Jeg savner deg hver dag, mamma. Tenk at jeg aldri igjen kan fortelle deg om det jeg opplever, føler og tenker. Tenk at jeg aldri skal få høre at «Ja, det der har du etter meg, Miranda» Vi to kunne jo snakke sammen om alt. Det er smertefullt hver eneste dag».
Miranda Annania Hellum (25) fra Tønsberg var bare 15 år da mammaen hennes plutselig tok sitt eget liv. Det kom som et stort sjokk, for mammaen var den eneste voksenpersonen hun hadde i livet sitt.
- Mamma var mye syk de siste årene hun levde, og hun var i en bilulykke noen år tidligere som gjorde livet vanskelig for henne. Jeg visste at alt ikke var bra, men jeg hadde aldri trodd at hun ville forlate meg slik, sier Miranda ærlig til KK.
Lenge følte hun at mammaen påførte henne smerte ved sin måte å forlate verden på, uten å tenke over konsekvensene.
- Nå som voksen forstår jeg at hun ikke tenkte slik i den smertefulle situasjonen hun var i, sier hun.
Hver morgen sender Eik (5) og mamma slengkyss til pappa oppe i himmelen
«Vi får ikke liv i mamma»
- Jeg var 15 år og på vei til skolen en vanlig torsdag morgen da broren min ringte og sa «Vi får ikke liv i mamma, jeg vet ikke hva som har skjedd!», forteller hun.
Mammaen hadde jo vært mye på sykehuset tidligere, så Miranda tenkte med en gang at det kom til å gå fint.
Da hun kom til sykehuset var moren bevisstløs og i respirator.
- Jeg var der sammen med henne hele dagen, snakket til henne, strøk henne over håret og passet på henne. Det var en umenneskelig vond opplevelse for en 15-åring som bare ville være sammen med mammaen sin, sier hun.
Nøyaktig klokken 20:45 den samme torsdagskvelden trakk moren pusten for siste gang.
«Jeg har ingen far, jeg har ingen andre, hva gjør jeg nå?», tenkte Miranda.
- Legene sa at hun hadde tatt en overdose. Jeg tenkte med en gang at det måtte ha vært et uhell, men nå vet jeg at hun gjorde det med vilje, sier hun.
Da Mari ble utbrent for andre gang, skjønte hun endelig hvorfor
«Unnskyld, mamma»
- Jeg hadde aldri sett et dødt menneske før, og det var så ubeskrivelig vondt. Jeg sa «unnskyld, mamma» om igjen og om igjen, fordi jeg følte det var min feil. Jeg følte at jeg hadde tatt livet av det eneste som var trygt i livet mitt. Mamma betydde alt for meg, sier hun.
Miranda hadde ingen andre slektninger som kunne ta vare på henne, så den kvelden kom barnevernet på sykehuset. Miranda ble kjørt til en barnevernsinstitusjon og der ble hun boende helt til hun var 20 år og flyttet for seg selv.
- I dag vet jeg at mamma hadde det vanskelig og at ingenting av dette var min feil, men jeg har likevel bebreidet meg selv mye. Mamma visste nok ikke hvor store konsekvenser det ville få for meg, sier Miranda.
Madeleine (26) har kronisk migrene: - Den kom «over natta»
- Spør andre om hvordan de har det
I dag bor Miranda alene, jobber som personlig assistent og drømmer om å studere medisin. Hun har en stor omsorg for mennesker rundt seg og mener det er viktig å snakke om det som er vanskelig.
- Jeg håper historien min kan hjelpe andre som opplever sorg. Jeg vil savne mamma resten av livet, men det er likevel mulig å få det fint. Jeg har gode venner rundt meg og et godt liv, sier hun.
Mirandas beste tips er å være et medmenneske og vise omsorg for andre.
- Spør andre om hvordan de har det. Ofte kan du hjelpe mye bare ved å lytte og vise at du bryr deg. Mange lider i stillhet, sier hun.
Deler «oppskriften»: Slik ble Charlotte (30) frisk fra sosial angst
Finnes mange måter å sørge på
- Først og fremst er det viktig å påpeke at det finnes ingen fasit på hvordan du skal reagere hvis du opplever å miste noen du er glad i. Sorg er individuelt og kan komme til uttrykk på mange forskjellige vis avhengig av personen som opplever det.
Det sier Ida Rolfsnes, som er psykolog i Kry.no, til KK.
Derfor er det mest nærliggende å si at det finnes like mange uttrykksformer av sorg som det finnes mennesker i verden. Det viktigste er å tillate deg selv å føle det du føler, selv om du trodde du ville reagere annerledes.
Vanligvis snakker man om fire faser av sorg:
1. Den første fasen kalles sjokkfasen hvor man forsøker å forstå hva som har skjedd.
2. Etter denne kommer ofte en reaksjonsfase der gråt, tristhet, protest (“det er ikke sant”) eller sinne opptrer.
3. Neste fase kalles bearbeidelsesfase. Her blir reaksjoner satt i perspektiv og det begynner å gå opp for en at vedkommende er død.
4. I den siste fasen, nyorienteringsfasen, begynner livet å falle tilbake på plass igjen og en mestrer å se mer fremover.
- Det er viktig å understreke at man ikke nødvendigvis går gjennom alle disse fasene, og hvordan man opplever fasene er også individuelt. Det er også vanlig å gå frem og tilbake mellom dem, forklarer Rolfsnes.
Sliter du med å sove i varmen?
Ikke uvanlig med tilbakefall
- Hvor lenge er det vanlig å sørge etter et dødsfall?
- Kort sagt finnes det ingen fasit på hvor lenge en sorgprosess skal vare, men reaksjonene som følger blir normalt sett mindre over tid. Det finnes heller ingen rask måte å komme seg gjennom sorgen på. Sorgen forlanger å bli følt, og mange som sørger rådes til å akseptere at de ikke kan kontrollere sorgprosessen. Det er ikke uvanlig å ha tilbakefall underveis, forklarer psykologen.
Dersom sorgen ikke går over og medfører betydelig helseproblemer og svekket fungering i det daglige, kan det hende at personen har utviklet det vi kaller forlenget sorgforstyrrelse, også kalt komplisert sorgforstyrrelse.
- Selv om man kan kjenne på sorgen i perioder mange år etter dødsfallet, er det i tillegg til varighet av symptomene også intensiteten av plagene og graden av funksjonstap som avgjør hvorvidt det er snakk om patologisk sorg, forklarer Rolfsnes.
Benedichte skulle slanke seg på tv. Men snart kom hun seg ikke ut av senga lenger
Finn din beste form i 30-, 40- og 50-årene
