Åsa Axelsson (50) er utdannet lærer og er mor til fire barn i alderen 10 til 19 år. Sammen med familien bor hun i Umeå i Sverige, hvor hun frem til sommeren 2016 hadde et ganske så typisk «tidsklemme liv».
Hverdagen var fylt til randen med en krevende lærerjobb, pendling, barnas mange aktiviteter og oppussing av hus.
– Jeg husker at jeg alltid hadde hodepine, vondt i magen, halsbrann og søvnproblemer. Det føltes som at jeg stadig var på bristepunktet og at jeg kunne knekke sammen av den minste lille ting. Men jeg klarte likevel å balansere det hele på et vis, helt frem til moren min fikk kreft og jeg måtte ta meg av henne også. Da gikk jeg inn i veggen, forteller hun til KK.
Var avhengige av to inntekter
Morens død blir dråpen som får begeret til å renne over for Åsa og firebarnsmoren blir sykemeldt på grunn av utbrenthet.
Hun innser at hun trenger en lang pause fra læreryrket for å ta tak i problemene, men hvordan vil dette kunne påvirke familiens økonomi?
Åsa bestemmer seg for å gjøre et eksperiment; hvor mye kan hun klarer å kutte familiens kostnader på ett år?
– Jeg ville egentlig bare ligge i et mørkt rom og gråte, men mannen min sa at jeg ikke kunne være hjemme fordi vi behøvde to inntekter. Jeg satte meg derfor ned og regnet på hvordan vi skulle klare dette.
– Vi syntes selv at vi i utgangspunktet var ganske sparsomme fordi vi aldri reiste på langreiser til utlandet som mange av våre bekjente. Vi gikk heller ikke så mye på restauranter, men lagde vanlig mat hjemme og tok hånd om matrester. Men i etterkant når jeg ser hvor mye penger vi har klart å spare, ser jeg hvilken overflod vi egentlig levde i, sier hun.
Begynte med å redusere familiens forbruk av melk
En av de første sakene Åsa tar tak i, er familiens forbruk av melk. Hun leser at barn behøver fem desiliter melk per dag, men oppdager at familiens forbruk tilsvarer nesten en liter melkeprodukter om dagen.
Hun innfører derfor en restriksjon på at barna kun får drikke to glass melk hjemme per dag.
– For de yngste jentene var dette ikke noe problem, men de eldste reagerte litt i starten. Det er interessant fordi vi foreldre ofte har en forestilling om at små barn har veldig spesifikke behov. For eksempel at en nyfødt baby må ha et eget rom med en spesiell hjertetapet eller at alle barn må ha sitt eget rom. Jeg innså at barn på åtte år, som mitt yngste barn var da, ikke har så spesielle ønskemål annet enn at mamma skal være frisk og glad og ha tid til henne, sier Åsa.
Sparte mer penger på å slutte i jobben
Åsa fortsetter å kutte kostnadene en etter en; hun reduserer antall frisørbesøk ved å stusse tuppene selv, hun baker og lager mat fra bunnen av, dyrker grønnsaker, plukker bær og sykler til lavprisbutikken for å handle mat. Hun slutter å shoppe klær til seg selv, setter tidsbegrensning på familiens dusjing og dropper de dyre ferieturene.
Alle disse besparelsene og flere til beskrives i boken «Jag lämnar ekkorhjulet» som nettopp har kommet ut i Sverige.
Resultatet overrasker familien. I løpet av ett år klarer Åsa å redusere kostnadene med hele 333 000 kroner, noe som er mer enn lønnen hennes på rundt 250 000. I realiteten sparte hun altså penger på å ikke jobbe!
– Hvordan vil du beskrive livet deres dette året hvor du kuttet ned på kostnadene. Føler dere at dere hadde en dårligere livskvalitet fordi dere brukte færre penger?
– Nei, tvert imot! Jeg ble gladere og friskere for hver eneste måned, og ble til slutt kvitt alle mine symptomer. Familiens samhold var også mye bedre, jeg merket at barna ble snillere mot hverandre og ville tilbringe mer tid sammen. Jeg husker spesielt en kveld hvor hele familien spilte monopol, noe vi ikke hadde gjort sammen på mange år. Jeg hadde vært for stressa og hadde ikke nok ro til å spille brettspill med barna, forteller Åsa.
Selv om det å dyrke sine egne grønnsaker eller å sykle til matbutikken ikke er noe som passer alle, tror hun de fleste av oss kan spare mye mer penger enn vi tror.
– Mange av mine bekjente handler for eksempel mat etter oppskrift og når man først har bestemt seg for å lage noe spiller det ingen rolle om ingrediensene er dyre. Selv har vi halvert matkostnadene fra 120 000 til 60 000 kroner per år. Dette gjorde vi blant annet ved at jeg reiser til butikken og handler uten liste. Jeg handler i stedet det som er på tilbud den uken og kjøper ikke halvfabrikat.
Lurt å sette av tid til å se over forbruket
Det å ha tid og ork til å fokusere på hvor familiens penger gikk, var essensielt for at Åsa klarte å spare så mye penger.
Å gjøre dette over et helt år kan nok synes ekstremt, men Åsa tror mange med fordel kan ta seg en dag eller to fri for å gjøre nettopp dette.
– Det er klart at hvis man skal lage mat fra bunnen av og gjøre alt det jeg gjorde i tillegg til å jobbe, vil man jo virkelig bli utbrent. Men man bør ta seg tid til å regne på hva man egentlig får for pengene sine. I stedet for en Thailandsreise, kan man kanskje jobbe åtti prosent og ta en fridag i uken. Dette vil fjerne mye av stresset i hverdagen, slik at behovet for å reise langt bort kanskje ikke blir så stort.
Åsa understreker at budskapet hennes ikke er at alle skal slutte å jobbe, men at vi bør tillate oss å ta det litt roligere i enkelte stadier av livet.
– Dersom vi ikke tillater hverandre å ta det roligere når vi for eksempel har fått barn, blir syke eller opplever at noen nær oss dør, vil vi gå inn i veggen. Jeg synes derfor arbeidsgivere burde bli litt mer fleksible og at de som vil jobbe deltid burde få lov til det. Mange presser seg så hardt at de blir syke.
– Jeg synes også at vi bør forsøke å redusere kravene som settes blant barnefamilier i middelklassen. Jeg har for eksempel fått tilbakemeldinger fra lesere som synes det er deilig å lese at man ikke må renovere huset eller ha store barneselskap, smiler hun.
Småbarnsforeldrene Oskar og Maribel pensjonerte seg som 40-åringer
Beskyldt for å snylte på samfunnet
Åsas livsstilsvalg har også fått negative reaksjoner i hjemlandet. Hun har blant annet blitt beskyldt for å snylte på samfunnet fordi hun bruker biblioteket og andre goder som finansieres gjennom skatter og avgifter.
– Det virker som om mange har glemt at jeg ble syk og hadde en vanskelig sykdom. Jeg synes folk heller skulle gratulere meg fordi jeg fant en løsning som jeg ble frisk av når samfunnet ikke klarte å gjøre meg frisk.
– Jeg synes forøvrig det blir for enkelt å bare tenke på hvilken inntektsskatt man betaler, da det den personen gjør i samfunnet kanskje er mye mer verdt. Her i min kommune koster en barnehageplass 150 000 kroner per år for kommunen, noe som tilsvarer omtrent det jeg betaler i skatt for å jobbe heltid. Er jeg hjemme i ett år har samfunnet med andre ord gått i vinst.
– Har man ledig tid kan man jo også bidra til samfunnet på andre måter. Jeg har for eksempel deltatt på språkkaféer hvor man hjelper nye svensker. Tenk hvor stor gevinst det er for samfunnet dersom jeg lykkes i å integrere en familie fra Syria, slik at de får det bra her og ikke havner i utenforskap og depresjon, sier hun.
Andre kritikere mener at det å organisere livet sitt på denne måten strider imot likestillingen og at hun i prinsippet kun lever på ektemannen.
– I forhold til likestillingen så lurer jeg på hva folk ville ha sagt dersom det var en mann som hadde vært utsatt for det samme – om de leste om en 48 år gammel mann som led av utbrenthet, men som allikevel tok hånd om fire barn, en kreftsyk mamma og samtidig skrev bok om psykisk helse og stress. De hadde nok ikke beskrevet ham som en snylter, men heller sett på ham som en ressurs for samfunnet, smiler Åsa.
Typisk norsk å ikke ha oversikt over forbruket sitt
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, tror at mange nordmenn også vil kjenne seg igjen i at de mangler tid og ork til å få oversikt over økonomien sin.
– Det å gå gjennom økonomien er noe vi setter på en gul Post-it lapp og tenker at det er lurt å gjøre. Vi bare utsetter det litt og sånn går no dagan. Nordmenn er dårligst i Europa på å ha oversikt over hva pengene våre går til. Bare to av ti nordmenn vet hva de bruker penger på, mens tilsvarende tall i Europa er syv av ti.
Sandmæl tror dette også har sammenheng med at den norske økonomien går såpass godt at hverdagen for de fleste går rundt uten at man må ta spesielle økonomiske grep.
Mange år med god lønnsvekst og lave lånerenter har bidratt til at de fleste av oss har mer penger mellom hendene, men det går gjerne til økt forbruk.
– Det som ofte skjer er at du kjøper mer når du ser andre rundt deg gjøre det samme. Et negativt tegn er at vi de siste årene ser at forbruksgjelden vokser som aldri før. Det tror jeg kommer av at vi ser folk rundt oss bruke mye penger og så låner vi for å være med på denne pengekarusellen. Men man kan fort falle av karusellen fordi man mister jobben, blir syk eller opplever et samlivsbrudd. Og det er ingen myk landing, ofte er veien til betalingsproblemer veldig kort.
De fleste har potensiale til å spare noe
Ifølge Sandmæl behøver det slett ikke ta så lang tid å få oversikt over forbruket sitt. Dette har hun nylig erfart i tv-programmet «I lomma på Silje», hvor hun går gjennom et knippe kjendisers økonomi.
– Det behøver ikke ta lang tid, men det avhenger av hvilken bank du har. Noen banker har automatiserte tjenester med oversikt over forbruket ditt sortert på poster, for eksempel «taxi», «spise ute», «klær» og «mat». Da er oversikten bare et tastetrykk unna, sier hun.
Hvor stort sparepotensialet ditt er, vil ifølge Sandmæl avhenge av livssituasjonen og inntekten din. Men hun mener de aller fleste av oss har potensiale til å spare noe.
– Det er alltids noe å hente, det handler om å prioritere pengene i riktig rekkefølge i henhold til det som gir deg mest livskvalitet tilbake. Men det er vanskelig å sette utgifter opp mot hverandre hvis du ikke vet hva du bruker. Bruker du for eksempel 40 kroner på lunsj 230 arbeidsdager i året, tilsvarer dette 9200 kroner i året. Dersom du kan smøre matpakke halvparten av dagene, kan du spare 4600 kroner. For noen kan kjøpelunsjen være verdt pengene, mens andre heller vil bruke pengene på en ferietur.
