TA MED JOBBEN HJEM: Ifølge ekspertene trenger du restitusjon etter jobb. Derfor er det viktig at du klarer å logge helt av etter jobb.  Foto: NTB scanpix
TA MED JOBBEN HJEM: Ifølge ekspertene trenger du restitusjon etter jobb. Derfor er det viktig at du klarer å logge helt av etter jobb. Foto: NTB scanpix
Jobb

- De som jobber mye utover kvelden sover dårligere og er mer utsatt for helseplager

Slik lærer du deg å si nei til sjefen.

- Tall fra SSB viser at 1 av 4 tar med jobben hjem. Trolig er det en blanding av sjefens forventninger, dine og et normspørsmål – at det er kultur på arbeidsplassen for å ta med seg jobben og jobbe utover kvelden, sier Vilde Hoff Bernstrøm, ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

At du tar med deg jobben videre etter de 8-9 timene på arbeidsplassen betyr ikke bare at du får mindre fritid. Jobb utover kvelden kan blant annet gå utover søvnen din, og dessuten øker stressnivået selv om du ikke jobber – bare ved at du er tilgjengelig. 

- De som tar med seg jobben hjem jobber også mer totalt sett. Det å jobbe for lenge, og utover kvelden, kan gjøre at du restituerer dårligere og ikke sover like godt om natten, forteller Bernstrøm.

Det kan igjen føre med seg flere helseplager.

- Vi vet også at hos folk som er i en jobb der de kan kalles inn på vakt, så øker stressnivået selv om de ikke kalles inn. Så om du ikke svarer på mailen, så kan du bli mer stresset av å vite at det kan komme noe inn.

LES OGSÅ: Uten sjefens støtte og tillit blir karrieren din sannsynligvis kort

Gjør det motsatte av jobb når du kommer hjem

For det er ikke bare etter trening at kroppen din trenger restitusjon. Restitusjon etter jobb trenger du uavhengig av om du elsker jobben din eller ikke. Du trenger helt fri – avlogget. 

- Det er viktig med fritid fordi du trenger tilstrekkelig restitusjon, og for å få balansen mellom familieliv og jobb til å gå opp. Det er lite effektivt å over lengre perioder jobbe lenge og utover kvelden, fordi du etter hvert vil fungerer dårligere på dagen, sier Bernstrøm.

- I tillegg viser tallene fra SSB at de som tar med jobben hjem daglig vesentlig oftere opplever at jobben forstyrrer familie- og hjemmelivet.

Men det er ikke bare bare å legge fra seg jobben i dag. Vi har tross alt mailen i lomma, og når det plinger er det vanskelig, eller, avhengig av arbeidsplassen, og sjefens forventninger, ikke helt kultur for, å bare overhøre det. 

- Vi har mailen i lomma, men vi kan skru den av så den ikke oppdaterer seg. Å skru av pushvarslene og å sette på manuell oppdatering er å anbefale. Da vil du ikke sjekke den hele tiden, sier Bernstrøm. 

- Jeg vil også anbefale folk å snakke høyt om det. Om at du vil være helt med om dagen, men at du vil verne om fritiden din. Jeg tror nok også mange arbeidsgivere vil ha forståelse for det. Det er nok variasjoner fra jobb til jobb, men snakk med positiv vinkling og avklar forventningene, råder hun videre.

SKRU AV: Skru av pushvarslene på mailen din, og gjør noe etter jobb som er helt det motsatte av å sitte foran en PC. Foto: Scanpix
SKRU AV: Skru av pushvarslene på mailen din, og gjør noe etter jobb som er helt det motsatte av å sitte foran en PC. Foto: Scanpix Vis mer

 

Er det heller deg selv enn kulturen på jobb, kolleger eller sjefen, som gjør at du alltid er «på», kan det hende du har godt av å bruke tiden utenom jobb på en annen måte. Etter trening trenger du som kjent hvile for å restituere. Etter å ha sittet foran pc-en en hel dag, kan du trenge en tur ut for at kroppen skal klare få tilstrekkelig med restitusjon, og for at du skal klare å glemme det som skjer på kontoret litt.  

- Det kan være vanskelig, men det er viktig å ha andre aktiviteter som er det motsatte av det du gjør på jobb. Restitusjon trenger ikke å handle om å sitte stille. Har du en stillesittende jobb foran skjerm hele dagen, er det hensiktsmessig å gjøre noe aktivt.  

LES OGSÅ: Slik takler du kritikk fra venner og kolleger

Du kan si nei

I Norge er alminnelig arbeidstid 9 timer om dagen og 40 timer i uken. Det betyr at alt du jobber over dette er å regne som overtidsarbeid. Har du avtalt arbeidstid på 7,5 timer hver dag, blir timene du eventuelt måtte jobbe over dette, men under 9 timer, kalt for merarbeid. Altså ikke overtid. For de som jobber i yrker med belastende arbeidstidsordninger, som skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere - 38 eller 36 timer i uken. 

- Dersom du blir spurt om å ta en og annen liten oppgave innenfor perioden med mertid, vil det være opp til deg selv om du kan og vil gjennomføre oppgaven, forteller Birgit Espejord, Birgit Espejord Jensen, leder Svartjenesten i Arbeidstilsynet. 

Både overtid- og mertidsarbeid er et opp til deg å bestemme om du vil gjøre, med mindre det er spesielt behov for at du jobber. 

- Overtid etter arbeidsmiljøloven blir det først når det arbeides ut over dette. Overtid og merarbeid er kun tillatt dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Med andre ord kan ikke overtid eller merarbeid brukes som en fast ordning.

Med «særlig og tidsavgrenset behov» menes det for eksempel:

  • Fravær blant arbeidstakerne som forstyrrer eller truer med å forstyrre den daglige driften.
  • Når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade.
  • Uventet arbeidspress.
  • Særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.
     

Grensen for hvor mye overtid sjefen kan be om fra deg er på 10 timer i løpet av en uke, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. 

- Du har rett til å bli fritatt for arbeid utover avtalt arbeidstid ved helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiver kan kreve legeattest ved fritak på grunn av helsemessige årsaker. Vektige sosiale grunner er for eksempel pass av mindre barn, henting av barn i barnehage og deltakelse i større familiebegivenheter, forteller Jensen. 

Uansett hva grunnen din er skal imidlertid arbeidsgiver gi deg fritak om arbeidet som skal gjøres kan utsettes, eller kan utføres av andre. Han eller hun kan med andre ord ikke holde deg i arbeid etter arbeidstid med mindre det virkelig er behov for det. 

På noen arbeidsplasser opererer man med beredskapsvakter. Det vil si at du ikke er på jobb, men kan bli kalt inn om det blir behov for det. Tiden du er på beredskapsvakt regnes som hovedregel ikke som arbeidstid. 

- Før du trer inn i en jobb med beredskapsvakt bør du ha en avtale som regulerer hvordan dette arbeidet skal skje. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet faller verken inn under arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid eller arbeidsfri. Som kompensasjon for ulempene ved å ha beredskapsvakt og for å sikre arbeidstakerne et visst minimum av fritid, skal som hovedregel minst en syvendedel av beredskapsvakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden.

Det betyr at om du er på beredskapsvakt i to og et halvt døgn, vil 8,5 timer av denne tiden regnes sammen som del av din vanlige arbeidstid. 

LES OGSÅ: Mobbing på arbeidsplassen kan føre til posttraumatisk stresslidelse

Til forsiden