Søvn

Vi har seks ulike søvntyper - hvilken er du?

Noen føler seg uthvilte helt fra de står opp til de går og legger seg, mens andre sliter med å holde øynene åpne utover dagen.

SØVN: I tillegg til «morgenfugler» og «nattedyr», er «ettermiddagere» og «powernappere» også svært vanlige søvntyper. FOTO: NTB Scanpix
SØVN: I tillegg til «morgenfugler» og «nattedyr», er «ettermiddagere» og «powernappere» også svært vanlige søvntyper. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Søvn kan virke som en finurlig greie man aldri blir helt klok på. Ok, så er det individuelt og noen trenger mer søvn enn andre - men i tillegg så trenger kvinner mer søvn enn menn, desto eldre man blir, jo mindre søvn trenger man og stress henger tett sammen med søvnkvaliteten vår.

Det er med andre ord mye som skal klaffe for at man skal føle seg hundre prosent uthvilt, og man kategoriserer ofte folk etter å være enten «morgenfugler» eller «nattedyr» - noen legger seg tidlig og står opp før fuglene fiser, mens andre foretrekker å sitte oppe til de sene nattetimer og sove seg gjennom morgengryen.

Men ifølge Arcady Putilov, ekspert på søvn og biomedisin, deler man søvntypene inn i langt mer enn to typer. Vi er faktisk oppe i hele seks kategorier. Putilov har nemlig intervjuet over 1300 personer om søvn, og et stort antall av disse faller utenom de to typiske kategoriene vi vanligvis snakker om.

Søvntyper

Studien Putilov har gjort ble publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences, og forskerne som har vært med på denne undersøkelsen har blant annet lagt til «ettermiddagere» og «powernappere» som svært vanlige søvntyper. Folk som stort sett er trøtte hele dagen og hele natten fikk også egen kategori.

Under ser du forskernes seks søvntyper. Kanskje kjenner du deg igjen i én (eller flere) av dem?

1. Morgenfuglen

Du er mest effektiv mellom klokken 09.00 og 11.00 på dagen, og blir trøttere og trøttere desto senere på dagen det blir. På kveldstid er du den trøtteste av alle de seks søvntypene.

2. Ettermiddageren

Du er på topp mellom klokken 11.00 og 17.00, men kan føle deg trøtt både på morgenen og på kvelden.

3. Powernapperen

Du våkner til alarmen tidlig på morgenen, og holder en god energi frem til rundt klokken 11.00. Du er litt sliten tidlig på ettermiddagen, tar en kort lur rundt klokken 15.00-16.00 og er oppe på en ny topp som holder deg våken til leggetid igjen klokken 23.00.

4. Nattdyret

Tidlige morgener føles smertefulle, og du våkner ikke ordentlig opp før klokken er rundt 10.00 på formiddagen. Utover dagen blir du mer og mer våken, og på kvelden er du full av energi!

5. Sjømannen

Du er hundre prosent våken fra det øyeblikket du står opp til du går og legger deg.

6. The Woodcock

Du føler deg konstant søvnig.

NATTEDYR: For det typiske nattedyret kan tidlige morgener føles smertefulle, og man våkner ikke ordentlig opp før klokken er rundt 10.00 på formiddagen. FOTO: NTB Scanpix
NATTEDYR: For det typiske nattedyret kan tidlige morgener føles smertefulle, og man våkner ikke ordentlig opp før klokken er rundt 10.00 på formiddagen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Å hoppe over søvn

Å hoppe over en natts søvn er nok ikke farlig en veldig sjelden gang, men lite søvn over tid kan ha store konsekvenser for helsa.

- Skift og særlig nattarbeid er forbundet med forstyrret søvn. De som jobber natt vil typisk få betydelig kortere søvn på dagtid etter nattevakten, sammenliknet med nattesøvn. På lang sikt er nattarbeid dessverre forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom, metabolske forstyrrelser som vektøkning og diabetes, gastrointestinale lidelser som mage- og tolvfingertarmsår og økt risiko for brystkreft hos kvinner.

Det har søvnforsker og professor ved UiB, Ståle Pallesen, tidligere sagt til KK.

Å døgne, det vil si å hoppe over en natts søvn og dermed gå våken i minst 24 timer, vil selvsagt gjøre deg og hjernen søvnig dagen derpå, og det vil kunne merkes på flere måter.

- I atferd betyr dette at reaksjonstiden øker litt. I forhold til arbeid så vil dette bety at man klarer å gjøre oppgaver der en selv styrer tempoet uten mye ekstra feil, men at det går litt saktere enn når man er uthvilt.

På oppgaver der du ikke styrer tiden selv, maskinstyrte oppgaver, øker risikoen for feil. For eksempel vil du kunne overse ting du ellers ville registrert.

Ikke farlig

Ifølge Håvard Kallestad, psykologspesialist og søvnforsker ved NTNU, er man etter at man har døgnet i en tilstand lik som du er over promillegrensen.

- Reaksjonsevnen din vil være redusert og være på linje med rundt 0,7 i promille, forteller han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer