– Jeg har egentlig alltid vært ei positiv, sosial og aktiv jente. Jeg har ikke hatt utfordringer med sosial angst eller noe slikt, og jeg har alltid vært i jobb, sier «Vilde» (29) til KK.

Hun fortsetter:

– Så kom alkoholen. Og den spiste meg opp innenfra. Det var uskyldig i starten og jeg drakk på gode følelser i sosiale sammenhenger. Men etter hvert ble alkoholen en flukt fra vonde følelser, og jeg drakk alene. Avhengigheten kom snikende, og det gjorde noe med hjernen min. Selv om fornuften sa at jeg måtte bremse ned, kom «avhengighetspersonligheten» og prikket meg på skulderen.

Etter sommerferien for to år siden begynte Vilde, som vil fortelle sin historie anonymt, å ta ordentlig tak i alkoholforbruket sitt.

Først og fremst for helsa, trening og sunnhet, minnes hun. Men da hun prøvde å drikke mindre, merket hun at problemet hadde vokst seg større enn hun hadde trodd.

Rebekka kuttet alkoholen: – Jeg føler meg fri på så mange måter

– Gledet meg til helgene

Vildes første møte med alkohol var likt som for mange av oss: Eksperimentering med vennegjengen i tenårene.

Gjennom videregående og i russetiden økte konsumet, og i studietiden drakk Vilde tre ganger i uka. Men det var alltid i sosiale sammenhenger, og «alle andre» drakk jo også like ofte.

– Spillkvelder, bursdager, arrangementer - alt var en unnskyldning til å drikke. Da gikk det jo fort en flaske vin, det var ikke å «ta et glass vin» til maten, liksom, sier Vilde, og fortsetter:

– Etter studietiden roet det seg noe ned, men jeg dro fortsatt ut hver lørdag. Da var jeg i full jobb, og jeg kan se nå hvordan det påvirket den mentale helsa mi å drikke én gang i uka. Jeg var mye nedstemt, hadde mye tankekjør, sov dårligere og hadde dårligere energi. Alt var litt tyngre, rett og slett.

Hverdagen ble litt grå, forteller Vilde. Gjennom hele uka gledet hun seg til helgen, da hun kunne være sosial og drikke.

– Alkohol gjør jo at man får et «instant» skifte i stemingsleie, og da følte jeg meg bra, sier hun.

På denne tiden kjente Vilde at alkoholinntaket kunne bli et større problem. Som så mange andre ville hun prøve seg på en hvit måned. Det var da hun skjønte hvor avhengig hun faktisk hadde blitt av følelsen alkoholen ga henne.

– Jeg visste ikke at jeg var avhengig før jeg prøvde å kutte det ut. Jeg hadde jo sagt til folk at jeg skulle ha en hvit måned, og selv om jeg bare hadde drukket i helgene og i det sosiale, så klarte jeg ikke å ha en hvit måned. Jeg «cravet» alkoholen. Og da begynte jeg drikke mer for meg selv.

1 av 4 nordmenn er bekymret for dette

– Jeg mistet meg selv

Vilde var nå i midten av 20-årene og hadde et stort alkoholforbruk som hun skjulte for dem rundt seg.

Og de negative effektene ble raskt verre. Hun var sliten, sov dårlig og hun begynte å kjenne på angst.

– Jeg sluttet helt å trene, og jeg er egentlig kjempeaktiv. Jeg mistet meg selv helt.

Skamfølelsen var enorm, minnes Vilde. Hun skjønte at hun trengte hjelp, men hun visste ikke hvem hun skulle kontakte eller hvem hun skulle nå ut til.

– Jeg snakket ikke med venner eller familie om alkoholen, og ingen merket det, heller. Det er så lett å kamuflere det - jeg drakk kanskje mindre i sosiale settinger, men så drakk jeg da jeg kom hjem, sier Vilde.

- Uten mamma hadde jeg ikke vært i live i dag

En vinterdag i 2022 dro Vilde til legevakta. Hun var så sliten at hun følte hun måtte be om hjelp - nå.

– Jeg ble sykemeldt og det startet med at jeg forsøkte å kutte ned på inntaket. Jeg fikk etter hvert terapi én gang i uka, men det holdt ikke for meg. Jeg skjønte ikke da at jeg ikke kunne drikke igjen - det var for stort å tenke det.

Vilde prøvde heller å kontrollere inntaket. Etter et par måneder uten alkohol, tenkte hun at hun nå kunne prøve å «drikke normalt» igjen.

– Det gikk bra to ganger, og så gikk det ikke bra. Da skjønte jeg at jeg måtte ha mer behandling for å holde meg helt unna, forteller Vilde.

I fjor fikk Vilde plass på døgnbehandling. Der er hun fremdeles. Dagene består av terapi, trening, utflukter, AA-møter og treff med venner og familie.

Siden slutten av fjoråret har Vilde vært edru - med unntak av én dag.

– Det har endret livet mitt. Det er som natt og dag, sier Vilde om behandlingen hun får.

En total selvransakelse

Vilde er varm i stemmen når hun snakker om hjelpen hun får på døgnbehandlingen.

– Behandlingen har vært en total selvransakelse, en reise for å finne «det indre jeg». Når man drikker så mye, så mister man så mye av seg selv. Det er en flukt fra vonde følelser, men uten de vonde følelsene kan man heller ikke føle på de ekte gode følelsene. Før jeg fikk behandling hadde jeg ikke virkelig kjent på vonde følelser og grått ordentlig - jeg hadde gått med en fasade - jeg var en typisk sånn «flink pike», men det er jo egentlig bare en maske.

Gjennom behandlingen har Vilde måtte forholde seg til følelsene hun etter hvert hadde brukt alkoholen til å dempe.

Men Vilde understreker også at alt egentlig lå til rette for at hun skulle ha en sunt og «normalt» liv. Hun beskriver en trygg oppvekst i en A4-familie der alt var tilrettelagt for at ting skulle gå bra. Alkoholens makt er imidlertid enorm når den først har fått taket på deg - det kan Vilde bekrefte.

– Jeg tror det handler om at jeg ikke visste bedre. Og at alkoholen sakte men sikkert tar over - det starter så uskyldig, men det snur så brått. Det skjedde fort - fra uskyldig helgedrikking til det eskalerte - det tok under et år. Og så satt jeg der og hadde tråkka skikkelig i salaten. Men jeg klarte å komme ut av det og søke hjelp før jeg mista alt.

Heidi ble alkoholisert etter slankeoperasjon

Vilde har valgt å være åpen om alkoholproblemet med de rundt seg.

– Hvordan har det vært?

– Jeg har bare blitt møtt med masse kjærlighet, omsorg og forståelse. Det har vært en stor styrke å ikke la den hemmeligheten vokse og gro, sier Vilde, som forteller at hun var redd for å bli dømt da hun ba om hjelp.

– At alle skulle tenke: «der har du Vilde, alkoholikeren, hun har ikke klart seg» og så videre. Men det er en styrke å være sårbar. Det var en frihet å endelig tørre å be om hjelp. Og det finnes masse god hjelp!

I dag har Vilde skjønt at for henne er ett glass for mye, og tusen glass er ikke nok.

– Når jeg først begynner å drikke, så trigger det noe i hjernen.

Derfor er det vanskelig for noen å bare ta én drink

Møtt mange unge som sliter med alkoholen

På sikt er planen til Vilde å komme tilbake i full jobb. Men først skal hun fullføre behandlingen og fortsette å fylle dagene med ting som gjør henne godt: Stå opp tidlig. Trene. Lære mer om seg selv. Møte likesinnede.

– For meg har det vært helt avgjørende å finne nettverk som er helt alkoholfritt. Det finnes så mange muligheter når man først åpner opp den døra, sier Vilde, som har truffet mange unge voksne som ønsker å være sosiale uten presset om alkohol.

– Har du møtt på flere unge voksne som har slitt med det samme som deg?

– Mange, sier Vilde.

Og nettopp dette er grunnen til at hun ønsker å fortelle sin historie. Til de som kommer etter henne - spesielt unge, sosiale «helgedrikkere» som ikke aner at alkoholkonsumet plutselig kan bli til noe veldig destruktivt.

– Jeg var kjempealkoholisert
og så ikke ut i måneskinn

– Basert på dine egne erfaringer, har du noen råd til de som kanskje lurer på om de drikker for mye?

– Vær bevisst, nysgjerrig og ærlig overfor deg selv. Test ut om du klarer å kutte ned, rett og slett. Og spør om hjelp.

For Vilde understreker at hun aldri har hatt det så bra som hun har det nå - nettopp fordi hun turte å be om hjelp den vinterdagen på legevakta.

– Jeg har lært å kjenne meg selv nytt. Jeg har funnet ut hva som er mine verdier. Jeg har klart å finne ut av: «hva ønsker jeg?» Totalt sett føler jeg meg sterkere, både fysisk og psykisk.

– Og jeg er aktiv igjen! Jeg går turer i marka og trener. Når du slutter å drikke - og det trenger bare være snakk om at du drikker én gang i uka, altså - da vil du kjenne alle de små gledene i hverdagen du kanskje tar for gitt. Jeg er lettere til sinns, jeg har mye mindre uro, jeg sover bedre og har ekstremt mye mer energi.

– Snakk om det!

Hvis du lurer på om alkoholen tar for stor plass i livet ditt, er det sannsynlig at det allerede er et problem, eller at det kan bli det. Det er Vildes erfaring.

Og hun understreker:

– Du trenger ikke være alkoholiker for å ville drikke mindre. Det kan være at du mister kontrollen når du drikker, at du går over egne grenser eller blir veldig fyllesyk. Men så kommer jo også skammen når man vil kutte ned på alkoholen - at folk sier: «er du alkoholiker, eller?».

Vilde håper det blir mer aksept for de som ønsker å redusere alkoholinntaket. Alle har sine egne grunner, alle har sin egen historie.

– Det er ikke sånn at alle trenger døgnbehandling. Men er du redd for at du drikker for mye, så ta opp telefonen, kontakt fastlegen, google AA, sier Vilde, og avslutter:

– Snakk om det med noen! Vær nysgjerrig og prøv å legge skammen til side - for livet har så mye mer å by på når du ikke er alene i en avhengighet eller en slik utfordring.

6 tegn på at du er i ferd med å utvikle et alkoholproblem

– Vanskelig å bryte nye alkoholvaner når ferien er over

En iskald pils på stranda, hvitvin til rekene og friske drinker med venninnegjengen på uteservering. Høres det ut som sommerferien du nettopp har lagt bak deg?

Hverdagen er tilbake for fullt, og kanskje du savner de late sommerdagene der det var «helt greit» å ta seg en drink midt på dagen? Kanskje ble det litt mye vin i ferieukene, og kanskje kjenner du på noen av de samme tankeprosessene som Vilde beskrev?

I så fall er du ikke alene. Vi nordmenn drikker mye i sommerferien, og flere kan kjenne på alkoholsug etter ferien.

Kommunikasjonssjef og fungerende generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til, Eli Marie Stavlund, påpeker at sommeren er en av salgstoppene på vinmonopolet.

– For mange av oss innebærer det å ha ferie å ha et mer avslappet forhold til alkohol. Terskelen for å drikke oftere og mer reduseres. Vi har mer fri, færre forpliktelser og flere anledninger hvor det frister eller virker naturlig med et glass, sier Stavlund til KK, og legger til:

– Det er supert at folk koser seg i sommerferien! Men det er viktig å huske at et økt alkoholforbruk kan ha uheldige konsekvenser. Både for seg selv, og for andre rundt.

Når hverdagen begynner igjen, er det mange som kan synes det er vanskelig å bryte med feriens alkoholvaner.

– Selv om de fleste nok vil klare å riste det av seg, kan det være krevende å gå fra en lang ferie hvor man bryter med rutiner og vaner, og har drukket hver dag i ukesvis – til å ikke skulle drikke i det hele tatt, forteller Stavlund, og understreker:

– For noen kan det mønsteret være vanskelig å bryte, og feriedrikkingen kan være begynnelsen på alkoholmisbruk.

– Det er flere enn vi tror som sliter med alkoholen

Bør du kutte alkoholen helt?

– Har dere noen råd til de som kanskje sitter igjen etter en ferie med høyt alkoholkonsum og lurer på om de skal kutte inntaket litt?

– Det kan være lurt å etablere hverdagsrutinene så snart ferien er over, som å legge deg og stå opp på faste tider. Dersom du vanligvis trener er det bare å hoppe i det selv om sommeren har vært lang. Hvis du kjenner at det er blitt litt for mye alkohol og du har vanskelig for å stoppe, bør du kutte alkoholen helt en periode for å få tilbake kontrollen.

Om du har vanskelig for å regulere inntaket etter ferien, anbefaler Av-og-til at du forteller at du sliter litt til noen du stoler på.

– Det er lettere hvis de rundt deg vet, så kan de også hjelpe deg med å gjøre hyggelige ting som ikke inkluderer alkohol, råder Stavlund.

Det er også lurt å tenke litt over inntaket før du eventuelt skal på en fest eller et middagsselskap der du vet det blir servert alkohol. Vil du drikke? I så fall, hvor mye?

– Det finnes mange gode, alkoholfrie alternativer, så sørg for å ha det lett tilgjengelig. Og drikk mye vann i løpet av kvelden.

– På slutten satt jeg i senga hele dagen og drakk

Kristina kuttet ut alkohol i ett år. Ble overrasket over effekten

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Derfor drikker fedre mer og oftere foran barna

Disse personene drikker mest