EN BLØFF? Mange dyktige mennesker klarer ikke å tro på at suksessen skyldes evner og ikke flaks. Redselen for å bli avslørt som en bløff kan føre til mye angst og uro. FOTO: NTB Scanpix
EN BLØFF? Mange dyktige mennesker klarer ikke å tro på at suksessen skyldes evner og ikke flaks. Redselen for å bli avslørt som en bløff kan føre til mye angst og uro. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Bløffsyndrom:

Føler du deg som en bløff?

Mange dyktige mennesker har vanskelig for å tro på at suksessen skyldes egne evner.

Føler du at du har lurt de rundt deg? At de tror du er noe du ikke er? At all suksess du har gjort handler om flaks? «Bløffsyndromet», «bedragersyndromet» eller på engelsk «impostor syndrome» beskriver det å nettopp føle seg som en bløff. Termen «Impostor syndrome» ble først kjent i 1978, gjennom psykologene Pauline Rose Clance og Suzanne Imes artikkel «The Impostor Phenomenon in High Achieving Women: Dynamics and Therapeutic Intervention».

Psykolog Kristina Moberg, som driver bloggen Psykologblogg.no, påpeker overfor KK at «bløffsyndromet» ikke er en diagnose, men et uttrykk som beskriver det at man tviler sterkt på egne evner, og derfor plasserer årsaken til egen suksess helt andre steder.

- Her kan vi se på begrepet kontrollplassering. Hvis man opplever suksess – for eksempel ved å få veldig gode karakterer, så vil noen plassere årsaken på at man har hatt flaks – at man har hatt en veldig snill sensor eller at du fikk akkurat den ene oppgaven som du kunne godt.

Andre vil plassere årsaken på egne evner – at man er flink og dyktig, sier Moberg. Mange av oss vil kjenne på dette i blant – vi gjør det kanskje bra på et område der vi ikke føler oss så sterke og tenker at «dette er jo ikke jeg noe flink til», men noen plasserer nærmest all suksess i denne «flaks»-boksen.

Dyktige mennesker som føler seg som bedragere

Ivar Goksøyr er psykolog hos Psykologvirke i Oslo. Han forteller KK at det å føle seg som en bløff trolig er svært vanlig.

- Jeg har ikke tall på dette, men har i min kliniske praksis blitt nærmest forbløffet over hvor mange av de som havner i terapirommet som er fanget i nokså vonde indre forestillinger om seg selv som bløffmaker med tilhørende avsløringsangst, forteller han.

Med andre ord er det ikke umulig at noen av de du har sett opp til – kanskje noen av de du har hatt som sjef eller andre du alltid har følt at er så utrolig mye dyktigere enn deg, har følt det på akkurat samme måte.

- «Syndromet» finnes i mange grader, helt dit at man nærmest kan brenne av skam og preges av selvdestruktive impulser og nærmest aktivt spiller seg selv dårligere enn man er, til mindre aggressive varianter.

- Hvis du er en av dem som sliter med å føle deg som en bløff, så kan jo en fattig trøst være at du er i godt selskap og at klubben du tilhører kan være nokså «fornem». Mange dyktige mennesker - kanskje noen av dem du selv ser opp til - knuges av lignende illusjoner, sier Goksøyr.

Høye standarder

Hva som er grunnen til at mange er redde for å bli avslørt som en bløff er det vanskelig å svare på. Moberg påpeker at det har med selvfølelse å gjøre når du ikke klarer å stole på at dine egne evner har ført deg dit du er. Hun tror de som sliter med dette i mange tilfeller også kan ha trekk til felles med sosial angst.

- Mange med sosial angst er redde for å bli avslørt, og da blir det sosiale noe som unngås. Personer med sosial angst må ta et oppgjør med de høye standardene sine, tørre vise seg sårbar og tørre bomme, sier hun.

Moberg forteller at hun har møtt mange dyktige, flotte mennesker som tror de er alt annet enn det.

