FRITTALENDE: Ida Jackson og Helena Brodtkorb mener du fint kan servere en hvit løgn på jobbintervju. Og at det er helt OK å ikke gi "hundre prosent" til en hver tid. Foto: Ina Strøm
FRITTALENDE: Ida Jackson og Helena Brodtkorb mener du fint kan servere en hvit løgn på jobbintervju. Og at det er helt OK å ikke gi "hundre prosent" til en hver tid. Foto: Ina Strøm Vis mer

Jobb:

Derfor bør du ikke gå sist fra kontoret hver dag

Er du streberen som alltid er ærlig og jobber mer enn de andre? Bli litt sleipere, oppfordrer ny karrierebok.

Publisert

- Denne boka er alt det en fagforening ikke kan hjelpe deg med. Og du får ærlige råd, ikke sånne "snorkete", tørre råd fra eksperter som skal være så himla politisk korrekte, kommer det friskt fra Helena Brodtkorb, den ene av de to forfatterne av " Svartebok for deg som vil opp og fram - en smart guide til jobb og penger".

Tittelen på boka kan nesten høres like lettvint og fristende ut som en halvsnuskete deltidsjobbannonse, av typen "hvordan bli rik på to timer arbeid i uka". Og det er mest sannsynlig meningen.

- Hvorfor skal alt som skrives om jobb og arbeidsliv være så ulidelig kjedelig, spør Helena retorisk og får ivrige, bekreftende nikk fra skrivende makker Ida Jackson som legger til:

- Også blir sånne amerikanske selvhjelpsbøker om hvordan få suksess, ganske lite nyttige for norske forhold, sier Ida og innrømmer glatt at dette ikke er boka som oppfordrer oss til alltid å gå hjem sist fra kontoret.

Kanskje du passer til noe annet?

- Det holder med 80 prosent. Å brenne seg helt ut er ingen tjent med, sier Helena og ler.

Vi møter forfattermakkerne på et hektisk bakeri i Oslo, mellom hjemmekontor, møtevirksomhet, barnehagehenting og "livet sjøl" - med antibac-en i gripeavstand.

Begge snakker ivrig mellom munnfuller av bakverk og kaffe, allerede før intervjuet kommer i gang.

- Tenk så mye tid vi tilbringer på jobben. Det ligger mye egenomsorg i å ha interessante oppgaver og kule kolleger. Likevel er det mange som ikke helt vet hvordan de kan endre på jobbsituasjonen sin, sier Helena og forklarer at det er en av hovedgrunnen til at boka ble til.

En bok som gjør et poeng av at mange av oss (og da særlig kvinner) jobber mer enn vi trenger, med noe vi tror vi passer til, og har kjedeligere oppgaver enn vi burde si oss fornøyd med.

Men ansvaret for å gjøre noe med er i følge bokas innledning, først og fremst vårt eget. Såpass tøff i tonen er den, til tross for sitt rosa omslag. Og ja, den lover deg til og med et "spark i ræva - eller hundre" dersom det er det du trenger.

Hvem passer boka for? Kun de mest ambisiøse Tårnfridene der ute?

- Noen har kommentert at boka er for de privilegerte blant oss. Og ja, hvis du i det hele tatt har anledning til å forhandle eller flytte på deg, så har du jo privilegier, sier Ida og framholder at den likevel favner bredt, i et arbeidsliv hvor det i mange tilfeller handler om å "selge seg inn" enten du er frilanser, sykepleier eller filolog.

- Vi har skrevet den til alle som er frustrerte og lurer på veien videre, og for de som prøver å få innpass et sted, sier Helena og påpeker at den faktisk ikke er skrevet spesielt for kvinner, men alle som kjenner på at "noe må skje".

Det er lov med en liten løgn på jobbintervjuet

- De beste rådene vi selv har fått, har ofte vært i uformelle fora, på "bakrommet" fra folk som snakker fritt. Vi fikk lyst til å ta de samtalene som føres på bakrommet, ut i et større rom. Demokratisere bakrommet, kan du si, sier Ida.

