ARVEOPPGJØR: - Er det noen gang du skal søke profesjonell hjelp er det når du skal fordele arv, sier psykolog Eva Tryti. Også etter at arvelater har gått bort bør dere be om juridisk bistand.  Foto: Scanpix
ARVEOPPGJØR: - Er det noen gang du skal søke profesjonell hjelp er det når du skal fordele arv, sier psykolog Eva Tryti. Også etter at arvelater har gått bort bør dere be om juridisk bistand. Foto: ScanpixVis mer

Arv

- Er det én gang du skal søke profesjonelle råd, så er det når du skal fordele arv

Et arveoppgjør kan splitte familier i flere generasjoner fremover.

- Vi ser ofte at vanskelige arvekonflikter kan vare i flere år. Skrekkeksemplet er der hvor høy konflikt og dårlig samarbeid mellom arvingene gjør at de ikke får gjennomført skiftet, og jeg har opplevd at enkelte arveoppgjør kan ta opptil 15 år før de blir endelig avklart, forteller Andreas Poulsson, som er advokat i advokatfirmaet Codex advokat og leder av firmaets familierettsavdeling. 

LES OGSÅ: Derfor bør dere ha samboerkontrakt

Er ofte snakk om mye penger

For arv er komplisert. Det er følelser, økonomi, familie, minner og affeksjonsverdi mikset sammen, og et konfliktfylt arveoppgjør kan splitte familier i generasjoner fremover. Flere arveoppgjør varer i flere år - altså bare det å få fordelt den. 

- Uvennskap i slekt skyldes nesten alltid arv, sier psykolog Eva Tryti til KK.no og fortsetter: 

- Bare det praktiske med arv er vanskelig. Det er ofte snakk om mye penger, og tenker du for eksempel på boligkjøp kan arv nå i våre dager være det som gjør hele forskjellen for deg. Det blir et livslotto.

Om arven er det som skal til for at du kommer deg inn på boligmarkedet, er det mye som står på spill. I tillegg er det mange både av dem som arver og av dem som skal arve bort som ikke er helt klar over hvilke regler og rettigheter som gjelder.

- Mange mangler kunnskap og vet ikke hvordan reglene for arv er. Dessuten er det mange kompliserte familier, påpeker Tryti.

Vet du for eksempel hvor mye av arven pliktdelen utgjør? Eller hvilke rettigheter særkullsbarn har? Eller hva som skal til for at testamentet er gyldig?

LES OGSÅ: Dette har du krav på ved en skillsmisse

- Snakk om arv

Det aller viktigste rådet til Tryti er å snakke om arv. At den som skal arve bort forteller de som skal arve hvordan han eller hun har tenkt, og at arvtakerne får mulighet til å si det om de mener det er skjevfordelinger.

- Mange gamle kan mislike å snakke om arv, og da kan de unge føle at det er grådig av dem å ta det opp. Noen kan også bli senile før de begynner å fordele arven, og da kan noen sitte igjen i ettertid og mene han eller hun ikke var tilregnelig.

LES OGSÅ: - Jeg er ikke bitter på at begge foreldrene mine har fått demens

Dessuten handler jo ikke arv bare om penger; det handler om følelser og minner. Det kan være vanskelig for et søsken om den andre har lyst til å selge familiehjemmet, eller om mammas favoritt da dere var små er den som får sitte igjen med hytta.

- Det er også sånn at det ofte er mange vanskelige følelser i familier. Det kan være gammel bitterhet, savn og søskenrivalisering, sier Tryti.

- Noen kan for eksempel være veldig vare på at han og han var favoritten, og så får han mest.

Arveoppgjøret er med andre ord en tid da mye grums kan komme til overflaten. Får lillesøster mest, minner det kanskje om at hun var tross alt alltid favoritten og at hun også fikk mest i oppveksten. Eller forventet du å få mer etter å ha tatt deg av gamle foreldre? 

- I ettertid kan man også bli sittende igjen og være kjempebitter for små ting - det er ikke alltid det er snakk om store verdier, men at affeksjonsverdi er viktig. Og vi har en tendens til å klamre oss til fortiden, sier Tryti.

LES OGSÅ: Er vennskapet ødelagt? 

- Du må ikke beholde alt 

Det viktigste rådet er altså det som er forebyggende; at den som skal arve bort snakker om det, får de andre på banen og hører på hva de mener, og å søke juridisk hjelp.

- Er det én gang du skal søke profesjonelle råd, så er det når du skal fordele arv. Dessuten vil jeg jo oppfordre til å fordele det likt. Det kan være vanskelig å vurdere verdiene på det du skal arve bort, men de som er profesjonelle kan hjelpe dere med dette, sier Tryti.

SNAKK OM ARV: Mange liker ikke å snakke om arv, men det kan spare familien for lange, vonde konflikter.  Foto: Scanpix
SNAKK OM ARV: Mange liker ikke å snakke om arv, men det kan spare familien for lange, vonde konflikter. Foto: Scanpix Vis mer

Også når den som arver bort har gått bort, og dere befinner dere midt i et arveoppgjør, bør dere søke juridisk bistand for å unngå store, langvarige konflikter. Tryti har også to råd til dere som har vanskelig for å løse det. 

- Er det en veldig skjevfordeling mellom deg og dine søsken, og du sitter med mest, så kan du fordele videre. Du trenger ikke å sitte på alt. Det kan redde relasjoner for flere generasjoner fremover, sier hun.

Og om du blir sittende i full uvennskap med dine søsken, finnes det måter for deg å komme videre.

- Da ville jeg til slutt søkt psykologhjelp slik at du ikke blir sittende i bitterhet. Dette kan det være en lang prosess å komme ut av, men det er mulig. 

LES OGSÅ: Slik takler du konflikter

Vanlige konflikter i et arveoppgjør:

Hvordan fordeles arven mellom arvingene:

Poulsson i Codex advokat forteller at mange arvelatere unngår å fordele arven i et testament, og overlater mye arvtakerne. Det kan by på konflikter.

- Erfaringsmessig kan det bli mye uoverensstemmelser mellom arvinger når de skal fordele eiendeler seg imellom. I slike situasjoner kan det være en fordel å bestemme hvem av arvingene som skal motta hvilke eiendeler i et testament, slik at fordelingene mellom arvingene er klar. Det kan også være enklere for arvingene å respektere den fordelingen foreldrene har bestemt enn det er å bli enige seg imellom, sier Poulsson.  

Det kan dessuten bli komplisert for en stor søskenflokk med sameie av hytta. Jo færre søsken, jo tryggere er det nok å arve bort én eiendom til flere. 

- Har man flere eiendommer kan det i noen tilfeller være bedre å for eksempel bestemme at sønnen skal overta hytta på fjellet mens datteren overtar hytta ved sjøen, slik at man slipper å eie eiendeler i et sameie. Dette kan bidra til mindre uoverensstemmelser mellom arvingene, sier han. 

Forskudd på arv: 

Forskudd på arv kan ofte by på problemer ved arveoppgjøret. Er dere uenig i hva som er arv og hva som er en gave, kan det føre til konflikter når den som har fått noe får «enda mer» av arveoppgjøret. Gjør dette ryddig, med en skriftlig avtale på hva som er arv og som dermed skal trekkes fra ved arveoppgjøret. 

- Dersom en av arvingene har fått verdier tidligere, for eksempel en hytte eller et pengebeløp, kan det tenkes at dette skal tas hensyn til i et senere skifteoppgjør ved at disse verdiene trekkes fra den enkelte arvingens del, sier Poulsson. 

- I disse tilfellene sier loven at arven skal avkortes dersom arvelateren (den avdøde) har fastsatt det eller det blir godtgjort at avkortning vil være i samsvar med arvelaterens  forutsetninger. Det er altså ikke sånn at det som er gitt som forskudd på arv automatisk avkortes senere. 

Uskiftet bo med særkullsbarn:

Med hennes, hans og våre barn inne i bildet begynner det å bli komplisert. 

KAN TA MANGE ÅR: Arvekonflikter kan ta mange år å løse. Poulssen har vært borte i de som tar 15 år før arven er fordelt.  Foto: Scanpix
KAN TA MANGE ÅR: Arvekonflikter kan ta mange år å løse. Poulssen har vært borte i de som tar 15 år før arven er fordelt. Foto: Scanpix Vis mer

Om den avdøde har særkullsbarn – barn fra tidligere – må de gi samtykke til at den nye ektefellen skal få sitte i uskiftet bo med ekteparets felles formue - altså at arven blir igjen hos enken eller enkemannen, og ikke fordeles mellom ektefellen og barna. 

- Det er ikke sjelden at særkullsbarn som i sin tid samtykket til at lengstlevende kunne sitte i uskiftet bo, angrer på dette. De aner ikke hva den økonomiske statusen i uskifteboet er og ønsker innsyn eller kontroll med økonomien i uskifteboet, forteller Poulsson.

Barna har så ingen innsynsrett, og kanskje vil de mistenke at steforelderen gir gaver til egne barn, eller misbruker boets midler. 

- Som følge av dette kan det være lite igjen når arven etter lengstlevende skal fordeles. Et tips for å unngå dette er å ha klare retningslinjer for hvilke disposisjoner gjenlevende ektefelle har adgang til å gjøre med uskifteboets midler, og eventuelt sette betingelser og begrensninger som vilkår for å kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarn. Dette kan gjøre det både enklere for særkullsbarna å gi samtykke og enklere for gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. 

LES OGSÅ: Derfor bør dere snakke om økonomi

Ønske om å tilgodese ny ektefelle og barn på bekostning av særkullsbarn:

Mange ektefeller ønsker å sikre gjenlevende ektefelle økonomisk når de dør. Men pliktdelsarven og kravet om at særkullsbarn må samtykke til at den nye ektefellen kan overta boet i uskifte kan gjøre at dette ikke alltid er så enkelt. Men det finnes visse måter å gjøre det på. For eksempel kan «den frie tredjedel»; altså den delen av arven som ikke går under pliktsarven gå til ektefellen. 

Særkullsbarn krever skjevdeling:

Verdier som avdøde tok med seg inn i ekteskapet, eller gaver han eller hun har fått senere, kan holdes utenfor fordelingen mellom ektefellene. Altså kan særkullsbarn arve mer. 

- Hvis ektefellene ikke ønsker at det skal oppstå en tvist mellom avdødes særkullsbarn og gjenlevende ektefelle om avdødes skjevdelingsmidler, kan ektefellene avtale at det ikke skal være mulig å kreve skjevdeling på skiftet. Dette må i så fall gjøres i ektepakt.

En av arvingene har disposisjonsrett over foreldrenes økonomi:

Noen kan ønske økonomisk hjelp fra barna når de blir eldre, og noen gir en av barna disposisjonsrett over sin økonomi. 

- Dessverre hender det at vedkommende som er gitt disposisjonsrett misbruker denne retten, forteller Poulsson. 

For å unngå konflikt kan de andre arvtakerne få innsynsrett, så de også har oversikt. Om personen med disposisjonsrett utnytter det, kan det vurderes om det skal anses som forskudd på arv og trekkes fra senere, eller om alle skal få samme sum som et forskudd. 

FORDELING AV HYTTE: Fast eiendom eller en hytte kan ofte være vanskelig i et arveoppgjør.  Foto: Shutterstock / goodluz
FORDELING AV HYTTE: Fast eiendom eller en hytte kan ofte være vanskelig i et arveoppgjør. Foto: Shutterstock / goodluz Vis mer

Én arving overtar hytta rimelig:

- Så lenge man lever står man fritt til å disponere over egne midler. Dette innebærer at man i utgangspunktet kan selge fast eiendom, herunder hytte, til den pris man selv ønsker, sier Poulsson. 

Selges fast eiendom til under markedsverdi vil det kunne være å anse som en gave, og derfor bør det vurderes om det skal være forskudd på arv, slik at det trekkes fra ved et arveoppgjør. 

Retten til å selge fast eiendom rimelig uten de andre arvingenes samtykke gjelder imidlertid ikke om ektefellen sitter i uskiftet bo – altså at arven etter avdøde ikke er fordelt, men at all eiendom blir hos ektefellen. Om ektefellen selger billig til en av dine søsken, kan du dermed kreve at det tilbakeføres. 

Demens og testasjonshabilitet:

Et testament er i utgangspunktet gyldig uansett om testatoren var dement eller dere mener han eller hun ikke var oppegående da testamentet var skrevet. 

- Et testament, eller deler av et testament, er derimot ugyldig når testator var i «høg grad sjeleleg svekt» da testamentet ble opprettet, slik arveloven § 62 lyder. Så et testamentet vil derfor være gyldig selv om testator var dement, hvis det er usannsynlig at testators sinnstilstand har hatt innvirkning på innholdet i testamentet, forteller Poulsen. 

Om testatoren har oppgitt verge, bør legeerklæring om tilstanden hans eller hennes legges ved testamentet. 

- Det er der hvor testamentet ikke gjengir hva testator hadde ønsket da vedkommende var åndsfrisk at testamentet er ugyldig. I praksis er det ofte vanskelig å føre bevis for testators rettslige handleevne, det vil si hvorvidt testator var i «høg grad sjeleleg svekt» da testamentet ble opprettet.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: