HANDLE BILLIG FRA KINA: Mange nordmenn har fått øynene opp for å handle direkte fra kinesiske produsenter og forhandlere. FOTO: NTB Scanpix
HANDLE BILLIG FRA KINA: Mange nordmenn har fått øynene opp for å handle direkte fra kinesiske produsenter og forhandlere. FOTO: NTB Scanpix
Handle billig fra Kina:

3 grunner til at du ikke bør handle varer fra Wish

Mange nordmenn kjøper billige varer fra Kina, men er det egentlig så lurt?

Stadig flere norske forbrukere synes å ha fått øynene opp for å handle varer fra Kina. Ifølge Posten øker antallet småpakker fra utlandet og i 2017 mottok de rundt 15 millioner sendinger fra Kina hvor snittvekten var 170 gram. 96-98 prosent av disse pakkene har en oppgitt verdi under 100 kroner og innholdet er ofte husholdningsartikler, klær og elektronikk.

Mange av pakkene er sannsynligvis bestilt via nettbutikker og apper som Wish, Aliexpress, Gearbest og Lightinthebox. Disse selger alt fra mote, smykker og vesker til krimskrams, elektronikk og leketøy.

Utvalget er variert og alt selges rasende billig - til priser langt under det vi er vant med å betale for tilsvarende produkter i Norge.

At dette kan være bra for lommeboka er det ingen tvil om, men her er noen faktorer som kanskje vil få deg til å tenke deg om før du klikker hjem kinesiske varer neste gang:

1. Du støtter kanskje elendige arbeidsforhold, barne- og tvangsarbeid

Tanken har kanskje slått deg; hvordan er det i det hele tatt mulig for disse kinesiske nettbutikkene å selge elektronikk og klær så vanvittig billig?

Ifølge Heidi Furustøl, som er daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), ligger mye av svaret i for lave lønninger og mangel på sporbarhet.

– I Kina finnes det ikke fri fagorganisering, slik at man ikke har rett til å forhandle med arbeidsgiver om lønn og andre vilkår slik vi gjør her i Norge. Lønn er derfor et stort problem og mange må jobbe mye for i det hele tatt klare å få en lønning som når minimumsnivået, sier hun.

– I tillegg finnes det tvangsarbeid; enten ved at man blir tvunget til å jobbe mens man sitter i fengsel eller blant migranter fra Afrika og andre steder i Asia. De blir lokket over til Kina med lovnad om gode jobber, men så viser det seg at de blir fratatt pass og må jobbe uten lønn til de har tilbakebetalt billetten. Noen migranter ender opp i trafficking og prostitusjon.

LES OGSÅ: Disse nettbutikkene bør du styre unna

JOBBER FOR ETISK HANDEL: Ifølge Heidi Furustøl har forbrukerne ved direkte handel liten mulighet for å vite hvordan arbeidsforholdene er der produktet ble produsert. FOTO: IEH
JOBBER FOR ETISK HANDEL: Ifølge Heidi Furustøl har forbrukerne ved direkte handel liten mulighet for å vite hvordan arbeidsforholdene er der produktet ble produsert. FOTO: IEH Vis mer

IEH er en non-profit medlemsorganisasjon som jobber sammen med norske virksomheter for at internasjonal handel skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering.

Men når man som forbruker handler direkte fra nettbutikker i lavkostland, har man ifølge Furustøl svært begrenset mulighet for å vite hvordan arbeidsforholdene er der produktet ble produsert.

Dette er en problemstilling som er høyst reell når det gjelder Kina, som ifølge det internasjonale fagforeningsforbundet ITUC i 2016 ble ranket som ett av de ti verste landene å være arbeidstaker i.

– I noen regioner av Kina er barnearbeid et stort problem, gjerne under skalkeskjul av at det dreier seg om lærlingeprogrammer. Barn i alderen 15-18 år kan kun jobbe i arbeid som ikke er farlig og som ikke er en trussel for helsen, men ofte blir de satt til å jobbe med akkurat disse tingene.

– Det er også vanlig å bli slått og utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, og undersøkelser viser at så mange som 70 prosent av kvinnene i tekstilsektoren har vært seksuelt trakassert. Noen ganger foregår offentlig ydmykelse av arbeidere som har lav produktivitet, forteller Furustøl.

Risikoen for dårlige arbeidsforhold er ekstra høy når det gjelder visse produkter, spesielt bomullsprodukter, klær, fottøy, leker, elektronikk, juledekorasjoner og fyrverkeri.

DÅRLIGE ARBEIDSFORHOLD: Risikoen er ekstra stor ved bomullsprodukter, klær, fottøy, leker, elektronikk, juledekorasjoner og fyrverkeri. FOTO: IEH
DÅRLIGE ARBEIDSFORHOLD: Risikoen er ekstra stor ved bomullsprodukter, klær, fottøy, leker, elektronikk, juledekorasjoner og fyrverkeri. FOTO: IEH Vis mer

– Det er viktig å understreke at dette ikke er forbrukernes ansvar alene, da det er staten som har hovedansvar for å beskytte innbyggerne mot brudd på menneskerettigheter. Og næringslivet har ansvar for å respektere arbeidstakerrettighetene i sine verdikjeder. Det er også vanskelig å si at man ikke bør kjøpe fra slike nettbutikker, fordi det jo i den andre enden er en arbeider som trenger et levebrød for å komme ut av fattigdommen.

– Men som forbruker ville jeg heller gått via en importør og sjekket hva de gjør på dette området. Det å kjøpe fra noen som har en policy på etisk handel gir deg ingen garantier, men det at du betaler mer for varen gir antageligvis arbeideren bedre levekår, sier Furustøl.

LES OGSÅ: Bruker Facebook til å samle inn penger til «fattige alenemødre» - kan putte pengene i egen lomme

2. Du vet ikke alltid hva produktet inneholder

Et annet problem med å selv importere varer fra Kina eller andre land utenfor Europa, er at det er vanskelig å vite hva produktet du kjøper egentlig inneholder.

Et eksempel på dette er enkelte kinesiske kjøkkenredskaper av plast som ifølge Erdetfarlig.no inneholdt kreftfremkallende stoffer.

Vi har tidligere også skrevet om nøkkelringer med laser og leketøy som inneholdt en høyere laserstyrke enn det som er tillatt i Norge.

Ifølge Mathieu Veulemans, seksjonsleder i Miljødirektoratet, ligger mye av utfordring i at ikke alle produsenter og nettbutikker kjenner til hvilke krav som stilles til produkter i EU og EØS-området.

– Forbrukere må være veldig oppmerksomme på produktene de kjøper fra internasjonale nettbutikker som holder til utenfor EØS-området. De må se etter informasjon som vil gi dem et grunnlag for å sjekke om produktene er greie eller ikke. Et viktig råd til forbrukere er å se om leketøy, elektriske og elektroniske produkter er CE-merket, sier han.

CE-merkingen viser at visse minstekrav med hensyn til helse, miljø og sikkerhet er oppfylt. Men også her er det lett å la seg lure. Noen utenlandske nettbutikker selger produkter med en CE-merking som er til forveksling lik den europeiske standarden, men hvor bokstavene CE egentlig står for «China Export».

Dersom informasjonen ikke er lett tilgjengelig, anbefaler Veuleman at man rett og slett spør nettbutikkene om produktet er CE-merket eller ikke.

– Et annet råd til forbrukere er å sjekke den europeiske Rapex-databasen før man kjøper inn produkter. I denne databasen er alle farlige produktene trukket tilbake av tilsynsmyndighetene i Europa listet opp, sier han.

LES OGSÅ: Gamle legoklosser kan være giftige for barn

EKTE OG FALSK CE-MERKING: Merkingen til venstre er den europeiske mens den til høyre hvor bokstavene står tettere er den kinesiske. Foto: Miljødirektoratet
EKTE OG FALSK CE-MERKING: Merkingen til venstre er den europeiske mens den til høyre hvor bokstavene står tettere er den kinesiske. Foto: Miljødirektoratet Vis mer

3. Du bidrar kanskje til færre norske arbeidsplasser

Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse at eierne av norske nettbutikker ser med bekymring på utviklingen innen netthandelen.

Frykten er at konkurransen fra billige asiatiske nettbutikker går ut over norske arbeidsplasser fordi de konkurrerer på ulike vilkår.

– Det er skadelig for Norge at våre myndigheter har satt et fribeløp på 350 kroner for handel på nett fra utlandet. Dette gjør at vi mister mange arbeidsplasser i Norge og den som vinner mest på dette er Kina, som slipper både moms og toll på varer under 350 kroner, mener Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør hos NHO Service og Handel.

ULIKE VILKÅR: Leder i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, peker på at kinesiske nettbutikker kan utkonkurrere de norske. FOTO: NHO
ULIKE VILKÅR: Leder i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, peker på at kinesiske nettbutikker kan utkonkurrere de norske. FOTO: NHO Vis mer

Som et eksempel trekker hun frem Komplett Group som er Norges største netthandelsaktør med nettbutikker som blant andre Komplett.no og Blush.no.

Gruppen har 800 ansatte i Norge og dette er arbeidsplasser som ifølge Kaltenborn kan stå i fare dersom handelen fra utlandet fortsetter å øke i samme takt.

– Det er ekstra synd å ikke få alle arbeidsplasser vi kan knyttet til netthandel, for slike arbeidsplasser kan være spredt rundt omkring i hele Norge, sier hun.

– Kina får i tillegg sponset frakten av varene til Europa. Sponsingen skyldes at Kina fremdeles regnes som et u-land i den internasjonale postunionen (UPU). Forklaringen ligger i at FN-organet Universal Postal Union (UPU) fastsetter maksprisen for å levere ut brevpost og rekommanderte brev på inntil to kilo i alle verdens land. Prisene settes ikke bare etter distanse, men etter en fordelingsnøkkel som innebærer at de fattige landene får fraktet og utlevert sin post rimeligere enn i-landene.

– Ettersom netthandelen har skutt fart, og mange av nettproduktene lages i Asia, har konvensjonen gitt en omvendt effekt. Mange tidligere «u-land» er blitt svært industrialiserte, men regnes fortsatt som «u-land» av UPU. Kina er ikke lenger noe u-land og det er derfor ikke rimelig at landet skal ha denne fordelen. NHO arbeider politisk for å rette opp i dette misforholdet, sier hun.

Til info: KK har forsøkt å komme i kontakt med Wish for å få et tilsvar, men har ikke lykkes.

LES OGSÅ: 7 nettbutikker du ikke visste eksisterte

Til forsiden