Nettopp derfor møter leseren nokså overraskende råd av typen "Darling, ikke si sannheten på jobbintervjuet", " Legg på minst femti tusen når det blir spørsmål om din gamle lønn" og "Omfavn dine pinlige sider". Noen råd kan kanskje minne om noe en sjef har visket deg i øret etter par glass vin, men mest av alt framstår boka som ærlig. Som venninna som sier at du ikke kler uformelige jeans, men tvert imot bør markere midjen. Eller hun som sier at du bør gå fra kjæresten som du alltid klager over. Parallellene mellom arbeidsliv og parforhold er for øvrig mange.

- Altfor mange befinner seg i et «toxic relationship» med jobben. Hvorfor skal det være så vanskelig å gå, når du vet det ikke er riktig? sier Helena.

BYTTET BEITE: - Jeg er altfor lite god på å komme meg ut av komfortsonen, sier Helena til KK. Nå har hun byttet bransje og angrer ikke. Foto: Ina Strøm
BYTTET BEITE: - Jeg er altfor lite god på å komme meg ut av komfortsonen, sier Helena til KK. Nå har hun byttet bransje og angrer ikke. Foto: Ina Strøm Vis mer

Begge forteller at de selv har følt seg både unyttige, malplasserte og frustrerte på jobber de har hatt ulike tidspunkt i livet. Helena som "underbetalt kulturarbeider" med et ønske om å bli headhuntet "til noe stort" og Ida som tech-gründer tidvis fanget på teambuildingsturer med strippestang i bussen, der alt hun tenkte var «hvordan havnet jeg her»?

- Derfor var det viktig for oss å skrive en ærlig, nyttig bok som også kan være til trøst, påpeker Helena.

For ja, det er lov til å kjenne på vanskelige følelser når jobben ikke fungerer, eller når du ikke har jobb i det hele tatt. Likevel finnes det alltid en vei ut av uføre, mener de to. Og gir oppskriften på alt fra CV-bygging, hvordan opptre i sosiale medier, og hvordan du "nailer" jobbintervjuet.

- Men å lyve?

- Dette med å lyve på jobbintervjuet har skapt litt oppstuss, sier Helena og ler.

- Poenget er at mange flinke folk vet altfor godt hva de ikke kan, og det stopper dem fra å søke jobber de er kvalifisert til. Det er veldig mye du kan lære deg kjapt på Youtube. For eksempel litt enkel photoshop, sier Helena.

Byttet bransje selv

Selv har hun lært seg å en hel rekke nye ting, etter at Ida fikk henne over fra «kulturbransjen» til «tech». For Ida og Helena er i tillegg til forfattere av boka, også jobbkolleger i regnskapsbedriften Folio som Ida var med på etablere.

- Jeg var den ulykkelige ulykkelige humanisten fra Blindern som alltid jobbet i underbetalte stillinger i kulturlivet, sier Helena om sitt virke som forfatter, frilansjournalist og redaktør.

- Dette er min skjebne. Sånn må jeg ha det for alltid, tenkte jeg. Og ventet liksom på at noen skulle oppdage meg, sier hun og ler høyt.

Vel, noen gjorde i grunn det. Og det var Ida. Som etter å ha lest boka «Mammasjokket» som Helena hadde skrevet, tenkte at dette var den beste boka om mammalivet hun noensinne hadde lest. Mørk og morsom på en gang.

- Ikke bare var den nådeløst ærlig, men også vittig og helt uten moralske pekefingre. Jeg elsket den boka, sier Ida og ler.

Da Helena på et senere tidspunkt kontaktet Ida om et mulig tekstbidrag til en feministisk antologi hun skulle være redaktør for, var ikke Ida vond å be.

- Jeg sa selvsagt ja. Å jobbe med Helena var en drøm! Og ganske snart ble vi godt kjent, og fant ut at vi måtte gjøre mer sammen, sier Ida.

KJENN DEG SELV: - Jeg har en rekke dårlige sider som arbeidstaker og som sjef, som også kan være en styrke, sier Ida. Foto: Ina Strøm
KJENN DEG SELV: - Jeg har en rekke dårlige sider som arbeidstaker og som sjef, som også kan være en styrke, sier Ida. Foto: Ina Strøm Vis mer

Hun startet med å ansette Helena som kommunikasjonssjef i Folio.

- Jeg visste at Helena var et fagmenneske, som ville klare det er på strak arm, sier Ida.

- Jeg hadde aldri sett for meg at jeg ville passe til noe sånt, sier Helena og beskriver seg selv som en som ytterst sjelden trer ut i det ukjente, eller noe hun ikke er sikker på at hun vil lykkes med.

- Men jeg trengte virkelig å komme i gang etter permisjonen, og Ida var overbevisende om at dette var noe for meg, forteller Helena som lengtet etter voksenkontakt, meningsfulle oppgaver og det å være viktig som noe annet enn bare mamma.

LES OGSÅ: Å bli eller forlate - det evige karrièrespørsmålet

Jobben som fristed

Tre barn (to av dem tvillinger) musiker-ektemann med utallige reisedøgn (Helena er gift med Sivert Høyem) gjorde at det kokte greit på hjemmebane. Er det ikke nettopp da man prioriterer å holde det flytende, ikke hoppe over i noe nytt?

- Ikke alle trenger å skifte beite. Og for mange er ikke timingen riktig i det man står midt i den mest hektiske småbarnsfasen, påpeker Helena.

NOE NYTT: Eller kanskje bare høre med sjefen om det finnes flere muligheter der du allerede er? Foto: NTB Scanpix
NOE NYTT: Eller kanskje bare høre med sjefen om det finnes flere muligheter der du allerede er? Foto: NTB Scanpix Vis mer

Noen ganger kan litt andre oppgaver, eller andre stillinger der du er - være det som skal til, ifølge de to. Og ikke tenk at du må ta en helt ny utdannelse for å flytte på deg. Men at det ligger muligheter i andre bransjer for mange av oss? Helt klart.

- For å ta meg selv som eksempel. Jeg trodde drømmejobben lå i kulturlivet. Så møtte jeg Ida, og nå jobber jeg i tech. Hvem hadde trodd? Vi er mange som går rundt med en rekke forestillinger om hva vi passer til og hva vi skal gjøre, som ikke nødvendigvis stemmer, sier Helena og kommer med følgende parallell:

- Dette blir litt som med forhold. Hvor mange har ikke brukt årevis på hige etter helt feil fyr? Eller dame? Også viser det seg at man egentlig burde lett et helt annet sted. At det var der lykken lå, sier Helena og beskriver seg som passiv og lite villig til å ta risiko for å prøve noe nytt.

Og poenget med denne forholdsvis nådeløst ærlige beskrivelsen av seg selv?

- Du må lukke noen dører for at nye dører skal åpne seg. Mulighetene kommer når du velger vekk noe. Og det kan hende drømmejobben er noe helt annet enn du har trodd, sier Helena og blir avbrutt av Ida:

- Dette med drømmejobb er også et stort tema. Hva ligger i det begrepet?

- Drømmejobben finnes ikke, hvis det betyr det samme som en perfekt jobb, påpeker Helena.

- Din forestilling om drømmejobben kan ofte stå i veien for det som kan gjøre deg lykkeligere. Ingen går på jobb hver dag og tenker at det er fest, supplerer Ida.

- Du må finne den jobben som du kan leve godt med, og der de minst attraktive sidene ved den jobben ikke er ulidelig. Igjen, ikke helt ulikt hvordan du må se på en partner, sier Helena og smiler fornøyd over nok en vellykket parforholdssammenligning.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer