FORHANDLE LØNN: Mange bør være flinkere til å be om mer lønn. FOTO: NTB Scanpix
FORHANDLE LØNN: Mange bør være flinkere til å be om mer lønn. FOTO: NTB Scanpix
Forhandle lønn:

Får du det du bør få i lønn?

Mange bør bli tøffere og be om mer. Sjekk hva som er gjennomsnittslønnen i ditt yrke.

Synes du kanskje du får litt lite igjen for den jobben du gjør? Eller aner du rett og slett ikke hva du bør ha i lønn? Bare ordet «lønnsforhandlinger» kan gi litt skjelven og lite er vel skumlere å snakke med sjefen sin om enn akkurat det. Mange er dessuten usikre på når en egentlig bør ta den samtalen, hva man kan forvente å få ut av den og hvordan i all verden man egentlig gjør det.

Det som er sikkert er at mange bør ta den.

- Langt flere bør bli flinkere til å ta opp temaet lønn med arbeidsgiveren sin. Men jeg tror mange vegrer seg og bare tar til takke med deg de får. Lønnsforhandlinger kan for mange bli et veldig følelsesladet tema, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB.

LES OGSÅ: - Vi vet at gjennomsnittskvinnen tror for lite på seg selv og gjennomsnittsmannen tror for mye på seg selv

Mange er usikre på når de bør snakke om lønn første gang

Tone-Line Fiane er rådgiver ved Karrieresenteret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun forteller at temaet lønn er noe studenter på vei ut i arbeidslivet ofte er usikre på hvordan man forholder seg til.

Skal du ut i ny jobb, er det greit å sjekke ut hva som er forventet lønnsnivå før jobbintervjuet. Dette finner du noen ganger i stillingsannonsen eller så kan du forhøre deg med eventuell fagforening eller søke etter lønnsstatistikker. Noen ganger får du spørsmål om hva du forventer i lønn, og da er det fint å ha et svar å komme med.

- Er det flere intervjuer ville jeg nok ikke tatt det opp på første intervju. Før du signerer kontrakten er en fin tid å ta en forhandling, eller om du får et tilbudsbrev før signering, sier Fiane.

Det første som bør skje før du går inn i en lønnsforhandling er research. Vit litt om hva du kan forvente deg, og om når du bør ta forhandlingene.

- Gjør litt research. Finn ut av hva du kan forvente, og hva du mener du bør ha, sier Fiane.

Hvis bedriften du jobber i har tariffavtale er det en ganske grei sak å sjekke opp hva du bør ha betalt. Da finner du avtalen gjennom fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen avtalen er gjort med. Ellers kan det også være greit å prate litt lønn med kollegene, men husk at ikke alle setter pris på det.

– Da bør du se an om det er klima for å spørre eller ikke, mener Fiane.

På spørsmålet om når du bør ta opp lønnen, er også det noe som varierer. Noen har for eksempel årlige lønnsforhandlinger. Du bør også ha jobbet lenge nok i bedriften til å ha konkrete resultater å vise til.

- Det er ikke sikkert noen kommer til deg og sier at nå er det lurt å forhandle lønn, så du må følge med selv, så du ikke går glipp av det, påpeker karriererådgiveren.

LES OGSÅ: - De som jobber mye utover kvelden sover dårligere og er mer utsatt for helseplager

Vi tjente i snitt 43 300 kroner i måneden i 2016

I 2016 hadde vi nordmenn en gjennomsnittlig månedslønn på 43 300 kroner, mot 42 600 året før, uansett sektor, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. . Det tilsvarer en økning på 1.6 prosent, som er den laveste lønnsveksten som er målt på 2000-tallet.

Kvinner tjener stadig mindre enn menn, og i 2016 lå kvinners lønn på 86.1 prosent av menns, hvilken er en liten økning fra året før da dette tallet var 85,3 prosent.

Under er et utdrag som viser gjennomsnittlønnen i forskjellige yrker. Hele statistikken finner du på SSBs nettsider. Dette er altså gjennomssnittstall, noe som vil si at variasjonene likevel kan være store.

  • Jordmødre: 47 200
  • Veterinær: 48 300
  • Dyrepleier: 30 000
  • Tannlege: 59 700
  • Tannpleier: 37 500
  • Fysioterapeuter: 39 200
  • Ernæringsfysiologer: 48 800
  • Universitets- og høgskolelektor: 48 600
  • Grunnskolelærer: 42 900
  • Informasjonsrådgiver: 48 500
  • Jurister og advokater: 63 800
  • Journalister: 47 700
  • Bibliotekarer: 39 700
  • Oversettere/tolker: 38 700
  • Psykologer: 49 400
  • Ambulansepersonell: 40 100
  • Regnskapsfører: 46 700
  • Eiendomsmeglere og -forvaltere: 59 700
  • Advokatsekretær: 40 100
  • Politibetjenter: 47 500
  • Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt: 38 700
  • Fotograf og filmfotograf: 40 100
  • Nettverks- og systemteknikere, IKT: 51 100
  • Kontormedarbeidere: 37 200
  • Hotellresepsjonister: 29 500
  • Resepsjonister (ekskl. hotell): 35 700
  • Servitører: 28 000
  • Bartendere: 28 200
  • Frisør: 28 400
  • Butikkmedarbeider: 32 800
  • Helsefagarbeidere: 34 900
  • Vektere: 34 000
  • Tømrere og snekkere: 34 200

(Kilde: SSB.no)

Dropp truslene

- Det er viktig å forberede seg godt slik at man kan argumentere for hvorfor man bør gå opp i lønn. Det holder ikke med «fordi jeg fortjener det», at noen andre på arbeidsplassen har høyere lønn, eller at du har fått flere barn, og ting har blitt dyrere, påpeker Sandmæl.

Det du trenger er derimot konkrete resultater.

- Argumenter som får deg opp i lønn handler om at du har levert utover det som er forventet, fått nye oppgaver, mer ansvar, høyere kompetanse eller bidratt til at verdien på selskapet har økt, sier Sandmæl.

Snakk om hva du har oppnådd mens du har jobbet der, og om hva du har gjort utover det som forventes av deg.

- Kanskje har stillingen din endret seg litt etter at du begynte slik at du har fått mer ansvar, sier Fiane.

FORHANDLINGER: Legg deg gjerne litt høyere enn du mener du bør ha, men ikke for høyt så du virker useriøs. FOTO: Scanpix.com
FORHANDLINGER: Legg deg gjerne litt høyere enn du mener du bør ha, men ikke for høyt så du virker useriøs. FOTO: Scanpix.com Vis mer

- Ha saklige argumenter, vis til resultater du har fått og ting du har gjort. Ikke sammenlikn deg med andre, men snakk om hva du har oppnådd og fokuser på din innsats. Ligger du langt under alle andre så kan du selvsagt stille spørsmålstegn ved det, men prøv å ha fokus på deg.

En dårlig taktikk er derimot å true med at du skal slutte om du ikke får mer.

- Øv foran speilet

Er du usikker på hva som forventes av deg kan du sjekke stillingsbeskrivelsen din og eventuelle mål hos HR-avdelingen i bedriften, råder Sandmæl.

- Uten argumenter som støtter oppunder den lønnen du ber om blir du fort oppfattet som grisk og useriøs, påpeker hun.

Når du har samlet det du trenger av informasjon om hvor mye du kan be om og når du bør be om det, og du har planen klar for hvilke argumenter du skal bruke, gjenstår det bare å faktisk gjøre det.

Sandmæl råder til å øve foran speilet eller en venn eller kollega, slik at du blir trygg på hva du skal si.

- Her handler det om å være tøff, og bestemme seg for at «dette skal jeg gjennomføre». Fortell det gjerne til noen rundt deg slik at det blir litt press på at du må gjennomføre, sier hun.

LES OGSÅ: Jobb er et vanlig krangletema for par. Lar du jobben gå utover familien og forholdet?

Be om frynsegoder om mer lønn ikke er mulig

Du må gjerne legge deg litt over den lønnen du mener du skal ha, slik at dere har litt å forhandle om, men legger du deg for høyt kan det hele virke useriøst og uforberedt.

- Hvis forhandlingene ender med at du ikke får en lønnsforhøyelse, er det viktig at du spør hva som skal til, sier Sandmæl.

- På den måten kan du sjekke av disse punktene til neste lønnsforhandling. Det kan være at sjefen din ikke har mer å gi fordi økonomien er stram i selskapet. Da anbefaler jeg deg å be om andre frynsegoder som for eksempel fri telefon, avis, trening, kurs, opplæring og så videre.

Og vil du opp i lønn, så er det ingen vei utenom. Det er heller ikke slik at sjefen din vil synes du krever mye fordi du ber om det du mener du skal ha. Og tar du ikke saken i egne hender, vil du derimot risikere at det skjer svært lite.

- Du må ta initiativ selv, sjekke opp og følge med. Det er viktig at du gjør dette slik at du er fornøyd selv. Det er ikke noe vits i å gå rundt å være misfornøyd, for dette er det ikke sikkert sjefen din har tenkt på, påpeker Fiane.

LES OGSÅ: - Uten sjefens støtte og tillit blir karrieren din sannsynligvis kort

Dette kan du kreve:

Det er individuelt hvordan man vil gå frem i forhold til hvor mye man skal kreve av arbeidsgiveren. Du må derfor gjøre en del forberedelser.

Her er Sandmæls tips:

  • Se på det som en budrunde. Gjennom forberedelsene dine har du funnet ut av hva som er et vanlig lønnsnivå for den jobben du gjør.
  • Så ser du på hva du har levert, og er det langt utover det som er forventet kan du kreve en høyere lønn en det som er normalt.
  • Etter du har lagt frem argumentene dine for hvorfor du mener du bør få lønnsforhøyelse, kan du spørre sjefen hva han/hun kan gi.
  • Sier du først hva du ønsker kan det hende at sjefen faktisk ville ha sagt et høyere beløp og det er synd å gå glipp av.
  • Sier sjefen et mindre beløp kan budrunden begynne. Ofte møtes man på midten.

(Kilde: Silje Sandmæl/DNB)

Til forsiden