PLANTEBASERT KOSTHOLD: Å spise mer plantebasert mat kan ha enorm innvirkning på ditt eget liv og helse.  Foto: NTB scanpix
PLANTEBASERT KOSTHOLD: Å spise mer plantebasert mat kan ha enorm innvirkning på ditt eget liv og helse. Foto: NTB scanpix
Vaganer

- Vitenskapelig dokumentasjon viser at mat fra planteriket gir store helsefordeler

Det er en god grunn til at det er«trendy» å være vegetarianer. Det redder ikke bare dyreliv og miljøet, det kan ha enorm innvirkning på ditt eget liv.

I takt med at stadig flere velger å bli vegetarianere og veganere, øker kjøttinntaket til den gjennomsnittlige nordmann. Og om vi skal tenke langsiktig, er kjøttproduksjonen svært kritisk for planeten vår.

Hvorfor er det innafor å drepe dyr, kun for å spise «god mat», som vi absolutt ikke trenger? Et plantebasert kosthold er ikke bare bra for dyrene og miljøet, men også deg selv. Ønsker du å leve lenger, bør du kutte ned på animalske produkter.

– Det finnes mye vitenskapelig dokumentasjon for at kostholdsmønstre som inneholder mindre mat fra dyr, og mer mat fra planteriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, gir store helsefordeler: Redusert risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, overvekt, fedme, høyt blodtrykk og flere typer kreft, sier Tanja Kalchenko.

LES OGSÅ: Over 50 prosent er overvektige, nå slår ekspertene alarm: - Det er svært alvorlig

Kalchenko jobber som overlege ved Oslo universitetssykehus, og er leder i foreningen HePla (helsepersonell for plantebasert kosthold).

– På kort sikt vil et plantebasert kosthold forbedre fordøyelsen og styrke immunforsvaret. Det er dokumentert at vegetarianere har bedre helse generelt, enn befolkningen forøvrig.

LES OGSÅ: Derfor bør du ha minst én vegetardag i uka

Hva innebærer et plantebasert kosthold?

Et plantebasert kosthold innebærer små mengder mat fra dyr (eller ikke noe i det hele tatt), hvor hovedtyngden næringsstoffer kommer fra planteriket. Du bør minimum halvere inntaket av kjøtt, egg og meieriprodukter.

– Et fullverdig plantebasert kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift, klarer du å sette sammen et fullverdig vegansk kosthold. Du kan kjøpe alt du trenger på helt vanlige matbutikker, sier Kalchenko.

Å spise mer frukt og grønnsaker er ikke det samme som et plantebasert kosthold – man må erstatte en god del kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter med belgvekster, grønnsaker, nøtter, havremelk og soyayoghurt. (Psst: 5 grunner til at du bør spiser mer belgfrukter!)

– Det eneste tilskuddet du trenger, dersom du kutter ut all mat fra dyr fra kosten din, er vitamin B12. Vitamin D og jod kan også være aktuelt, men det gjelder alle, uavhengig av kosthold.

Så hvorfor er et plantebasert kosthold så bra for helsa? Mat fra planteriket er blant annet rikt på fiber, som kun finnes i mat fra planter. Planter inneholder flere hundre sunne kjemiske forbindelser.

– Disse har ulike helsefremmende virkninger. Noen forebygger kreft, betennelse, åreforkalkning og lignende. Det er spesielt kombinasjonen av stoffer som finnes i planter, som kan bidra til bedre helse. Det er gunstig for blodtrykket, og for å normalisere kolesterolverdier i blodet. Dette vil føre til lavere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.

LES OGSÅ: Flere kutter ut melk og yoghurt for å gå ned i vekt

PLANTEBASERT KOSTHOLD: Å spise mer plantebasert mat har ulike helsefremmende virkninger. Noen forebygger kreft, betennelse, åreforkalkning og lignende. Foto: NTB scanpix
PLANTEBASERT KOSTHOLD: Å spise mer plantebasert mat har ulike helsefremmende virkninger. Noen forebygger kreft, betennelse, åreforkalkning og lignende. Foto: NTB scanpix Vis mer

De som spiser mye animalske produkter, har større risiko for kreft

Spesielt personer med diabetes 2 har godt av å legge om til et plantebasert kosthold, da det bidrar til å forebygge senfølger ved diabetes, i tillegg til at det kan gi bedre blodsukkerregulering. (Psst: Slik kan du spise deg friskere fra diabetes type 2!)

– Plantekost kan faktisk forebygge flere typer kreft. Undersøkelser fra ulike land og befolkningsgrupper viser at vegetarianere og veganere har generelt lavere risiko for kreft, sier Kalchenko.

Vegetarianere har lavere risiko for kreft i tykktarm, spiserør og magesekk. Høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter øker risikoen for disse krefttypene betraktelig. Veganere har lavere risiko for kreft generelt, og spesielt kjønnsspesifikk kreft (bryst, prostata, eggstokker og livmor).

– Mange tenker at for eksempel kylling er mye sunnere enn rødt kjøtt, men kylling kan inneholde resistente bakterier, og det dannes kreftfremkallende stoffer når den stekes. Derfor ville jeg ha erstattet rødt kjøtt med bønner, grønnsaker og nøtter, i stedet for kylling.

Og nei, du trenger ikke å bekymre deg for proteininntaket. Verdens helseorganisasjon anbefaler å spise 0,75 gram protein per kilogram kroppsvekt, per dag. Mange nordmenn spiser langt mer enn dette. Forskning viser at personer som spiser mye animalsk protein, har større risiko for å få kreft.

– Å halvere mengden er en god start

Kalchenko understreker at små mengder med mat fra dyr ikke er farlig – problemet er at mennesker i vestlige land spiser altfor mye mat fra dyr. Å halvere mengden er en god start.

– Omtrent 28 prosent av befolkningen er kolesterolsensitive, som tilsier at de får økt kolesterol i blodet hvis de spiser mat som inneholder en del kolesterol, slik som kylling, egg, ost og smør.

Kumelk er beregnet for kalver som vokser veldig raskt det første leveåret, på samme måte som morsmelk er beregnet for babyer som vokser fra tre til ti kilo på ett år.

– Voksne mennesker vokser ikke lenger, og derfor er det lite gunstig å få i seg mye melk. Da vil kreftcellene vokse i stedet. Man bør begrense inntaket av melk og melkeprodukter til én til to porsjoner daglig. Havre- og soyadrikk er gode erstatninger, sier Kalchenko.

FOR ALLE: Et plantebasert kost har mange gunstige effekter, og egner seg for alle personer, inkludert barn. Foto: NTB scanpix
FOR ALLE: Et plantebasert kost har mange gunstige effekter, og egner seg for alle personer, inkludert barn. Foto: NTB scanpix Vis mer

Plantekost kan reversere sykdom

Academy of Nutrition and Dietetics konkluderer med at plantebasert kost har mange gunstige effekter, og egner seg for alle personer, enten det er barn, voksne, gravide, idrettsutøvere eller eldre, forklarer Lars Thore Fadnes, lege og helseforsker ved Universitetet i Bergen.

KOSTHOLD: Ifølge Lars Thore Fadnes, lege og helseforsker ved Universitetet i Bergen, bør man spise rundt 800 gram frukt og grønnsaker, litt over 200 gram fullkorn og en håndfull nøtter daglig. Foto: Privat
KOSTHOLD: Ifølge Lars Thore Fadnes, lege og helseforsker ved Universitetet i Bergen, bør man spise rundt 800 gram frukt og grønnsaker, litt over 200 gram fullkorn og en håndfull nøtter daglig. Foto: Privat Vis mer

Ønsker en å optimalisere helseeffektene ser det ut til å være gunstig å spise rundt 800 gram frukt og grønnsaker, litt over 200 gram fullkorn og en håndfull nøtter daglig.

– Et slikt inntak av hver av disse matgruppene, er forbundet med om lag 30 prosent lavere risiko for tidlige dødsfall. Summeres effekten av et slikt inntak, er risikoen for tidlige dødsfall omkring én tredel hos de som spiser mye av disse matgruppene, sammenlignet med de som spiser lite, sier Fadnes.

I USA har flere studier vist at plantebasert kost er effektivt i behandling av sykdom: En gruppe pasienter med hjerte- og karsykdom, hvor mange hadde gjennomgått hjerteinfarkt, la over til et høyt inntak av plantekost, for å se om det hadde effekt.

– Mange av de som deltok hadde i forkant kraftige brystsmerter daglig, relatert til trange blodkar i hjertet. Hos de som deltok i behandlingsforsøket med plantekost, forsvant smertene hos de fleste, og risikoen for nye tilfeller av hjertesykdom var kraftig redusert, sier Fadnes.

LES OGSÅ: - Flere norske kvinner er sykelig overvektige
LES OGSÅ: Treningen som har positiv effekt på hjertet ditt
LES OGSÅ: Er du gravid og spiser ikke kjøtt?

Til forsiden