ARV: Trikset for å unngå å havne i bitter arvekonflikt med familiemedlemmer er å ha tatt standpunkt til arveoppgjøret på forhånd, sier advokat Christina Steimler i advokatfirmaet Indem i Oslo. Foto: NTB Scanpix
ARV: Trikset for å unngå å havne i bitter arvekonflikt med familiemedlemmer er å ha tatt standpunkt til arveoppgjøret på forhånd, sier advokat Christina Steimler i advokatfirmaet Indem i Oslo. Foto: NTB Scanpix
Arveoppgjør

Advokat: - Det er knapt noe som er rot til flere familiekonflikter enn nettopp arv

Trikset for å unngå å havne i bitter arvekonflikt er å ha tatt standpunkt til arveoppgjøret på forhånd.

Arvespørsmål kan skape mye strid. Søsken som tidligere har vært perlevenner, kan ende opp som bitre fiender fordi de ryker uklare om arven etter mor og far. Den ene har kanskje fått mer enn den andre. Og den som har fått mest, vil kanskje ha enda mer. Slikt skaper fort sterke følelser – det kommer frem sider ved en person som man ikke visste om, man kan bli skuffet og føle seg urettferdig behandlet.  

LES OGSÅ: For mange par er økonomi et vanskelig tema      

Noen ganger kan det være greit å oppsøke juridisk hjelp for å få veiledning til hvordan å fordele arven – særlig dersom det handler om større verdier.  

- Med stadig mer kompliserte familieforhold – «mine, dine og våre barn» – oppstår det også stadig flere kompliserte arveoppgjør, sier advokat Christina Steimler i advokatfirmaet Indem i Oslo.

Firmaet har spesialisert seg på forbruker- og familiejuss. For mange tjenester så har de faste takster, slik at man vet hvor mye man må betale for å få løst et problem. Og i erstatningssaker tar de kun betalt dersom saken fører frem. Mange vegrer seg for å ta kontrakt med advokat, fordi de frykter regningen. 

LES OGSÅ: Derfor bør dere snakke om økonomi                  

Uskiftet bo

Et eksempel på et tema som gjelder mange er dette å sitte i uskiftet bo. Mange arvinger
vet ikke hva det innebærer. Kort sagt betyr det å sitte i uskiftet bo at du kan leve og bruke pengene og eiendelene i boet som om du eide alt. Du kan også flotte deg litt mer enn før. Men du kan ikke uten samtykke fra barna gi bort fast eiendom eller andre store gaver som står i misforhold til boets størrelse.  

 

EKSPERTEN: Advokat Christina Steimler gir deg rådene slik at du unngår å havne i arvekonflikt.
EKSPERTEN: Advokat Christina Steimler gir deg rådene slik at du unngår å havne i arvekonflikt. Vis mer

– Flertallet av enker og enkemenn blir sittende i uskiftet bo frem til de selv går bort. Det innebærer at alt fortsetter som før: Du beholder boligen, bilen, hytta, innboet, alt.  Dette er ment å være en fordel for den som blir sittende igjen alene – en enke skal slippe å selge hus og flytte ut – hun skal kunne leve der til hun selv dør, sier Christina Steimler, og legger til:

– Juridisk sett eier du bare halvparten av boet, dersom dere hadde felleseie. Allikevel kan du opptre som eier av hele boet så lenge du er i live, med de begrensninger som gjelder for gaver. Du kan for eksempel selge en eiendom, men ikke gi den bort uten samtykke. Her kan det for øvrig oppstå vanskelige vurderinger dersom for eksempel en hytte selges veldig billig til ett av barna. Er det da en gave? I noen tilfeller så kan det være det, sier Steimler.

– Du kan heller ikke gi bort andre store gaver uten at arvingene går med på det.  Gir du for eksempel en gave som i verdi utgjør mer enn 20 prosent av boet, vil nok det anses å være
en for stor gave. Dette gjelder uansett hvem som mottar gaven.  

LES OGSÅ: Har dere samboerkontrakt eller ektepakt?

Arve likt?

Mange tror også at barna må arve likt. Selv om dette er utgangspunktet etter arveloven så kan man fravike dette ved testament. Foreldrene kan fordele verdier til barna slik de vil. De kan velge å gi hytta verdt 3 millioner til det av barna som er mest glad i hytta og er best egnet til å ta vare på den. Og de kan velge å la de to andre barna få én millioner hver i kontanter. Dette er det som kalles pliktdelsarv.  Du kan ikke gjøre barna dine helt arveløse – de har krav på to tredjedeler av boet, maksimalt én million kroner hver. 

Men de fleste foreldre vil bestrebe seg på en mest mulig lik fordeling mellom barna, livsarvingene, nettopp for at det ikke skal skape misunnelse og uvennskap. Men noen ganger kan det være gode, og praktiske grunner til at et barn får noe av større verdi enn de andre – for eksempel om en sønn eller datter har bodd hjemme og stelt for foreldrene. 

IDYLLEN KAN BRISTE: Hytteliv kan være paradis på jord, men i arveoppgjør kan hytta også bli en kilde til konflikt. Foto: Foto: NTB Scanpix
IDYLLEN KAN BRISTE: Hytteliv kan være paradis på jord, men i arveoppgjør kan hytta også bli en kilde til konflikt. Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Penger fører til flest hyttekrangler

Forberedelser

Advokat Christina Steimler oppfordrer foreldre til å ta opp fordeling av arv med livsarvingene i god tid før de går bort.

– Mange føler at dette er vanskelig, men det er bedre å snakke om det på forhånd enn å overlate mye uavklart til arvingene. Legg noen føringer – snakk med barna om hvem som skal overta hytta, hva som skal skje med huset også videre. Og dersom man vil ha en annen fordeling enn det som følger av loven, så er det viktig å lage et testament som tydelig gir uttrykk for hva man ønsker, sier Steimler.

Du kan sende inn spørsmål om arv, pensjon, arbeidsliv og annen «hverdagsjuss» til Allers. Advokat Christina Steimler og hennes kolleger i Indem vil svare på dem i bladet. Beskriv kort hva det gjelder. Du kan gjerne være anonym. 

Send til: redaksjonen@allers.no

Eller: Allers, ekspertpanelet, postboks 1169, Sentrum, 0107 Oslo

Denne saken står også i Allers nr 1, 2017

Til forsiden