LYKKE: Stemmer det at penger kan gjøre oss lykkelige? FOTO: NTB Scanpix
LYKKE: Stemmer det at penger kan gjøre oss lykkelige? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Penger og lykke:

Gjør penger oss lykkelige?

Ett sted stopper det og går nedover, viser ny studie.

Lykken kan ikke kjøpes for penger, sies det, men mens det er mange ting som er viktige for at vi skal ha det bra, så gjelder det nok også lommeboka.

En stor studie viser imidlertid at det finnes et tak. Et sted slutter pengesekken å ha positiv effekt på hvordan vi har det. Studien, som er gjort ved Purdue University i Indiana, og publisert i Nature Human Behaviour, er basert på data fra 1,7 millioner deltakere fra hele verden. Deltakerne evaluerte blant annet sin tilfredshet med livet på en skala fra en til ti, og forskerne var på jakt etter et svar på når inntekten vår er så høy at en økning ikke vil gjøre oss noe lykkeligere.

LES OGSÅ: Vil du bli millionær?

- Bare en del av ligningen

Studien viser at på verdensbasis har vi det best med en inntekt på rundt 750 000 kroner. Med en inntekt på mellom 470 000 og 590 000 kroner er vi «følelsesmessig fornøyde», hvilket skal beskrive en daglig følelse av å være fornøyde heller enn hvorvidt vi er tilfredse med livet i helhet.

- Penger er viktig for lykken, og en trenger å møte grunnleggende behov. Penger gir også muligheter for utdanning, personlig utvikling og fritid, påpeker forsker og hovedforfatter av studien Andrew T. Jebb til KK.

- Men det denne studien viser er at det er sterke universelle grenser for hva inntekten kan gjøre. Den kan ikke gjøre deg lykkelig for alltid. Det er bare en del av ligningen, fortsetter han.

For mye penger gjør oss mindre tilfredse

Det mest overraskende med studien er kanskje at dette taket ikke bare stopper tilfredsheten fra å gå ytterligere opp, men den kan til og med gi motsatt effekt.

En inntekt på over 750 000 kroner kan altså gjøre oss mindre tilfredse. Forskerne mener det blant annet kan ha sammenheng med at en høy inntekt kan komme sammen med et høyere stressnivå som følge av mer reise, mer jobb og høyere krav.

- Vi kjenner ikke alle mekanismene bak en slik effekt, men en mulig forklaring er at inntekt over et visst nivå koster mer enn det smaker. Når man tjener nok til å oppfylle vanlige behov og ønsker er det ikke nødvendigvis så mye lykke å hente ved å ha råd til å kjøpe enda en tv, gå til frisøren fire ganger i måneden, eller få seg enda større bil. I tillegg krever det ofte mye tid og ressurser å oppnå svært høy inntekt, og dette kan gå på bekostning av familie, fritid og relasjoner, sier Espen Røysamb, som er professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: De som jobber mye utover kvelden sover dårligere og er mer utsatt for helseplager

Høna eller egget?

Opp til dette taket vil en økning i inntekten være positivt, og det er flere årsaker til at penger kan gjøre oss glade. Noe av det mest åpenbare er kanskje at penger gir muligheter og trygghet. Opplevelser kan gi oss lykkefølelse, og en trang økonomi kan gi mange bekymringer. Det kan også være slik at mens penger kanskje kan gjøre livet litt lettere, så bidrar også lykke til penger.

- Det å være entusiastisk, optimistisk, glad og aktiv kan i seg selv være kilder til å stå på og gjøre en god jobb og slik sett blir penger en bivirkning av lykken, sier Røysamb.

Han påpeker at lommebokas effekt på lykkefølelsen imidlertid er begrenset.

- Lykkemessig er det langt mer å tjene på å ha gode sosiale relasjoner enn på å tjene 100 000 kroner mer. Også Nature-artikkelen viser at effektene av penger er relativt liten. For Europa, eksempel, fant forskerne at ved en inntekt på rundt 750 000 kroner har folk i gjennomsnitt en livstilfredshetsskåre på omtrent 7,7 på en 0 til 10-skala. Men de som tjener halvparten av dette, rundt 375 000 har også en gjennomsnittlig tilfredshetsskåre på godt over 7, og er altså langt mer fornøyd enn misfornøyd med livet, påpeker han.

Han forteller også at det har vært gjort studier som viser at de som er veldig opptatte av penger og materielle goder i snitt er mindre fornøyde enn de som ikke er det.

BETRYGGENDE: Det er godt å ha litt i bakhånd, og dårlig økonomi kan føre til mye bekymringer og usikkerhet. Men helt andre ting er viktigere for lykken. FOTO: NTB Scanpix
BETRYGGENDE: Det er godt å ha litt i bakhånd, og dårlig økonomi kan føre til mye bekymringer og usikkerhet. Men helt andre ting er viktigere for lykken. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Mer vil ha mer

Arild Angelsen er økonomiprofessor ved Handelshøyskolen, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Han forteller at i tillegg til at de som tjener mye ofte også kan lide under et økt forventningspress og ha mye ansvar, kan det spesielt i fattige land være knyttet en viss risiko til å ha en fet lommebok.

- Mye penger gjør deg til et større mål for kriminalitet, påpeker han.

Han forteller også at lykkefølelsen en økning i inntekten kan gi ofte er nokså kortvarig.

- Det vi kaller den hedonistiske tredemøllen handler om at når du får en lønnsforhøyning, så vil du i løpet av et år spise opp omlag halvparten av den ved at du har tilpasset deg en annen måte å leve på, og da vil halve gleden også være borte, forteller han.

Med andre ord vil mer ha mer. Vi venner oss til en høyere inntekt og for å beholde lykkefølelsen må den dermed øke enda litt til.

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkeligere

Hva vi tjener i forhold til andre er viktigst

Det er flere ting som er med på å avgjøre vårt ønske om mer penger og også hvor godt vi får det med dem. Angelsen har gjort studier der han har sett på sammenhengen mellom lykke og inntekt i fattige land, og funnet at flere av årsakene til at vi ønsker oss mer er ganske universelle.

Dette gjelder både den hedonistiske tredemøllen og det vi gjerne kaller naboeffekten. Vi sammenligner oss med andre og vi er gjerne ikke helt fornøyde med mindre vi har det like bra som dem.

- Du kan si at vi bør heller se nedover enn oppover om vi skal være lykkelige, påpeker Angelsen.

Det er med andre ord den relative inntekten som er viktigst - hvordan vi har det i forhold til andre. Det kan også være med på å forklare forskjellen mellom landene i den amerikanske studien. I land der gjennomsnittsinntekten er høy er nemlig også metningspunktet for når mer penger ikke gjør oss lykkeligere høyere enn i land med en lavere gjennomsnittsinntekt. I Skandinavia ligger dette metningspunktet på rundt 790 000 kroner. De med høyere utdanning hadde også et høyere metningspunkt – kanskje fordi de sammenligner seg med studievennene. Angelsens råd er derfor å «pick your pond».

- Noe av det viktigste du kan gjøre er å velge hvilken dam du skal leke i – hvem du skal sammenligne deg med.

LES OGSÅ: Fortsatt sammenligner vi oss med andre i sosiale medier

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: