SAFARIGUIDE I AFRIKA: Etter å ha utdannet seg til ingeniør og landet en godt betalt IT-jobb, bestemte Alexandra seg for å gjøre noe helt annet. FOTO: Privat
SAFARIGUIDE I AFRIKA: Etter å ha utdannet seg til ingeniør og landet en godt betalt IT-jobb, bestemte Alexandra seg for å gjøre noe helt annet. FOTO: Privat
Safariguide i Afrika:

Alexandra (28) fulgte drømmen om å bli safariguide i Afrika

- Vi hadde knapt rennende vann, men jeg kjente likevel en slags frihet jeg ikke har kjent tidligere.

– Det er virkelig et privilegium å få vise mennesker fra hele verden hvor fantastisk den afrikanske naturen er, sier svenske Alexandra Stroh (28).

For ett år siden hadde Alexandra et helt vanlig liv i den svenske hovedstaden. Etter å ha brukt fem år på å utdanne seg til ingeniør, hadde hun kapret en godt betalt jobb som IT-konsulent. Hun hadde fått seg sin egen leilighet og hadde mange gode venner. Men selv om alt tilsynelatende var bra på overflaten, følte hun hele tiden at det var noe som manglet.

Tankene gikk ofte tilbake til Sør-Afrika, som hun tidligere hadde besøkt ved to ulike anledninger.

For åtte år siden jobbet hun seks uker som frivillig på et reservat i Sør-Afrika og drømmen var en dag å kunne reise tilbake for å bo der i en lengre periode.

– Jeg husker at jeg opplevde livet i Sør-Afrika som veldig annerledes enn Sverige. Vi hadde knapt rennende vann, men jeg kjente allikevel en slags frihet jeg ikke har kjent tidligere. Det var nok grunnen til at jeg ville reise tilbake dit.

– Jeg kjente heller ikke noen glede ved jobben min lengre og jeg var generelt ganske ulykkelig, sier hun.

Fikk permisjon fra jobben

Etter mye tankevirksomhet bestemmer Alexandra seg for at det må bli nå eller aldri; hun vil ta opp igjen sin gamle drøm om å reise tilbake til Afrika. Selv om hun beskriver seg selv som en typisk byjente, har hun alltid vært interessert i å bevare naturen.

Hun får innvilget tre måneders permisjon fra IT-jobben og reiser til Sør-Afrika for å ta safariguide-utdanning. Men i ettertid beskriver Alexandra planen om å gå tilbake til sin gamle jobb etter tre måneder, som litt naiv.

– Jeg hadde et bilde av at jeg skulle bli lei av Afrika og at jeg kom til å lengte tilbake til kontorjobben min. Men etter to måneder sa jeg opp jobben og bestemte meg for at jeg skulle gjøre alt jeg kunne gjøre for å bli i Afrika. Jeg snakket med alle kontakter jeg hadde og til slutt lykkes jeg i å få et tilbud om å bli og hjelpe til på reservatet hvor jeg tok utdannelsen.

– Men når jeg kom hjem til Sverige for å søke nytt visum viste det seg at arbeidsgiveren min ikke ville gi slipp på meg så lett, de ga meg derfor permisjon i ytterligere ett år, sier hun.

LES OGSÅ: Marianne traff drømmemannen på backpacking i Sør-Amerika. Nå driver de et gjestehus på Cuba

LENGTET TILBAKE: Etter å ha besøkt Sør-Afrika to ganger, klarte ikke Alexandra å legge drømmen om å jobbe i reservatet på hylla. FOTO: Privat
LENGTET TILBAKE: Etter å ha besøkt Sør-Afrika to ganger, klarte ikke Alexandra å legge drømmen om å jobbe i reservatet på hylla. FOTO: Privat Vis mer

Opplever ikke jobben som farlig

Alexandra jobber i dag på reservatet Thanda Safari som eies av en svensk entreprenør. Reservatet, som ligger i provinsen KwaZulu-Natal, er spredt ut over nesten 15 000 hektar og er hjem til alle «de fem store», det vil si løver, leoparder, neshorn, elefanter og bøfler. I tillegg til å leie ut luksusovernatting til turister som ønsker å oppleve bushen, har de en egen «research and training camp», hvor de driver med forskning og utdanning – blant annet til safariguide.

Campen driver også frivillighetsprogrammet Ulwazi som tar imot frivillige i alle aldre og mange av dem kommer fra Skandinavia. Mye av Alexandras jobb foregår her, men hun forteller at hun har veldig varierte dager som aldri er kjedelige.

– Vi mennesker er gjester i dyrenes hjem og miljø, og vi må respektere dem så mye som mulig. Å dele «hage» med elefanter, løver og bøfler er veldig spesielt, smiler hun.

– Som safariguide tar vi gjestene våre med på en tre timers safari morgen og kveld, for å vise dem så mye av bushen som vi kan. I tillegg guider jeg også de frivillige og sammen samler vi inn data om de ulike dyrene som vi senere bruker til forskning.

Selv om reservatet har mange potensielt farlige dyr, opplever ikke Alexandra jobben som safariguide som spesielt risikabel.

– Alle som jobber her er utdannet og vi vet hvordan vi skal oppføre oss for å ikke sette oss i fare. Det kreves selvsagt at man alltid er oppmerksom, men så lenge man er det og bruker det man har lært seg, så synes jeg ikke at man er i mer fare her enn man er i andre jobber.

– Men jeg husker en episode da jeg var student og vi stoppet for å kikke på en slange vi fant på veien. Guiden vår dyttet på den for at den skulle flytte seg fra veien, men i stedet for å åle seg ut i gresset bestemte slangen seg for å ta seg inn i bilmotoren vår! Den gjemte seg så godt der inne at vi til slutt bestemte oss for at vi bare måtte forsøke å fortsette bilturen og at den da forhåpentligvis ville ta seg ut.

– Etter at vi hadde kjørt i cirka fem minutter krøp slangen opp på motoren. Vi kjører med åpne biler og den holdt derfor på å blåse inn i bilen. Vi stoppet og forsøkte å få den ut igjen, men mislykkes atter en gang. Tredje gangen lykkes vi til slutt og vi kunne endelig slappe av.

– Jeg må legge til at like før slangen tok seg inn i bilen vår, hadde guiden forklart oss at den var dødelig giftig og at det ikke finnes noe antistoff. Du kan si vi var veldig glade når slangen var ute av bilen vår, smiler hun.

LES OGSÅ: Jeanett (28) solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

ELSKER FRIHETEN: Men Alexandra forteller at livet i Sør-Afrika også har bydd på utfordringer som hun på forhånd ikke kjente til. FOTO: Privat
ELSKER FRIHETEN: Men Alexandra forteller at livet i Sør-Afrika også har bydd på utfordringer som hun på forhånd ikke kjente til. FOTO: Privat Vis mer

Sjokkert over kulturforskjellene

Den største kontrasten fra livet som safariguide og det hun hadde i Stockholm, er ifølge Alexandra friheten.

– Jeg har friere dager med varierte og arbeidsoppgaver. Når jeg ikke jobber kan jeg legge opp dagene slik jeg vil og jeg har en Land Rover som jeg kan kjøre hvor jeg vil med i reservatet.

– Samtidig er friheten også begrenset. Det er uvant å bo midt ute i ingensteds, med femti andre personer. Det kan være litt vanskelig å omgås de samme personene hver dag, nesten døgnet rundt. Den nærmeste butikken ligger cirka en halvtimes kjøring bort, men kvaliteten på veien varierer så det er også en begrensning. Siden man har potensielt farlige dyr i hagen sin, kan man heller ikke bare bestemme seg for å gå en tur eller springe en runde.

– Kulturforskjellene har også overrasket meg. I Skandinavia er vi betydelig mer likestilte og det ble litt av et sjokk da jeg kom hit. Sør-Afrika har elleve forskjellige offisielle språk og like mange nasjonaliteter som har vært i landet lenge. Rasisme er dessverre vanlig og i mange kulturer er kvinner mindre verdt enn menn. Noe jeg har vanskelig for å akseptere, både på egne vegne og kvinnene jeg har i min nærhet.

Hva fremtiden vil bringe er Alexandra fortsatt usikker på. Enn så lenge trives hun med livet på savannen, men ser ikke bort ifra at hun om ett år kanskje vil gjøre noe helt annet igjen.

– Når jeg blir klar for å starte familie tror jeg at jeg kommer til å ville flytte tilbake til Sverige. Økonomisk tror jeg også at det er smart å jobbe med noe hvor jeg kan bruke ingeniørutdannelsen min, men akkurat nå tenker jeg ikke for mye på det og tar i stedet hver dag som den kommer.

LES OGSÅ: Hverken Anette (38) eller Ann Kathrin (43) angrer på at de tok sjansen på utdanning i voksen alder

NÆRKONTAKT MED LØVER: I jobben treffer hun daglig potensielt farlige dyr. Reservatet er hjem til alle «de fem store», det vil si løver, leoparder, neshorn, elefanter og bøfler. FOTO: Privat
NÆRKONTAKT MED LØVER: I jobben treffer hun daglig potensielt farlige dyr. Reservatet er hjem til alle «de fem store», det vil si løver, leoparder, neshorn, elefanter og bøfler. FOTO: Privat Vis mer

Vanskelig å bryte opp og følge drømmen

Til andre kvinner som kanskje drømmer om å gjøre noe lignende, har hun bare en oppfordring:

– Just do it! Det meste kjennes vanskelig i begynnelsen, men ofte er det lettere å gå tilbake til det man gjorde tidligere enn det man tror.

– Det var vanskelig og ikke minst mye jobb å skulle forlate alt her i Sverige, og jeg tror at det er det som gjør at mange ikke våger å ta beslutningen om å følge drømmen sin. Jeg har møtt en del personer som ønsker å gjøre noe lignende, for eksempel reise over en lengre periode eller teste ut et nytt yrke, men jeg tror at mange sitter fast. De har lån, faste utgifter, leilighet, bil og familie. Alt slikt som gjør at det ikke er så lett å bare forlate alt, sier hun.

– Selv skriver jeg ned drømmen min på et papir. Deretter bryter jeg drømmen ned i ulike punkter og skriver tydelig hvilke steg jeg må ta for å oppnå drømmen min. Når jeg først ser de små ulike stegene jeg behøver å gjøre, kjennes det hele mer overkommelig.

Passer for folk i alle aldre

Kunne du tenke deg å jobbe som frivillig i Sør-Afrika eller andre land? I dag finnes det flere tilbydere av denne typen opphold, blant andre Atlantis, Kilroy og STA Travel. Som frivillig kan du blant annet jobbe på barnehjem, sykehus, skoler og dyrereservater over store deler av verden.

Sam Daams hos GoXplore forteller at de som reiser gjennom dem, hovedsakelig er mellom 18 og 25 år gamle.

– Men vi har også prosjekter hvor du kan jobbe som godt voksen. Vi har hatt deltakere som er pensjonert også, så det er mer avhengig av innstilling og type prosjekt enn alderen. Noen passer bra til de som er litt eldre og andre ville jeg ikke anbefalt, så dette er noe som bør diskuteres i forkant, sier han.

Daams forteller at Sør-Afrika er en veldig populær destinasjon hos dem for øyeblikket.

– Det er nok flere grunner til det, men det hjelper at reisen ikke er altfor lang og det er en fin blanding av prosjekter både sosialt og med dyr. Samtidig er det mye å oppleve i landet, sier han.

Hvor mye du må regne med å måtte betale for denne typen turer varierer avhengig av prosjekt. Mens et opphold på to uker i Cape Town hvor du jobber med underpriviligerte barn koster rundt 6500 kroner, kan to uker på et rehabiliteringssenter for neshorn koste 25400 kroner.

Mange vil nok reagere på at man må betale for å jobbe, men Daams understreker at det ikke er jobben man betaler for, men reisen og oppholdet.

Mesteparten, cirka 70-80%, går til de lokale partnerne som bruker pengene til å drive prosjektene.

– Det du hovedsakelig betaler for er selve kostnaden for organisering av reisen og oppholdet ditt. Om ikke frivillige betaler for kost og losji må prosjektene dekke dette, og da ville de fleste ikke klart å gå rundt fordi de ofte ikke har tilgang til offentlige midler på samme måte som de kanskje hadde hatt i Norge, sier han.

LES OGSÅ: Å få seg ny jobb kan være en like stor stressopplevelse som skilsmisse, viser undersøkelse

Til forsiden