MIDJEMÅL: Midjemålet betyr mye mer enn utseendet ditt og hvordan klærne dine sitter fordi det handler om helsen din, men hvor opptatt skal vi egentlig være av det? FOTO: NTB Scanpix
MIDJEMÅL: Midjemålet betyr mye mer enn utseendet ditt og hvordan klærne dine sitter fordi det handler om helsen din, men hvor opptatt skal vi egentlig være av det? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Midjemål:

Vi trodde vi var «ferdige» med å måle midjen, til vi leste sommersaken i The New York Times

Helsespaltisten i New York oppfordrer oss til å finne frem målebandet, men norske eksperter er uenige ...

Publisert

Ifølge Jane Brody, helsespaltist i The New York Times, så bør du gjøre én ting for helsen din i dag, nemlig å måle midjen din, fremfor å bry deg om hvorvidt du har «love handles» (kjærlighetshåndtak) i sidene.

Midjemålet betyr mye mer enn utseendet ditt og hvordan klærne dine sitter fordi det handler om helsen din, skriver hun i sommer, og sikter altså til bukfettet.

Videre lister hun opp studier som viser til koblinger mellom bukfett og hjerte- og karsykdom, demens, diabetes type 2, postmenopausal brystkreft, tykktarmskreft og tidlig død (selv om sistnevnte ikke er en diagnose, men henger sammen med hjerteinfarkt og kreft).

LES OGSÅ: 200 000 kan ha diabetes type 2 uten å vite det

Et gunstig redskap for noen

Norske eksperter forteller at når vi snakker om bukfedme så handler det om at du har et visst antall centimeter over navlen, og hvorvidt det er et tegn på at fett avleirer seg i andre organer enn bare i fettvevet, og dermed øker risikoen for blant annet diabetes og hjerte - og karsykdom.

Men vi skal ikke bli for opphengt i midjemålet!

- Den amerikanske helsejournalisten har et poeng, men: i utgangspunktet så går du ikke rundt og bruker målebånd på magen. Hvem gjør det? Vi gjør det som en del av en helseundersøkelse, sier Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, ved Seksjon for preventiv kardiologi, Oslo Universitetssykehus.

Hun forteller at i forbindelse med vektøkning så er det for eksempel noen som har fått et anstrengt forhold til vekt og heller vil bruke midjemål som et redskap eller et verktøy for å holde litt kontroll. Det er absolutt en mulighet.

- Hvis du skal bruke verktøy for å holde kontroll, så ja, se på størrelser på klærne og følg med på beltespenne og vei deg hvis du kan bruke det som et gunstig verktøy. Hvis du vet at du har kost deg litt mer eller vært lite aktiv og gjør noen endringer, så kan du måle enten midje eller veie deg for å se at du kommer tilbake der du var, sier hun.

- Du skal ikke bli for overopphengt i dette med midjeomkrets, sier Haakon E. Meyer, overlege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor ved Universitetet i Oslo.
- Du skal ikke bli for overopphengt i dette med midjeomkrets, sier Haakon E. Meyer, overlege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor ved Universitetet i Oslo. Vis mer

Her er det også viktig å understreke at de som har en veldig stor overvekt vil ha et økt midjemål uansett, men det er også noen som har en økt risiko for bukfedme ved en liten grad av overvekt. Dette kan ha med arv å gjøre, men det kan også ha med etnisitet å gjøre.

- Midje-hofte-ratioen er kanskje minst like viktig å kommunisere til folk, det vil si forholdet mellom midjeomkrets og hofteomkrets. Hvis ikke kan man henge seg opp i de «inches» helsejournalisten snakker om. Hvis en tar hofteomkretsen i tillegg så tar en ut litt den effekten av å være stor generelt sett, sier Haakon E. Meyer, overlege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor ved Universitetet i Oslo.

- Så du skal ikke bli overopphengt i dette, men hvis du vet at du ikke har hatt en optimal livsstil en tid og har blitt mye større rundt magen, da er det noe annet enn at «jeg har et ok kosthold og har litt høy bukomkrets». Det er den første gruppen som har et potensial for å gjøre en livsstilsendring, fordi de har fått en økt bukomkrets, sier Meyer.

LES OGSÅ: Bernadette gikk ned 30 kilo på 30 uker

Målene diskuteres

For mål og mål, alle disse grensene er satt på gruppenivå, så når man snakker om det på individnivå så blir det litt annerledes.

- Dette med målene diskuteres, men det er ikke noe opplagt svar at midjemålet i seg selv er best. En person som er stor i kroppsbygning kan dessuten ha en relativt høy midjeomkrets, men likevel ha en mye høyere hofteomkrets, understreker Meyer.

Hvis du har over 88 centimeter i midjeomkrets som kvinne (og 102 som mann) så er det likevel grensen for bukfedme. For å finne denne omkretsen så måler du det området med minst omkrets, midt mellom nedre ribbe og hoftekammen.

- Siden folk er så forskjellige, så er alternativet å også måle over baken hvor du er bredest og måle hofteomkretsen. Så skal helst forholdet mellom midjomkretsen og hofteomkretsen være lav og ikke høy, sier Meyer.

Hvis du tar midjeomkretsen og deler på hofteomkretsen får du en såkalt ratio. Hvis din ratio er over 0,85 som kvinne (og 0,90 som mann) så har du bukfedme.

- Hvis du er brei over rumpa, for å si det litt folkelig, så er det gunstig. Hvis du som kvinne har like stor omkrets rundt magen som hoftene, så har du bukfedme, sier han.

LES OGSÅ: Sju råd for deg som vil redusere magefettet

MIDJEMÅL: Skal, skal ikke? Det er ikke nødvendig å måle seg, og man skal ikke henge seg for mye opp i det. FOTO: NTB scanpix
MIDJEMÅL: Skal, skal ikke? Det er ikke nødvendig å måle seg, og man skal ikke henge seg for mye opp i det. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Handler om kosthold og fysisk aktivitet

For kvinner så handler dette om å få inn et normalt forhold til spising og aktivitet slik at vi slipper for mange skippertak og ekstreme varianter. Noen trenger dette i perioder, for komme ned noen kilo eller ta et tak, men da kan det være greit å få hjelp. Det er ikke sånn at alle superdiettene som fungerer for den enkelte skal være malen for de aller, aller fleste.

- Det vi vet er at noen studier viser en sammenheng mellom et veldig høyt inntak av sukker og bukfedme. Da snakker jeg om tilsatt sukker som i godteri og brus. Jeg snakker ikke om sukker i frukt, sier Svendsen.

Med fysisk aktivitet og med et kosthold som er basert på akkurat de matvarene som er anbefalt i alle sammenhenger, det er er det som er rettesnoren.

- Alle tar utgangspunkt i der de er! For hvis det har vært lengre perioder med ekstra vin, is eller sjokolade eller litt ekstra mat til middag, så kan det være lurt å ta tak i dette. Det handler om å gjøre små justeringer i det som er det daglige og ta noen gode valg hver dag, sier Svendsen.

- Når den amerikanske journalisten er opptatt av helseriskoen og ikke det kosmetiske, da må vi se på sykdommene, og forebygge disse, og da er det de "trauste" rådene som fysisk aktivitet og et balansert, sunt kosthold som er viktig. Så det er ikke noen spesialkost for bare å gjøre noe med bukfedmen, sier Meyer.

Men så er det også viktig å si at på en leserskala så har du de som er ganske opptatt av fysisk aktivitet og kommer ganske godt ut av det, og de som ikke trener og spiser nokså usunt.

- Helsegevinsten er nok størst om vi får de som er skikkelig inaktive til å bli rimelig aktive og de som ikke spiser et gunstig kosthold til å få seg et okey kosthold. Jeg er mest opptatt av å få flyttet de som i utgangspunktet scorer dårlig, sier han.

LES OGSÅ: Livsstilen din påvirker mer enn du tror

LES OGSÅ: Sliter du med å bli kvitt magefettet?

Kostråd fra Helsedirektoratet:

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

4. Spis grove kornprodukter hver dag.

5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør

9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

11. Velg vann som tørstedrikk.

12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Du kan lese mer om kostrådene, samt anbefalingene for fysisk aktivitet på helsedirektoratet.no.

LES OGSÅ: Vanskelig å spise sunt? Her er de enkleste kostholdsrådene du kan følge

LES OGSÅ: Gla'nyhet til deg som sitter mye på rumpa: en times lett mosjon kan eliminere den negative helseeffekten.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer