NED I VEKT: Sissel Eide la om livsstilen i 2013. 50 kilo senere vet hun at enkle grep er det som fungerer best. Foto: Privat
NED I VEKT: Sissel Eide la om livsstilen i 2013. 50 kilo senere vet hun at enkle grep er det som fungerer best. Foto: PrivatVis mer

Overvekt

Ved første legebesøk turte ikke Sissel fortelle hva hun veide. Det er 50 kilo siden

Sissel har funnet nøkkelen til et varig, slankt liv. Hun spiser alt, men ikke alltid. Hørt det før?

Sissel Eide (49) går ikke opp trappene til tredje etasje, der hun bor i en koselig leilighet på Fjell i Drammen. Hun springer og spretter lettbent og uanstrengt opp. Trening og hverdagsmosjon er blitt en viktig del av livet til den spreke 49 åringen. Sissel har gjort enkle grep for å nå sitt vektmål. Men likevel er det enkle ofte det vanskeligste for mange som prøver å gå ned i vekt.

LES OGSÅ: Så sakte bør du gå ned i vekt

Sommerferiebilder ble en vekker

- Jeg var ikke klar over hvor stor jeg hadde blitt, før jeg så bilder fra sommerferien 2013. Og jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne la det gå så langt. Jeg var i tillegg hoven i legger, lår og armer, og hadde store smerter, sier Sissel.

 

BESTEMTE SEG: Sissel Eide gikk ned hele 50 kilo på et år, ved å justere måltidsporsjonene og økte aktivitetsnivået betraktelig. Foto: Privat
BESTEMTE SEG: Sissel Eide gikk ned hele 50 kilo på et år, ved å justere måltidsporsjonene og økte aktivitetsnivået betraktelig. Foto: Privat Vis mer

– Ryggen protesterte også, og når bekkenet i tillegg låste seg, kunne jeg nesten ikke gå. Det var til å grine av, forteller Sissel til KK.no.

Sommeren 2013 veide Sissel 122 kilo, og hadde en BMI på 39,4, noe som anses som alvorlig fedme, og svært helseskadelig.

Etter å ha gått ned noen kilo, oppsøkte Sissel fastlegen, men hun nektet å la legen få vite hva hun veide.

Det tallet beholdt Sissel for seg selv, og styrtet ut av legekontoret etter å ha vært på vekten.

Så tok hun grep. Sissel meldte seg inn i en slankeklubb på nettet, og registrerte alt hun spiste. Først da hun hadde gått ned cirka ti kilo, ga hun legen en lapp der vekten ved første besøk var notert. 

De overdimensjonerte leggene, lårene og armene var et resultat av lipødem, en tilstand som trolig hadde ligget latent, men som ble utløst av Sissels overvekt.

LES OGSÅ: - Flere norske kvinner er sykelig overvektige

Lipiødem - en tilleggsbelasting

Overlege Randi Størdal Lund ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, forklarer at lipødem er fettansamling på legger, lår, rumpe og eventuelt armer, som ikke står i proposisjon til personens øvrige proposisjoner. Vi ser dette nesten bare hos kvinner, og det kan forekomme både hos slanke og overvektige.

EKSPERT: Randi Størdal Lund er overlege og ekspert på sykelig overvekt.  Foto: Presse
EKSPERT: Randi Størdal Lund er overlege og ekspert på sykelig overvekt. Foto: Presse Vis mer

– Vi vet ikke helt hva tilstanden kommer av, sier Størdal Lund.

– Trolig skyldes det en kombinasjon av genetisk tilbøyelighet og hormonelle forhold. Hos mange debuterer tilstanden i forbindelse med pubertet, svangerskap, overgangsalder eller overvekt. Det oppstår en perifer lekkasje og opphopning av fett og andre stoffer, som vanskelig lar seg drenere tilbake i sirkulasjonen og ut av kroppen.

Overlegen forteller at lipødem lett kan forveksles med fedme, men at det ikke kan slankes bort. Dette kan føre til mye frustrasjon, i tillegg er tilstanden ofte er smertefull. Dette kan gjøre trening vanskelig, og man kommer ofte inn i en ond sirkel.

– Dessverre finnes det få effektive behandlingstiltak for tilstanden, sier hun.

– Enkelte fysioterapeuter har spesialkompetanse, og kan tilby kompresjonsbehandling. Denne har som siktemål i størst mulig grad å lindre smertene, og å forebygge videre utvikling, forklarer overlegen.

LES OGSÅ: Disse treningssmertene bør du ikke ignorere

Kartla kostholdet 

– Da jeg begynte å registrere maten, og fant ut hvor mange kalorier de ulike matvarene inneholder, skjønte jeg fort at jeg spiste for store porsjoner av det meste. Og at ost var den største synderen, sier Sissel.

– Jeg startet på cirka 1600 kalorier per dag, og reduserte til cirka 1400 etter hvert som jeg gikk ned, forteller hun og understreker at hun har spist helt vanlig mat hele tiden, bare justert mengden.

– Jeg er for eksempel veldig glad i brød, og kommer aldri til å kutte det ut. Det gjelder bare å begrense seg, sier Sissel, som ikke lenger veier maten, bortsett fra nettopp brødskivene. De skal ikke veie mer enn 30 gram per hver.

Ifølge Sissel ligger dagsinntaket hennes nå på rundt 1400 kalorier. Frokosten består stort sett av et par tynne brødskiver med kaviar og egg, og en med leverpostei. Til lunsj spiser hun en brødskive, og legger til en frukt til mellommåltid, før hun spiser en middag bestående av magert kjøtt, masse grønnsaker og gjerne litt kålrotstappe. En frukt til kvelds er også på menyen, i tillegg til rikelig med drikke gjennom dagen - hovedsakelig vann.  

Sissel har en voksen datter, samboer og en bonussønn på ti år. Hun synes det er viktig at bonussønnen og faren hans skal få spise det de vil, og det er ikke sånn at hjemmet er klinisk renset for fristelser. Selv understreker hun at når hun hadde bestemt seg for å gå ned i vekt var hun veldig motivert - og fokusert.

– Jeg falt for eksempel ikke for fristelsen og snokte masse i skapene. Jeg har en enormt sterk viljestyrke, og da jeg først bestemte meg for å gå ned i vekt, var det ikke noe som kunne hindre meg, sier Sissel.

LES OGSÅ: Mistet motivasjonen for vektnedgang? 

Mye sitter i hodet

Forsker og helsepedagog PhD Hege Gade har doktorgrad i psykologi. Hun har siden 2008 jobbet med overvektige på Sykehuset i Vestfold.

HEGE GADE: Forsker på sykelig overvekt og har skrevet bøker om emnet. Foto: Privat
HEGE GADE: Forsker på sykelig overvekt og har skrevet bøker om emnet. Foto: Privat Vis mer

– Personer med overvekt er like forskjellige som andre personer. Både personlighetstrekk og forhistorie kan ha betydning, sier Gade til KK.no.

Gade poengterer det vi alle innerst inne vet: Alle går ned i vekt når de inntar færre kalorier enn de forbrenner. De som hevder noe annet, er useriøse.

Det betyr imidlertid ikke at det kun finnes en måte å gå ned i vekt på, tvert imot. Her må hver og en, gjerne i samarbeid med fagpersoner, finne den metoden som funker best for dem.

– Noen klarer ikke å spise litt av alt, og har det bedre med selvpålagt totalforbud mot enkelte matvarer. Dette gjelder spesielt de som er mest impulsstyrte, sier psykologen.

– Har man derimot en knallsterk viljestyrke, klarer man trolig å begrense seg, selv om man spiser de samme matvarene som før. Det viktigste er å gjennomføre en livsstilsendring som man kan leve med også etter at slankekuren er over. Ellers ender man lett som en jojo-slanker, noe som er uheldig både for fysisk og psykisk helse, understreker psykologen.

LES OGSÅ: Derfor fungerer det ikke å sulte seg ned i vekt

Hektet på trening

– Jeg jogget da jeg var på mitt største også. Men å løpe ti kilometer når man veier over 120 kilo, er helt forferdelig. Dit skal jeg aldri igjen, slår treningsentusiasten fast.

Selv mener hun at hun i dag er blitt avhengig av å trene. Hun går stavgang, løper og trener litt styrke. Hun trener både i gruppe og alene, og benytter enhver anledning til fysisk aktivitet. (Psst: - Byttet ut medisinene med trening!)

– Hvis jeg ikke får trent fem dager i uken, kan jeg bli ganske muggen, og ikke så hyggelig å være i hus med, ler Sissel.

– For meg er trening helt nødvendig.

Sissel forteller også at hun holder ryggplagene i sjakk ved å trene mye i bakker. Hun veksler på løypene hun løper, noen går i skogen, andre på asfalt. Hun deltar også på et løpekurs, slik at hun skal være sikker på å bruke en løpeteknikk, som ikke gir skader.

– Dessuten er jeg med på Drammenskarusellen, og det er gøy. Dette er et lavterskeltilbud, der alle kan være med på løp, med eller uten tid, ti ganger i året. Man kan gå, jogge eller løpe. Og sta som jeg er, konkurrerer jeg mot meg selv hver gang, sier hun og smiler.

LES OGSÅ: Så mye kan du øke forbrenningen med styrketrening

Målvekten er nådd

Sissel forteller at hun brukte klær som motivasjon for livsstilsendringen.

– Jeg kjøpte meg stadig bukser i en størrelse mindre enn de som passet. For meg var det en super motivasjon, og jeg jublet hver gang jeg kom inn i en ny bukse.

Sissel roser også samboeren, som har støttet henne hele veien. Det er lettere å gjennomføre store endringer med god støtte på hjemmebane. I dag er hun normalvektig og sprekere enn noensinne. Hun har også trappet ned på behandlinger hos fysioterapeut og kiropraktor, rett og slett fordi kroppen har det mye bedre, etter å ha kvittet seg med 50 kilo overvekt.

– Jeg sliter fremdeles litt med lipødem i leggene, men er mye bedre enn før. Jeg har blitt kvitt det i lår og armer, og opplever også at rygg og bekken mindre kranglete, sier Sissel.

Fordelene ved å ha gått ned i vekt er altså så overveldende og så mange at Sissel er toppmotivert for å vedlikeholde de gode resultatene.

– Jeg skal aldri bli tykk igjen, sier hun. Og mener det.

Og selv om Sissel har nådd målvekten, er hun fortsatt påpasselig med hva hun spiser. Hun er klar over at det er nødvendig for å opprettholde det hun har jobbet så hardt for å oppnå.

– Jeg fortsetter med det samme kostholdet, og trives med det, sier Sissel.

I tillegg til de sunne vanene har hun et annet fast ritual - som opprettholdes like strengt.

– Hver fredag unner jeg meg 20 biter smågodt. Dette er noe jeg ser frem til hele uken, sier Sissel og legger til at hun også skeier ut med en kopp kakao eller en saftis en gang i mellom også.

– Det er mange som sier at det er vanskeligere å holde idealvekten, enn å gå ned i vekt. Men jeg har funnet ut hva som funker for meg, og bruker de verktøyene jeg har. Derfor er jeg sikker på at jeg skal klare å holde vekten også framover, slår den spreke 49-åringen fast.

LES OGSÅ: Suzy håpet på en quickfix. Så skjønte hun at det ikke funket

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: