Du sitter foran mailen, klar til å trykke send. Men ser det ikke litt trist ut? Fargeløst, på en måte? Selv om det bare er til en samarbeidspartner? Hadde det ikke hjulpet å krydre med et smilefjes eller en kvikk tommelen opp? Eller en godværssol og en avsluttende klemmeemoji?
Linda Lai er professor i ledelse og organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket på bruken av emojis i jobbmail, og mener det er grunn til å være tilbakeholden. Da hun skrev en gjestekommentar i Dagens Næringsliv i 2014 skapte det debatt, og når KK tar kontakt henviser Lai til både kommentaren i DN og til bloggen sin hvor hun skriver om forskningen rundt emojibruk:
– Ikke alle liker det jeg finner, nemlig at bruk av smilefjes kan ha negative utslag. De håper og tror at det alltid er bra å slenge på et smilefjes. Det kan vel ikke skade å smile, kan det?
Hjernen vår er faktisk ikke skapt for å tenke på pensjon
Ubevisste reaksjoner
Ifølge Lai mener mange at måten vi ser på smilefjes er i endring. At de unge i dag har en helt annen måte å kommunisere på, og at emotikons i stadig større grad erstatter ord i kjapp kommunikasjon på for eksempel sms. Hun utdyper at forskningen hennes konsentrerer seg om hvordan folk reagerer på smilefjes og emojis.
– Jeg studerer de helt ubevisste reaksjonene som folk ofte ikke er klar over selv.
– Dette gjør jeg gjennom såkalte kontrollerte eksperiment, der jeg ikke spør folk om hvordan de tror de vil reagere, men tester hvordan de faktisk reagerer. Ingen som er med på eksperimentene blir bedt om å sammenligne meldinger med og uten smilefjes. Hver deltaker ser bare én variant. Jeg ser også på smilefjes og lignende bare i jobbsammenheng. Reaksjonene kan være helt annerledes i andre sammenhenger.
Slik kan økonomien påvirke den psykiske helsen din
Oppfattes som uproffe
Funnene er verdt å tenke gjennom. I forskningen fant Lai nemlig at de som krydret jobbmailene med emojis gjerne ble oppfattet som mindre profesjonelle:
– Flere eksperimenter viser at bruk av smilefjes er risikosport, spesielt hvis man ikke kjenner den man smiler til.
– Bruk av smilefjes gjør at man ofte blir sett på som mindre kompetent og mindre profesjonell. For eksempel blir jobbsøkere som bruker smilefjes i e-poster til potensielle arbeidsgivere, sett på som hyggeligere, men også som mindre profesjonelle og mindre aktuelle for jobben de søker på.
Bør du låne penger til venner?
Menn mer negative
Et annet funn Lai gjorde var at menn reagerer mer negativt på smilefjes enn kvinner:
– Mannlige kunder som mottok en kundeundersøkelse med smilefjes, ga bedriften dårligere vurdering enn når de fikk samme undersøkelse uten smilefjes. For kvinnelige kunder var det motsatt. Den samme tendensen viser seg i jobbsøknader. En kvinnelig arbeidssøker som brukte smilefjes i en e-post, ble vurdert som mindre sympatisk av mannlige arbeidsgivere og mer sympatisk av kvinnelige arbeidsgivere.
Videre fant Lai at mannlige jobbsøkere som brukte smilefjes fikk dårligere vurdering på kompetanse og profesjonalitet både av kvinnelige og mannlige arbeidsgivere. Og mannlige jobbsøkere som brukte smilefjes og ble vurdert av mannlige arbeidsgivere, kom aller dårligst ut.
– Disse eksperimentene viser at menn og kvinner fortolker smilefjesene – og intensjonene bak bruk av smilefjesene – forskjellig, skriver Lai.
Motivet avslørt
Vi har alle mottatt dem. Mailer krydret med emojies der man sitter igjen med følelsen at her er det noen som smisker for å forsøke å få deg til å gjøre noe for dem. Fullt så glade er dere tross alt ikke i hverandre, du og din litt perifere kollega, at det er naturlig med smaskende kyss ut i luften og engler med glorier. Men dersom du velger å slenge på et smilefjes når du ber noen om en tjeneste, kan du faktisk ende opp med å skyte deg selv i foten.
– Når e-poster med spørsmål om hjelp inneholder et par smilefjes, synes mottakeren det er mye mer naturlig å be om en gjentjeneste. Det ser ut til at smilefjeset gjør det enda tydeligere at senderen ber om noe. Senderen mente kanskje at smilefjeset bare skulle blidgjøre mottakeren. skriver Lai.
LES OGSÅ: Har du hørt om phantom ringing syndrome?
Tenk gjennom!
Danske Charlotte Mandrup har skrevet flere bøker om ledelse og profesjonalitet på arbeidsplassen. Hun sammenligner bruken av emojis med fysiske berøringer som klem og kyss:
– Når vi begynner å bruke klemme-emoji istedenfor å ta hverandre i hånden slik som før i tiden, eller når vi skriver klem, så bringer det inn en retorikk som skaper andre forventninger enn det arbeidsplassen kan levere, sier Mandrup til kristeligt-dagblad.dk
Hun mener arbeidsplassen er et sted der det skal skapes resultater, og som er oppbygd på en hierarkiske måte, og at slike kommunikasjonsformer derfor ikke passer inn:
– Hvis vi forsøk å ta familie- og vennskapsmodeller inn i disse strukturene får vi konflikter eller dilemmaer.
Mandrup sier at hun selv er påpasselig i bruk av smileys i jobbmail, og råder folk til å se an hver enkelt situasjon.
– Jeg er stor tilhenger av at man sjekker sine egne motiver. Er det for å blidgjøre sånn at den andre ikke blir sint? Er det for å innynde seg? Er det ubetenksomhet? Hva vil du med det?
LES OGSÅ: Slik blir du bedre på small talk
Mottakeren ikke bevisst
Noen bruker smilefjes som en positivt ladet avslutning på en setning med åpenbart negativt innhold. Som for eksempel: «Resultatene dine er skuffende, men jeg er sikker på at du løser oppgaven bedre ved neste semester» etterfulgt av et smilefjes med tenner. Ikke vanskelig å føle på dobbeltkommunikasjonen her.
Ifølge Linda Lai er mottakeren ikke alltid klar over hvordan de oppfatter smileys:
– Når vi snakker med dem som har deltatt i eksperimentene, tror de ofte at vi har funnet noe helt annet enn det vi faktisk har. Folk flest tror at de vet hvordan de reagerer. Men de tar ofte feil. Ellers ville de vel neppe brukt smilefjes og lignende symboler så ofte som de gjør. Mye tyder på at smilefjes og lignende symboler, har en ubevisst, negativ effekt, spesielt i jobbsammenheng. Derfor bør de brukes med varsomhet.
Smilefjes er risikosport
Hva med forskeren selv? Bruker hun emojis?
– Selv velger jeg å bruke smilefjes både i sms og på Twitter. Men i mer formelle jobbsammenhenger er jeg tilbakeholden. Smilefjes hører vel neppe hjemme i en kontrakt. Eller i legejournaler og politirapporter, selv om noen forteller om eksempler også på det, skriver Lai og fortsetter:
– For å lykkes med kommunikasjon, må man ta hensyn til både settingen og mottakeren. Det finnes ingen fasitsvar, og folk reagerer forskjellig. Mine – og andres – studier – viser derfor at bruk av smilefjes er risikosport. Spesielt overfor noen du ikke kjenner
Kilder: Lindalaiblog.no, dn.no, kristeligt-dagblad.dk