- Noen er så sterkt rammet at de nesten er som fanger i eget liv - de går og venter på «dommen» der de blir erklært håpløse og evneveike. Så synd, så mange talenter og gode folk som lukker døra i stedet for å vise seg frem, dele av sitt, prøve og feile og på den måten vokse.

- Å tro at man er en bløff er jo hard kost i et lite liv. Da får man aldri hvile, hver dag er en prøvelse og en mulighet til å bli avslørt. Mange med bløffesyndromet har godt av å øve på å bomme litt også - bomme og feile, le av seg selv og lære mer. Den egenhumoren kan være nyttig å utvikle, mener hun.

LES OGSÅ: Helene Back (35) var så preget av depresjon og sosial angst at hun ikke kom seg ut

ENGSTELIG: Klarer du ikke å tro på at du er god i det du driver med, kan det føre med seg mye engstelighet. Mange sitter inne med mye god kunnskap og ideer som aldri kommer ut. FOTO: NTB Scanpix
ENGSTELIG: Klarer du ikke å tro på at du er god i det du driver med, kan det føre med seg mye engstelighet. Mange sitter inne med mye god kunnskap og ideer som aldri kommer ut. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Store sko, rivalisering og selvbevissthet

Kanskje har man opplevd å bli «avslørt» tidlig i livet – at man har sagt noe og blitt ledd av? Eller kanskje har man tidligere tråkket inn i for store sko uten at noen så det, foreslår Goksøyr.

- Har du vært preget av tidlig rivalisering med søsken, foreldre eller andre som gjør suksess komplisert, eller endog til potensiell «skade» for noen om du skulle overgå dem?

Eller kanskje handler det om at du mestrer ting «on stage» men sliter med annet, som andre ikke ser. Kanskje er du svært selvbevisst rundt områdene der du ikke gjør suksess, eller hullene i kunnskapen din, og synes det bildet andre har av deg blir skjevt.

- Har du forventninger om perfeksjon som projiseres ut? Så du tror det er verden rundt som forventer perfeksjon, og så blir du nærmest tvunget til lage et bilde av perfeksjon? Sånn kun for å imøtekomme minimumskravene? Slik at det ligger et faktisk element i å skjule imperfeksjon, sier Goksør, som mener det ofte vil være terapi som skal til om man først er fanget i en dyp forestilling om at en selv er en slags bløff.

Plasser suksessen der den hører hjemme

Det kan med andre ord være mange grunner til at du kjenner på dette, men det som er sikkert er at du absolutt ikke er alene, og dessverre også at det for noen kan føre til mye angst og uro. Det å gjøre ytterligere suksess kan følgelig gjøre redselen for å bli avslørt verre.

- Hvis man kjenner på dette mye så ville jeg jo anbefalt at man prater med noen – får sortert litt og plassert suksessen der den hører hjemme, sier Moberg.

Det kan også være til hjelp å ta pennen fatt, mener hun. Skriv ned hva du tenker om andre og hva du tenker om deg. Kanskje ser du at det blir skjevt. Prøv å være litt rasjonell – er det egentlig sannsynlig at du kan ha gått gjennom livet med så mye flaks?

- Man må prøve å stå i de skoene man har og tenke at man er i de skoene fordi man er dyktig, sier Moberg.

- Jeg tror det gjelder å først bli bevisst på det. Noen vil tillegge andre mennesker veldig gode egenskaper og tenke at «alle andre vet bedre enn meg», så tør man kanskje ikke å si noe på et møte for eksempel, og sitter med kunnskap som aldri kommer ut.

Våger du derimot å si noe på det møtet i blant får du testet ut teorien din, og finner kanskje at du får helt andre reaksjoner fra de rundt enn du hadde trodd.

- Noen ganger så tenker man at kunnskapen man selv sitter på er «common sense», men så er det ikke det, påpeker Moberg.

LES OGSÅ: Slik får du bedre selvfølelse

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: