ØKONOMI: – Nå kan jeg med stolthet si at jeg er en sånn som har kontroll på pengene, sier Pernille Robdrup (44). Hun har startet firmaet Penge&Power, der hun tilbyr hjelp til andre som har problemer med økonomien. FOTO: Heidi Lundsgaard
ØKONOMI: – Nå kan jeg med stolthet si at jeg er en sånn som har kontroll på pengene, sier Pernille Robdrup (44). Hun har startet firmaet Penge&Power, der hun tilbyr hjelp til andre som har problemer med økonomien. FOTO: Heidi Lundsgaard
Økonomi:

- Alt det der med penger var jo noe de «voksne» tok seg av

Har du null oversikt over hvor mye du bruker i måneden – og hva pengene egentlig går til? Det var tilfellet for Pernille (44).

Pernille Robdrup (44) står ved glassdøren i stuen sin og lar synet synke inn. Foran henne skråner landskapet blidt ned mot Faaborg Fjord på Sørfyn. I dag nyter hun utsikten hver eneste dag – når hundene skal luftes, og når sauene og kalvene skal fôres. Hun nyter syrinbuskene og rosene om sommeren og utsikten til det kalde landskapet om vinteren. Pernille Robdrup føler seg privilegert, men selv om hun og familien har bodd i drømmehuset i ti år, er dette likevel en ny følelse.

– I mange år gledet jeg meg ikke i det hele tatt over å bo på et så fantastisk sted. Jeg la sjelden merke til hvor fin utsikten egentlig var, sier hun.

Pernille så i stedet alle de halvferdige prosjektene som et nedlagt gårdsbruk fører med seg, alt arbeidet og strevet. Og i dag innser hun at det perspektivet var et symptom på at noe var galt.

– Du blir ikke det spor gladere av å få drømmene dine oppfylt når du ikke er i stand til å sette pris på det. Og hvis du ikke er glad inni deg, så hjelper det ikke en døyt, sier hun.

Den manglende gleden, og at det hang sammen med at hun hadde liten tiltro til sine egne evner når det kommer til penger, fant hun også nylig ut av.

– Jeg manglet troen på at verden var med meg. Begeret mitt var alltid halvtomt, og grunnfølelsen min var en mangeltilstand, sier hun, og forteller at det kanskje har noe å gjøre med at hun mistet faren sin da hun bare var 17 år.

– Jeg følte meg feil, handlingslammet og som offer for omstendighetene. Og siden jeg ikke hadde lært å forvalte penger på en god måte, forsvant arven etter min far også bare mellom fingrene på meg, mens min dårlige samvittighet og følelsen av å være uansvarlig vokste, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Dårlig råd etter sommerferien? Her er tipsene som hjelper deg over kneika

– Alt det der med penger var jo noe de «voksne» tok seg av

Pernille begynte å lukke øynene for pengesaker, for å slippe å bli konfrontert med sin egen inkompetanse.

– Pengene som kom inn på kontoen hver måned, syntes jeg var surt tjente, for i bunn og grunn hadde jeg aldri trivdes med det fagfeltet jeg jobbet med. Så med årene ble jeg nok temmelig misfornøyd. Jeg tenkte ofte at det var andres skyld at livet mitt ikke var slik det burde være, sier hun.

Hun mener at det var mangelen på glede i hverdagen som tok piffen fra henne.

– Hvis jeg ikke hadde sagt opp pedagogjobben min for to år siden, ville jeg sannsynligvis vært utbrent i dag.

I dag priser hun seg lykkelig for at hun sluttet.

– Jeg bestemte meg simpelthen for å ta meg selv på alvor, og etter å ha sovet i fire måneder begynte jeg å lete etter en ny levevei, forteller hun.

Det var i den forbindelse Pernilles umodne forhold til penger ble avslørt. For hadde hun 10 000 eller 100 000 kroner å videreutdanne seg for? Hun ante ikke.

– Alt det der med penger var jo noe de «voksne» tok seg av. Og de «voksne», det var altså ikke meg. Jeg hadde overlatt ansvaret for denne delen av livet mitt til mannen min, og visste nærmest ikke hva som var høyre og venstre i vår felles økonomi, sier hun.

LES OGSÅ: Dette er vanligste jobbhemmelighetene

Søkte seg inn på en utdannelse som het «pengementor»

For Pernille var det en skamfull erkjennelse, og derfor kom det nærmest som en åpenbaring da hun ble oppmerksom på at det var noe som het «pengementor» med en nyetablert utdannelse som hun valgte å søke seg inn på.

– Her kunne jeg både lære noe om meg selv og om penger, og kanskje sågar hjelpe andre etter hvert. Det var som et tannhjul som falt i hakket sitt, sier hun.

For Pernille ble møtet med pengementoren og utdannelsen mer skjellsettende enn hun hadde drømt om. Det startet med en rekke en-til-en-samtaler med Birgitte Hansen, grunnlegger av pengementorutdannelsen, og fortsatte med undervisning, refleksjonsspørsmål og telefonkonferanser.

Pernille ble oppmerksom på atferdsmønsteret som konsekvent hadde plassert henne i baksetet i sitt eget liv i stedet for i førersetet. Og det i alle mulige sammenhenger.

– Man må først forstå og akseptere sin atferd før man kan begynne å utvikle et nytt selvbilde, sier hun, og forteller om hvor befriende det var å dele den tabubelagte pengeskammen med en flokk kvinner som hadde det på nøyaktig samme måte.

– Da kom virkelig alt på bordet. Her kunne vi endelig si høyt at dette skjønner vi virkelig ikke en døyt av. Og så brukte vi lang tid på å tenke over hvorfor vi hadde det sånn.

Den personlige avklaringsprosessen ble supplert med konkrete oppgaver, som handlet om å skape visshet og overblikk over de private pengestrømmene – for dernest å overveie om pengene gikk til det man ønsket seg mest.

Pernille forteller at hun rett og slett lokket mannen sin med på en hyggelig økonomidate, fordi den type samtaler skal tas i fredstid som hun kaller det.

– Det betød at mannen min og jeg begynte å snakke om penger på en ny og konstruktiv måte. I dag anerkjenner vi at vi har forskjellige utgangspunkt, og vi har et avklart forhold til hva det er som gir oss mest verdi for pengene, sier hun.

LES OGSÅ: Starter du å spare til bolig nå, må du spare 10 000 kroner i måneden for å ha råd til en leilighet til 3 millioner innen 2022

– I dag deltar jeg aktivt i administrasjonen av vår felles økonom

I øyeblikket sparer Pernille og mannen til oppussing av huset sitt, som skal ha nytt tak en gang i framtiden.

Dessuten er de enige om at kvalitetsmat er en grunnleggende verdi i hverdagen, og at de hver måned setter av et beløp som på et tidspunkt skal oppfylle en felles drøm.

– Vi har rett og slett laget en hestekonto. Det er ganske vilt, synes Pernille, som er helt klar over at det kreves flere offer hvis hestedrømmen skal oppfylles. Noe som er en del av poenget.

Man er nødt til å gjøre det klart for seg selv hva man helst vil ha for pengene sine, og deretter bevisst gå for det, understreker hun.

Pernille forklarer at den offensive tilnærmingen til pengesaker har gitt henne en ny følelse av å ha kontroll. Og skamfølelsen har hun kvittet seg med for lenge siden.

– I dag deltar jeg aktivt i administrasjonen av vår felles økonomi, så nå er ikke mannen min den eneste som har overblikket, sier hun.

– Så fra alltid å ha hatt for lite på kontoen og unngått alt som har med penger å gjøre, har jeg nå fått en følelse av økonomisk frihet. Faktisk ikke ved å tjene flere penger, men med å forholde meg ansvarlig til de pengene jeg allerede har.

– Det gir oss en større grad av likeverdighet, trygghet og ro i familielivet, og så er det også stilig at jeg med stolthet kan si at jeg er en sånn som har kontroll på pengene, sier Pernille.

LES OGSÅ: Økonomiekspert: - Personlig ville jeg aldri ha våget å få barn med en mann som jeg ikke var gift med

EKSPERTEN: Birgitte Hansen er såkalt pengementor, og har definert de 10 mest typiske pengetypene.
EKSPERTEN: Birgitte Hansen er såkalt pengementor, og har definert de 10 mest typiske pengetypene. Vis mer

Hvilken pengetype er du?

Første skritt for å slippe skammen og få bedre kontroll på pengene dine er at du finner ut av hvilken pengetype du er. Sann­synligvis kan du identifisere deg med flere av de 10 typene under.

Den rebelske: Penger kan kjøpe lykke
Den rebelske typen er impulsiv, kreativ og frihetselskende. Langt mer til fest og farger enn til budsjetter og rammer. Vil bestemme selv og elsker å shoppe. Har typisk ingen penger i slutten av måneden, og blir skamfull og frustrert av det.

Entreprenøren: Penger er bevis på suksess
Entreprenøren er igangsetteren og ledertypen: idérik, energisk, ambisiøs og utholdende på grensen til sta. God til å tjene penger, men jobber også hardt for dem og har vanskelig for å slappe av.

Den flinke piken: Penger gir vondt i magen
Den flinke piken er et produkt av flinkisskolen: søt, hjelpsom, dyktig og lett å omgås. Sier sjelden nei, og har vanskelig for å ta imot. Nøyer seg derfor også ofte med lav lønn og unnviker gjerne samtaler som handler om penger og økonomi.

Den solidariske: Penger er noe man gir bort
For den solidariske er likhet, fellesskap og rettferdighet viktige verdier. Du er et typisk hjertemenneske, empatisk og omsorgsfull. Og penger er ikke så viktig for deg. Derfor tar du heller ikke ansvar for å tjene dem, men gir ofte tid og ytelser vekk til altfor lav pris.

Den forsiktige: Penger skaper bekymringer
Den forsiktige har god kontroll på økonomien, men er perfeksjonistisk og synes derfor aldri at det er nok styr på det. Har mange bekymringer og får ikke ro i magen, selv om det er overskudd på kontoen. Har vanskelig for å fatte beslutninger i pengesaker av frykt for å velge feil.

Den godt lønnede: Penger snakker vi ikke om
Er flink til å tjene penger og har en flott karriere – enten som ansatt eller selvstendig. Men er redd for at noen skal synes du skryter av din suksess og velstand. Derfor underspiller du begge deler og sørger alltid for ikke å framstå for prangende.

Den sjenerøse: Penger er kjærlighet
Den sjenerøse er gavmild, kjærlig og omtenksom. Ser behov hos andre før hun merker dem selv, og føler seg forpliktet til å oppfylle dem, også selv om det gir underskudd på egen konto. Gir gjerne store gaver, men er ikke særlig flink til å kjenne etter sine egne behov.

Den forsørgende: Penger er noe andre tar seg av
Lever et komfortabelt liv og elsker luksus. Har typisk stor «cash flow», men kjennetegnes ved ikke selv å ha tjent pengene. Du føler derfor ofte at du står i skyggen av andre, og du er flau over at du ikke har tjent pengene selv.

Den gjerrige: Penger skal man passe på
Har penger nok på kontoen, men føler ingen glede ved det. Kanskje en glimtvis glede over en god handel, men å bruke av formuen gjør nærmest fysisk vondt, akkurat som risikoen for å bli snytt ligger latent i deg.

Den økonomisk frie: Penger er bra
Den økonomisk frie behandler pengene sine bevisst og ansvarlig. Livsglede, kjærlighet og tro på framtiden er grunnleggende verdier. Du har innrettet livet ditt etter dine egne ønsker og behov, har ro i magen, god samvittighet og penger på kontoen. Du sparer i boligen eller gjør langsiktige investeringer og bruker penger på ting som føles viktige og løser utfordringene som dukker opp uten å bekymre deg for dem på forhånd.

Kilde: Pengementor Birgitte Hansen

LES OGSÅ: Disse tingene har sjefen lov til å sparke deg for

ØKONOMI: Første skritt for å få bedre kontroll på pengene dine er at du finner ut av hvilken pengetype du er. Sann­synligvis kan du identifisere deg med flere av de 10 typene vi har listet opp i denne saken. FOTO: NTB Scanpix
ØKONOMI: Første skritt for å få bedre kontroll på pengene dine er at du finner ut av hvilken pengetype du er. Sann­synligvis kan du identifisere deg med flere av de 10 typene vi har listet opp i denne saken. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

4 skritt til større innsikt

Når du har funnet ut hvilken pengetype du er, er du klar for å ta fatt på neste skritt. Målet er å endre din håndtering av pengesaker fra å være en «hjertesak» til å være en «hjernesak».

Snarvei 1 til økonomisk frihet er at du slutter å «slå deg selv i hodet» med det hvis du synes dette med penger er vanskelig. Det handler aldri bare om at du er født tallblind eller ansvarsløs, men mer om at mange ikke har lært hvordan man håndterer pengene sine.

Snarvei 2 til din økonomiske frihet er å se nøye på dine personlige pengehistorier. Det vil si de ideer, oppfatninger og erindringer du har med deg fra barndommen om hva penger er for noe, hvilke bra ting de gjør og hvordan man håndterer dem. Du kan starte med å stille deg selv følgende spørsmål: Hvordan var din mor med penger? Og din far? Hva husker du fra din barndom som har med penger og økonomi å gjøre? Hva tror du dypest sett har påvirket ditt forhold til penger? Og hvordan har din pengehistorie påvirket din bankkonto som voksen?

Snarvei 3 til økonomisk frihet er at du ser bankkontoen «i øynene». Det betyr helt praktisk at du starter med å skrive ut kontoutskriftene for de siste tre månedene og finner ut hva du rent konkret bruker pengene dine på.

Gjett først hvor mye penger du tror du bruker på mat og husholdning, klær, sko, kafébesøk og andre ting. Skriv det ned. Deretter er du klar for din reality check.

Snarvei 4 til økonomisk frihet er at du legger en konkret plan for hvordan du får det du helst vil ha for pengene dine. Og ikke alt mulig annet. Det handler om å styre pengestrømmene på en bevisst måte og ta ansvar for det du allerede har.

Kilde: Pengementor Birgitte Hansen

LES OGSÅ: Har du hørt om begrepet «fuck you money»?

Til forsiden