NY JOBBTREND: Arbeidslivet er i stadig endring og de nye teknologiske plattformene har gitt grobunn for såkalte slashies. FOTO: NTB Scanpix
NY JOBBTREND: Arbeidslivet er i stadig endring og de nye teknologiske plattformene har gitt grobunn for såkalte slashies. FOTO: NTB Scanpix
Jobbtrend:

Er du en «slashie»?

I fremtiden kan det bli mer vanlig at vi har flere arbeidsgivere samtidig.

Setningen «hva driver du med da?» må være en av de mest velbrukte frasene innen norsk small talk, men skal vi tro internasjonale trendeksperter har det å besvare dette spørsmålet blitt mye mer komplisert de siste årene.

For mens det tidligere var vanlig å oppgi bare ett yrke, blir det stadig vanligere å presentere seg selv ved å ramse opp flere ulike yrkestitler, interessefelt eller hobbyvirksomheter.

Dersom du for eksempel presenterer deg som «lege/blogger/foreleser», er du det trendekspertene kaller en typisk «slashie».

Begrepet kommer fra det engelske ordet slash (skråstrek på norsk) og ble etter sigende popularisert av den amerikanske forfatteren Marci Alboher som i boken «One Person/Multiple Careers: A New Model for Work/Life Success» refererte til dette som personer med flere karrierer.

Typisk for mange slashie’er er at de har inntekter fra flere ulike arbeidsgivere (som frilansere gjerne har), eller at de har inntekter i tillegg til sin faste arbeidsgiver (som for eksempel gjennom frilansarbeid eller gjennom egne prosjekter).

Men Christine Calvert (tekstdoktor/høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania/foredragsholder/seiler) forteller at begrepet slashie også handler mye om personlig merkevarebygging.

– Det er bare å se på hva folk skriver om seg selv på LinkedIn og i andre sosiale medier. De nøyer seg ikke lengre med å bare si én ting om seg selv, de vil ha med hele spekteret; hva de brenner for og er opptatt av. Jeg tror dette skyldes at folk har blitt mer klar over at det er viktig å skille seg ut, og da er dette en enkel måte å gjøre det på, sier hun.

For noen kan det å presentere seg som en slashie ifølge Calvert også være en måte å vise omverdenen hva de har ambisjoner om å bli, slik at de fremstår som mer interessante.

PERSONLIG MERKEVAREBYGGING: Christine Calvert mener en typisk slashie også er opptatt av å skille seg ut i mengden. FOTO: Privat
PERSONLIG MERKEVAREBYGGING: Christine Calvert mener en typisk slashie også er opptatt av å skille seg ut i mengden. FOTO: Privat Vis mer

For selv om du kanskje har en fast jobb, kan det være stor forskjell på hva du jobber som til daglig for å få økonomien din til gå rundt og hva du drømmer om å gjøre.

– Det klassiske eksemplet på dette finner vi i Hollywood, hvor folk presenterer seg som «waitress/actor», men jeg har også sett lignende eksempler i min egen omgangskrets.

– Jeg tror for øvrig at folk responderer positivt på dette. Dersom jeg skal ansette en person, vil jeg jo gjerne vite mer om deg enn at du er utdannet jurist. Ved å velge ting som er særegne ved oss selv og vise dette frem gir vi arbeidsgivere et større bilde, sier hun.

LES OGSÅ: Å få seg ny jobb kan være en like stor stressopplevelse som skilsmisse

Jobber på oppdragsbasis

Begrepet slashie har også kobling til den såkalte «gig-økonomien» som ifølge Kjell Gunnar Salvanes (forsker/professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole) er et begrep som opprinnelig kommer fra musikkindustrien hvor musikere stadig er på jakt etter en ny gig.

– Det handler om at man ikke har en fast arbeidsgiver eller faste arbeidstider, men at man gjør ulike ting. I Norge forbinder vi nok dette mer med frilansere og selvstendige næringsdrivende, for eksempel ved at en snekker ikke har en fast arbeidsgiver men gjør reparasjoner på oppdrag fra folk.

– Men et eksempel på gig-økonomi kan også være en person som kjører Über på kvelden og i helgene, i tillegg til annen jobb, sier han.

IKKE STOR TREND I NORGE: Ifølge professor Gunnar Salvanes har teknologiske plattformer gjort det lettere for folk å ha flere jobber samtidig, men foreløpig har de fleste av oss fortsatt bare en arbeidsgiver. FOTO: NHH
IKKE STOR TREND I NORGE: Ifølge professor Gunnar Salvanes har teknologiske plattformer gjort det lettere for folk å ha flere jobber samtidig, men foreløpig har de fleste av oss fortsatt bare en arbeidsgiver. FOTO: NHH Vis mer

Gig-økonomien knyttes til plattformer hvor denne typen jobber blir formidlet. Upwork og MTurk er eksempler på store internasjonale plattformer for oppdragsbaserte jobber, mens vi i Norge blant annet har Finn Småjobber.

Men selv om de teknologiske plattformene har gjort det lettere for folk å ha flere jobber samtidig, er dette ifølge Salvanes foreløpig ikke en stor trend i Norge – de aller fleste av oss har fortsatt bare en arbeidsgiver.

Ifølge en rapport fra Menon Economics i 2016 finnes det cirka 150 000 selvstendig næringsdrivende og cirka 100 000 frilansere i Norge, noe som utgjør cirka ti prosent av alle sysselsatte. I tillegg til økt arbeidsledighet og økt innvandring, kan delingsøkonomi ifølge Menon være en årsak til at vi vil kunne se flere selvstendige i fremtiden.

Mens en Fafo rapport fra 2017 viser at om lag en prosent av befolkningen mellom 18 og 65 år har brukt arbeidsplattformer for å skaffe seg betalt arbeid de siste tolv månedene. Forskerne anslår at antallet spenner mellom 10 000 og 30 000 personer.

LES OGSÅ: - Kvinner bør bli flinkere til å be om mer lønn

MANGE YRKESROLLER SAMTIDIG: En typisk slashie presenterer seg med mange yrkestitler, interessefelt eller hobbyvirksomheter. FOTO: Anette Snarby
MANGE YRKESROLLER SAMTIDIG: En typisk slashie presenterer seg med mange yrkestitler, interessefelt eller hobbyvirksomheter. FOTO: Anette Snarby Vis mer

Kan bli mer vanlig i fremtiden

Å ha en app som sjef er med andre ord ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men Salvanes utelukker ikke at dette kan bli mer vanlig i fremtiden.

– Det er jo ofte sånn at ting som er ubetydelige i begynnelsen, kan bli betydelige. Teknologien har gjort det lettere å jobbe på denne måten, til og med over landegrensene. Personlig tror jeg dette kommer til å bli større, da det at utdanningsnivået går opp gir folk en viss fleksibilitet, sier han.

Nettopp dette med fleksibilitet er ifølge Salvanes en viktig grunn til at enkelte velger å jobbe på oppdrag. En slashie står mer fritt til å velge hvem hun vil jobbe for, hvor mye hun skal jobbe og hvor hun skal jobbe.

Fenomenet har en optimistisk undertone om at man har frihet fordi man kan jobbe med alt mulig. Salvanes mener at de mange ulempene allikevel gjør det vanskelig å tenke seg at dette skal bli en veldig dominerende måte å jobbe på i fremtiden.

– Det å jobbe i en bedrift gir deg mye lærdommer, fordi du lærer av kollegaene dine. Dette mister du når du jobber på oppdragsbasis. Denne måten å jobbe på er jo også veldig resultatavhengig, noe som kan bli vanskelig dersom du i en periode ikke skulle være like produktiv.

– Det gir heller ingen jobbsikkerhet. Dersom du er høyutdannet kan dette være en grei måte å organisere livet på, men dersom du er i den andre enden av arbeidslivet kan det være lettere å bli utkonkurrert, sier han.

LES OGSÅ: Når er det egentlig greit å være hjemme fra jobb?

Til forsiden