Vibeke Christensen har de siste årene slitt en del med helsa. Det hele begynte da hun for en tid tilbake leide en leilighet. Bare et par måneder etter at hun flyttet inn, begynte hun å få mye hodepine og hoste.
– Det kriblet i halsen og den var liksom alltid småtett. Jeg hostet og harket hele tiden, noe som var veldig irriterende. I tillegg hadde jeg lite energi og var mye trøtt, forteller hun.
Vibeke oppsøker lege, som mener helseproblemene kan skyldes astma. Hun får derfor først utskrevet astmamedisin, uten at det fører til særlig bedring.
– Det ble faktisk bare verre og på ett år var jeg hos øre-nese-hals legene hele ni ganger. Til slutt ble det besluttet at de skulle operere slimhinnene i nesen, i håp om å bli kvitt slim og hoste. Men det hjalp heller ikke.
Linda flyttet til en ubebodd husmannsplass. Så dukket Benedicte opp
Mente hun hadde inneklimasykdom
Til slutt kommer Vibeke til en øre-nese-halsspesialist som begynner å stille spørsmål om hvordan hun har det hjemme. Han mistenker at helseplagene hennes kan skyldes det som kalles inneklimasykdom.
Ifølge Store medisinske leksikon er inneklimasykdom en samlebetegnelse på sykdommer som forårsakes av påvisbare forhold i innemiljøet, for eksempel allergier og infeksjoner.
Vibeke hadde på dette tidspunktet lenge visst at leiligheten hun bodde i hadde svært høy luftfuktighet.
– Jeg merket det ved at veggene var fuktige og jeg holdt derfor vinduene åpne hele tiden. En dag oppdaget jeg også svarte prikker i vinduskarmen som jeg forsøkte å vaske bort, men som bare kom fort tilbake.
– Jeg skjønte ganske raskt at det måtte dreie seg om svart muggsopp, så jeg googlet det og fant ut hvor farlig det faktisk var og hva jeg utsatte kroppen min for. Jeg kontaktet deretter huseier som skaffet en luftavfukter. Denne fylte seg opp med vann flere ganger om dagen, et tydelig tegn på at luftfuktigheten var ekstrem høy.
Svart muggsopp på veggen
Vibekes helseproblemer blir ikke bedre og hun bestemmer seg for å flytte.
Under flyttingen får hun seg et lite sjokk da hun oppdager at muggproblemet er enda mer omfattende enn hun først hadde trodd.
– Da jeg flyttet på møblene mine og så hvor ille det var, fikk jeg frysninger og ble helt fra meg. Den svarte muggsoppen hadde vokst opp bak nattbordet mitt og under sengen hvor jeg sov hver natt. Jeg forsøkte å vaske det bort med klor, men det kom bare tilbake.
– Det var også mugg på veggen bak og under sofaen, og i det ene stuehjørnet. Det så ut som om jeg hadde malt veggen svart, det var skikkelig ekkelt!
De første to årene etter at hun flyttet fra leiligheten slet Vibeke fortsatt med mye hoste og kløe i halsen.
– Nå er jeg nesten helt frisk, men jeg er fortsatt litt ekstra sensitiv i miljøer med dårlig inneklima. Jeg merker at jeg blir irritert i halsen og at det klør, noe som nok dessverre aldri kommer til å gå helt vekk. Etter denne opplevelsen er jeg ekstra obs på innemiljøet i leilighetene jeg leier, sier hun.
Høy luftfuktighet kan gi helseproblemer
Det er umulig å med sikkerhet si at muggsopp er årsaken til Vibekes helseproblemer.
Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet og professor i humantoksikologi ved Universitetet i Oslo, bekrefter imidlertid at man kan utvikle helseplager av å tilbringe tid i miljøer med fuktskader eller vekst av muggsopp.
– Symptomene er typiske luftveisplager, alt fra mild kløe og irritasjon i luftveier, øyne og nese, til slapphet og hodepine. Det kan også føre til mer alvorlige helseplager som astma og allergi eller forverring av disse, sier han.
– Men vi mangler en god forståelse av mekanismene som er involvert, så det er vanskelig å si noe helt sikkert om hvor raskt man kan få helseplager. Vi vet heller ikke sikkert hvor mye muggsopp som skal til for at man skal bli syk, eller om noen typer muggsopp er verre enn andre. Men vi får mye publikumshenvendelser og mange rapporterer om at de reagerer ganske raskt.
Helseplager knyttet til fukt og muggsopp er ofte et større problem på vinterstid, noe som blant annet skyldes at vi oppholder oss mer innendørs.
– Men hovedårsakene er nok at vi lufter mindre og at det er lettere å få fuktproblemer om vinteren. Når det er kaldt ute vil fuktigheten lettere kondensere på kalde overflater, noe som ofte skjer i dårlig isolerte hus, og dette gir grobunn for muggsoppvekst. Det vil dessuten alltid være noe fuktproduksjon i en bolig, med alt fra matlaging, dusjing og klestørk til avdamping fra planter, forklarer han.
Du vil ikke vite hva badeleken kan inneholde!
Ser barnevognen din slik ut?
Kan føre til allergi
Noen personer er ifølge Øvrevik også mer mottakelige for innemiljø-relaterte helseplager, som barn og de som allerede har astma- og allergisykdom.
– Hvis du allerede har utviklet allergi mot muggsopp kan du reagere ganske umiddelbart. Å utvikle sykdom kan nok ta lengre tid, og det avhenger antageligvis av mengde eksponering.
– For de fleste vil symptomene forsvinne idet man fjerner eksponeringen, noe vi ofte bruker som en indikator på at det nettopp er innemiljøet som forårsaker helseproblemet. Hvis du for eksempel har færre plager når du er på jobb eller på ferie, kan det være grunn til å tro at du reagerer på noe med inneklimaet ditt hjemme. Alvorlige helseplager fra inneklima er imidlertid relativt sjelden, og man skal være obs på at bekymringer for skadelig inneklima også kan gi helseplage på grunn av stressreaksjoner.
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor lenge helseplager forårsaket av mugg og fukt varer. Normalt forventer man at plagene vil opphøre om fukt og muggsoppskadene utbedres, slik at eksponeringen forsvinner, men ifølge Øvrevik kan de ikke utelukke at enkelte utvikler allergilignende reaksjoner som kan være permanente.
– Da vil man lettere kunne reagere på muggsopp senere. Muggsoppallergi er heldigvis mye sjeldnere enn for eksempel pollenallergi, sier Øvrevik.
– For de fleste vil fukt- og muggsoppskader i boligen kun medføre mildere helseplager, men dette kan være ubehagelig nok for dem det angår. På generelt grunnlag er rådet fra Folkehelseinstituttet at vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås, og at der dette påvises bør skadene utbedres så raskt som mulig.
Slik vet du om puta di må skiftes ut
Se etter typiske tegn på mugg og fukt
Kai Gustavsen er fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Han forteller at fukt og mugg er verstingene når det kommer til dårlig innemiljø, men at det finnes flere måter du kan oppdage det på.
– Kondens på vinduene er et typisk tegn, eller hvis gjester som kommer på besøk sier at det er en rar lukt i boligen. Om vi har bodd i en leilighet lenge, kjenner vi nemlig ikke alltid lukten selv. Et annet tegn er at man merker at sengetøy og andre tekstiler blir fuktige og tørker sent. Da må man påse at rommene har nok varme og at lufte- og ventilasjonsmuligheter brukes aktivt, sier han.
Dersom du oppdager fukt eller mugg i en leilighet som du leier, bør du ifølge Gustavsen umiddelbart ta det opp med utleier.
Han viser til flere henvendelser til inneklimarådgivningen der det har vært en sammenheng mellom fukt- og muggsopp i innemiljøet, og helseplager som hodepine, unormal trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne.
– Luftavfukter kan være et godt hjelpemiddel i en tidsbegrenset periode, i påvente av utbedring av årsakene. Men man må alltid finne årsaken til feilen, om det for eksempel skyldes mangelfull ventilasjon, at vinduene ikke kan åpnes og settes i luftestilling, at ytterveggventiler er tapetsert over, eller fukt som trenger inn fra grunnen.
– Når luftfuktigheten er høy er det viktig å ha litt avstand mellom vegg og inventar, spesielt bak skap eller sofaer. Hvis du ønsker å henge opp bilder på veggene, kan du for eksempel lime filtknotter bak slik at du får luftsirkulasjon bak bildene. Dette er tiltak som er spesielt viktig i eldre boliger der vegger ikke er så godt isolert, tipser han.
Dette bør du undersøke før du flytter inn
NAAFs rådgivningstjeneste får mange henvendelser fra personer som har blitt syke grunnet fukt og mugg i leilighetene de leier. Selv om en leilighet ved første øyekast ser pen ut, kan det nemlig skjule seg fukt og mugg.
Her er ti punkt som bør sjekkes før du flytter inn:
- Lukter det friskt i alle rom?
- Er det avtrekk i dusjområdet eller fra toalettet?
- Er det svarte prikker i tak eller på vegger i baderommet?
- Hvis fliser på vegg eller gulv, sjekk om disse er hele og sitter fast til underlaget
- Kan vinduene åpnes og brukes til lufting?
- Er det tegn etter kondens på vinduene? (Oppdages best i den kalde årstiden)
- Er det svarte prikker i vinduskarmer
- Er det avtrekksvifte på kjøkken som blåser luften ut
- Kan ventiler i yttervegg åpnes og lukkes?
- Ser du tegn til fukt- og muggsoppskade bak og under møbler og senger?
Kilde: NAAF.no, sjekkpunktene er utarbeidet sammen med SINTEF Community.
Lise skulle lage en ny middagsrett - forgiftet familien!
