«Sparesjalusi»

Får sinte meldinger fordi de sparer så mye

Kvalmt og urealistisk, er bare noen av meldingene supersparerne får når de forteller om hvor mye penger de sparer.

SUPERSPARERE: På bare tre år klarte ekteparet Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby å legge seg opp en investert formue på 2,5 millioner, noe som har vakt sterke reaksjoner i kommentarfeltene. FOTO: Privat
SUPERSPARERE: På bare tre år klarte ekteparet Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby å legge seg opp en investert formue på 2,5 millioner, noe som har vakt sterke reaksjoner i kommentarfeltene. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Å fortelle om sin egen privatøkonomi har i Norge lenge blitt ansett som tabu, men dette synes å være i endring.

I alle fall i sosiale medier, hvor mange villig deler informasjon om hva de har i matbudsjett, hvor stor månedens strømregning ble og hva de har gjort av smarte investeringer.

De siste årene har det også dukket opp mange influensere med et spesielt stort fokus på å spare penger, som gjerne forteller om smarte sparetips og hva de selv sparer.

Som en konsekvens av dette har det oppstått et nytt og ikke særlig positivt fenomen, nemlig «sparesjalusi». Det vil si at vi sammenligner oss med andre og føler oss dårlige fordi de klarer å spare så mye mer enn oss.

Ble beskyldt for å skryte

En av dem som har fått oppleve dette, er Lise Vermelid Kristoffersen som mange kjenner fra Instagram og podcasten «Pengesnakk».

Da hun nylig fortalte at hun i 2021 hadde spart hele 700.000 kroner, tok det ikke lang tid før de negative meldingene tikket inn.

– De som har fulgt meg lenge, heier på meg. Men da jeg fortalte om dette på TikTok hvor folk ikke kjente meg fra før, ble mange provoserte. De ville vite hvorfor jeg skrøt av dette, men tanken min med å dele tallene er jo ikke å skryte. For meg har det alltid handlet om å vise hva som er mulig, sier hun.

Lise har alltid vært sparsommelig og har med en helt gjennomsnittlig lønn klart å spare minst halvparten. Men da hun fjor tjente mye mer enn det hun hadde gjort tidligere, ble hun usikker på om hun fortsatt skulle fortelle følgerne sine hva hun hadde tjent og spart.

– Jeg vurderte om jeg skulle fortsette å dele alt, da det for de fleste er urealistiske summer jeg snakker om. Skulle jeg heller snakke generelt om økonomi, uten å ta med eksempler fra mitt eget liv?

– Jeg landet på at det fortsatt er viktig å dele. Jeg har alltid jobbet med å gjøre privatøkonomi mindre tabu, i begge ender av skalaen. Uansett om du synes penger er en utfordring eller om du vil bli rik, kan det føles skamfullt å fortelle det til andre.

ØNSKER Å INSPIRERE ANDRE TIL SPARING: Men da Lise fortalte at hun sparte 700.000 kroner i fjor, tok det ikke lang tid før de negative meldingene tikket inn. FOTO: Kristine Elvemo
ØNSKER Å INSPIRERE ANDRE TIL SPARING: Men da Lise fortalte at hun sparte 700.000 kroner i fjor, tok det ikke lang tid før de negative meldingene tikket inn. FOTO: Kristine Elvemo Vis mer

Ikke alle kan spare like mye

Supersparere er et begrep som ofte blir brukt på Lise og andre som sparer mye. Hver måned forteller de om imponerende sparekvoter, det vil si hvor mye av nettolønnen de har satt av til sparing. Som regel dreier det seg om sparekvoter på mer enn 50 prosent.

Lise har forståelse for at enkelte kan føle seg litt motløse og mislykket når de får serverte slike summer.

– Hvis man har blitt gira på å spare og begynner å følge flere i sosiale medier, får man lett inntrykk av at det er mer vanlig å spare store summer enn det egentlig er. En del skriver at det jeg har gjort er urealistisk og at det ikke er mulig for vanlige folk. Andre skriver at det har noe med å være heldig og gjøre, at det må skyldes at jeg har en rik mann eller at jeg har arvet penger. Hva med oss som er uføretrygdet, spør de meg.

– Mye av det er sant, det er ikke mulig for alle å spare like store summer. Jeg skal ikke sitte i min forholdsvis privilegerte situasjon og si at alt handler om prioriteringer. Samtidig synes jeg det er veldig synd at man blir sint i stedet for å se hva man kan gjøre. Det er jo ikke slik at alle må spare flere millioner på kort tid. Det blir som om jeg ser langrenn i OL og synes det er urettferdig at jeg ikke er like rask på ski, alle trenger ikke være OL-utøvere.

- Urealistisk og kvalmt

Ekteparet Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby har også fått kjenne på at privatøkonomi er et emne som vekker mange sterke følelser. Nylig ga de ut boken «Slik blir du rik! - håndbok i økonomisk frihet», som ble skrevet med utgangspunkt i deres egen reise for å bli økonomisk uavhengige.

I boken forteller paret at de på bare tre år klarte å legge seg opp en investert formue på 2,5 millioner kroner, inkludert avkastning.

«Ikke mulig for vanlige folk», «sikkert svart arbeid», «urealistisk» og «kvalmt» var bare noen av reaksjonene de fikk i sosiale medier, etter å ha stilt opp i intervjuer om boka. Mange hadde vansker for å tro at et vanlig par med normale inntekter skulle kunne klare dette på så kort tid.

Anne Linn forteller at hun var forberedt på at de ville få denne typen kommentarer og at hun har valgt å ikke ta dem personlig.

– Jeg er ikke redd for å dele tall i sosiale medier. Jeg er en del av et fellesskap av folk som er opptatt av sparing og investering på Instagram og Twitter. Det er folk som heier på hverandre, så for hver negativ kommentar på Instagram får jeg minst ti som er positive, sier hun.

– Men jeg har i flere år fulgt med på hva som skjer når noen står fram i massemedia og forteller om hva de har gjort for å få kontroll over økonomien sin. Uansett om den som intervjues er alenemor, student, småbarnsforelder, om de tjener mye eller lite, er kommentarfeltet fullt av folk som forteller hvorfor de ikke kan ta til seg rådene som deles.

Henger seg opp i ulikheter

Noen ganger henger kommentarfeltet seg opp i hvor privilegert den som intervjues er. En student som flyttet hjem på barnerommet for å spare opp til egenkapital ble kritisert for å ikke tenke på de som ikke hadde samme mulighet. De som sparer mye antas å ha høy inntekt eller en rik ektefelle. Andre ganger antar kommentarfeltet at sparingen må gå ut over barna eller livskvaliteten.

Anne Linn og Andreas har valgt å være veldig åpne om hvilke privilegier de selv har, noe hun tror også gjør det lett for folk å avvise suksessen deres.

– Generelt henger folk seg opp i hva som er forskjellen på deres situasjon og oss. Det kan være at vi er to mens de er alene, at vi ikke har bil mens de er avhengig av sin eller at vi har ekstrainntekter i tillegg til lønn, mens de er lavtlønte.

– Selv om inntektene våre er godt innafor hva som er normal lønn i Norge, er vi to voksne med høyere utdanning og to tiårs ansiennitet som jobber fulltid, så det er selvsagt mye lettere for oss å spare enn for aleneforsørgere og lavtlønte. Samtidig er det jo mange som tjener mye mer enn oss, og som likevel bruker opp pengene sine hver måned, sier hun.

Lettere å spare enn hun trodde

Da Anne Linn selv leste om supersparere for første gang, antok hun at de måtte leve skrekkelige liv og at de sikkert hadde en ektefelle eller foreldre som betalte alle utgifter.

Det hun oppdaget da hun begynte på sitt eget spareprosjekt, var at det var mye lettere å spare enn det hun hadde trodd på forhånd.

– Den første feilen min var å bare tenke på hvilken lønn jeg fikk av jobben. Jeg var ikke bevisst hvor mange muligheter som finnes for å øke inntektene, og vi kunne aldri spart så mye som vi har gjort uten å skaffe oss mange sideinntekter. I boka nevner vi over hundre ulike sideinntekter du kan skaffe deg.

– Den andre feilen var at jeg trodde jeg ville få et kjipere liv ved å kutte i utgiftene. Men jeg oppdaget, da jeg faktisk prøvde å redusere forbruket, at jeg tvert imot har fått det mye bedre. Én ting er at det å ha økonomisk overskudd i seg selv gjør at jeg har mindre stress og bekymringer, men også de konkrete tiltakene, som å innføre shoppestopp og ukeshandle mat, gjør at jeg sparer tid og unngår ubehagelige valg og fristelser, og det er blitt lettere å leve i tråd med mine verdier. Veldig mye av pengebruken vår var ubevisst eller impulsiv, og ga ingen varig glede. Derfor fikk vi det bedre da vi ble mer restriktiv på hvordan vi brukte pengene våre.

LETTERE ENN MANGE TROR: Anne Linn innrømmer at også hun var litt negativ da hun først leste om supersparerne, men da hun satte i gang sitt eget spareprosjekt gikk det mye lettere enn hun først hadde trodd. FOTO: Privat
LETTERE ENN MANGE TROR: Anne Linn innrømmer at også hun var litt negativ da hun først leste om supersparerne, men da hun satte i gang sitt eget spareprosjekt gikk det mye lettere enn hun først hadde trodd. FOTO: Privat Vis mer

Sett egne realistiske mål

Føler du deg dårlig av å sammenligne deg med andre i sosiale medier? Da kan det ifølge psykolog Håvard Steinde ved Institutt for Psykologisk Rådgivning være på tide å logge ut for en periode og fokusere mer på deg selv.

– Kanskje det å spørre seg selv om hva det er man egentlig ønsker seg, kan være et godt sted å starte. Hva er målet ditt med å spare penger? Så kan man jo forsøke å sette seg noen mål man selv opplever er realistiske, sier han.

– Det å komme til et punkt hvor andres suksess inspirerer i stedet for å gjøre en sjalu, er ingen enkel oppgave. Det handler om å finne en verdi i seg selv som ikke er avhengig av sammenligning. Det handler om å innse at den største verdien i setningen «jeg er …» ligger i «jeg er» og ikke alt som kommer etter.

Det at vi sammenligner oss med andre, er imidlertid ikke bare negativt. Som mennesker er vi sosiale vesener, hvor det har vært viktig og nødvendig å sammenligne seg med andre for å overleve. Hvilket grunnlag vi sammenligner oss på, varierer innenfor kultur, grupper og individ.

– Spørsmålet blir, hva er det som gir meg verdi? I vårt samfunn og i vår kultur kan det å være pen, rik og smart være eksempler på kriterier for verdi, forklarer psykologen.

– Problemet med disse kriteriene er at de er betingelser, for eksempel «for å være verdt noe må jeg være flink økonomisk». Hvordan vet jeg at jeg er godt økonomisk stilt? Jo i sammenligning med de rundt meg. Sosiale medier gjør at sammenligningsgrunnlaget blir med flere og flinkere, penere, rikere mennesker. Det er jo disse som heves frem, sier han.

Fokuser på hva dere har felles

I stedet for å fokusere på hva som skiller deg fra supersparerne du leser om, er Anne Linns råd å fokusere på hva dere har til felles.

– Kanskje du ikke klarer deg uten bil i hverdagen, men du kan likevel ha nytte av å høre hvordan vi sparer penger på mat? Kanskje du tjener mye mindre enn oss? I så fall vil du jo ha enda større glede av å skaffe deg sideinntekter.

– Et annet tips er å høre på noen av de mange podkastene om personlig økonomi som finnes der ute. Hvis du hører om smarte økonomivalg hver uke er det lettere å stå imot det enorme kjøpepresset du møter ellers i samfunnet mange ganger hver eneste dag.

Lise synes man helst bør unngå å sammenligne privatøkonomien sin med andre, fordi vi alle har ulike mål og forutsetninger.

– Samtidig bør det ikke bli en god unnskyldning til å ikke få det bedre økonomisk, det finnes grep nesten alle kan gjøre. Tenk over hva ditt mål er. Vil du være mest mulig hjemme mens barna er små? Vil du gjøre karriere eller reise mer? Er målet ditt å ha nok til å kunne skeie ut når du vil, uten at det går ut over noe? Hva du har som mål er trolig ganske ulikt fra de du sammenligner deg med og da er ikke sammenligningen relevant.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer