Kanel:

Vet du forskjellen på ekte og «uekte» kanel?

Kanelglasset du kjøper i butikken er som oftest ikke ekte kanel.

KANEL: Det er én kanelsort som regnes som ekte kanel, men det som oftest ikke den vi finner i nærbutikken. FOTO: NTB
KANEL: Det er én kanelsort som regnes som ekte kanel, men det som oftest ikke den vi finner i nærbutikken. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Kanel er et «must» for mange nå i jula. Hva er vel julegrøten uten et dryss kanel på toppen?

Men visste du at ekte kanel er lite utbredt?

Krydderet, som skrapes av barken på trær, finnes i flere sorter. Men det er bare én av dem som faktisk kan kalles for ekte kanel.

Når du kjøper et glass med kanel i butikken, er sannsynligheten stor for at du har kjøpt «uekte» kanel - rett og slett en billigvariant av den «ekte varen».

Hva er egentlig forskjellen på de ulike kanel-typene, og spiller det noen rolle hvilken vi velger?

Ceylonkanel og cassiakanel

– Kanel er en storfavoritt blant kryddere, og kanskje spesielt nå rundt juletider, sier Karoline Steenbuch Lied til KK.

Hun er fagansvarlig for kosthold og ernæring i Roede.

Steenbuch Lied forklarer at det finnes forskjellige typer kanel i Norge. Men det er altså én type som kalles for «ekte kanel» - og som blant annet selges i helsekostbutikker: Ceylon-kanel.

– Ceylon regnes som den beste, den mest smaksrike - og den dyreste fordi den kun produseres i Sri Lanka.

Kanel som vi kjøper i dagligvarebutikken er av det andre slaget, og omtales som «vanlig kanel»: Cassia-kanel.

KANELSTANG: Du kan se forskjellen på ekte og vanlig kanel ved å se på kanelstangen. FOTO: NTB
KANELSTANG: Du kan se forskjellen på ekte og vanlig kanel ved å se på kanelstangen. FOTO: NTB Vis mer

Dette er forskjellen på ekte og vanlig kanel

Så, hva er egentlig forskjellen på disse to?

Ceylon og cassia er begge laget av bark, men fra to vidt forskjellige trær, ifølge Elin Vatnar Nilsen, som driver krem.no.

Ved å sammenligne hele kanelstenger er det lett å se forskjell: Den ekte er rullet sammen av tynn bark mens cassia er tykk og grov. Mens cassia har en rund og søt smak, har ekte kanel et hint av sitrus og er mer konsentrert i smaken.

Du kan lese på kanelglasset for å finne ut av hvilken kaneltype du kjøper. Det vil som regel stå hvilket tre kanelen kommer fra. Står det cassiatreet, vet du altså at det er snakk om «vanlig» kanel.

Anne Marie Skjølsvik, som er klinisk ernæringsfysiolog i TINE, forklarer at det før var mest vanlig å bruke ceylonkanel, men i dag er det byttet over til cassiakanel.

– Cassiakanelen smaker mer bittert og har en mørkere farge.

Spiller det noen rolle hvilken vi velger?

Vanlig kanel er ofte lettere tilgjengelig for oss. Den finner du altså i krydderhyllen i matbutikken, og om du synes den smaker godt på julegrøten, er det selvfølgelig bare å fortsette å kjøpe denne typen. Cassiakanel er jo tross alt kaneltypen de fleste av oss kjenner som kanel i dag.

Men om du vil ha en litt mer smaksrik opplevelse kan du gå for ekte kanel.

– Om man ønsker å ta turen til helsekostbutikk og bruke litt mer penger, kan man prøve den ekte varianten, sier Steenbuch Lied.

– Hva med bakst, er det én av typene som er best å bruke?

– Ved bakst tenker jeg at man kan bruke akkurat hvilken kanel man ønsker.

VÆR OBS PÅ INNTAKET: Kanel inneholder kumarin, som kan gi leverskade ved for høyt inntak. FOTO: NTB
VÆR OBS PÅ INNTAKET: Kanel inneholder kumarin, som kan gi leverskade ved for høyt inntak. FOTO: NTB Vis mer

Kan gi leverskade - men alt med måte

Generelt er det greit å være litt obs på inntaket av kanel - spesielt hvis du spiser det ofte.

Felles for alle kaneltyper er at de inneholder stoffet kumarin - som blant annet gir kanel den karakteristiske smaken og lukten.

– Kumarin finnes naturlig i kanel, og kan gi leverskade ved for høyt inntak. Cassiakanel inneholder mer kumarin enn ceylon, som betyr at man kan spise mer av ceylon før man overstiger det daglige anbefalte inntaket, forteller Steenbuch Lied.

For noen år siden anbefalte Mattilsynet at de som har et jevnt høyt forbruk av kanel bør begrense inntaket sitt - for eksempel de som spiser mye grøt med kanel på, tar kanelbasert kosttilskudd eller drikker kanelbasert te.

Spesielt utsatt er små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te, uttalte Mattilsynet. Konsum av andre matvarer med kanel, som for eksempel pepperkaker og kanelboller, ser imidlertid ikke ut til å gi grunn til bekymring selv i perioder hvor disse spises oftere.

Skjølsvik råder alle til å passe på hvor mye kanel de strør på grøten:

– Selv om du bør passe på hvor mye du strør på er det viktig å huske at det er det gjennomsnittlige inntaket over tid som er viktig! Er du glad i mye kanel på julegrøten, og det blir en del pepperkaker og kanelboller nå i desember er det ikke dermed sagt at du lever farlig.

– Om du overskrider maks anbefalt dose en dag, eller i løpet av en uke, utgjør det ingen stor helsefare dersom du har et lavt inntak ellers. Det er hvor mye du i snitt får i deg over tid som har betydning.

Steenbuch Lied avslutter med en god pekepinn til alle som har risengrynsgrøt med smør, sukker og kanel som tradisjon i jula:

– Det totale tolerable daglige inntaket for antall gram på grøten for voksne er 1,4 gram. En teskje kanel veier cirka 2,7 gram.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer