Kjersti Grønseth (37) har på bare tre år blitt en av Norges største profiler innen privatøkonomi i sosiale medier, og mange kjenner henne nok som Forbrukerfrue på Instagram eller fra podcasten Forbrukerpodden.
I disse dager er hun aktuell med boka «Rikere enn du tror. 7 uker til økonomisk overskudd», hvor hun har samlet sine egne erfaringer for å hjelpe andre til å oppnå drømmene sine.
Boka er en slags steg for steg guide, som viser hvordan du gjennom syv ukentlige dater kan gå gjennom alle nødvendige punkter i en sunn privatøkonomi. Enten alene, eller sammen med partneren din.
– Jeg vet at mange kvier seg for å gjøre det som skal til for å få en oversikt over økonomien sin, det høres jo så kjedelig ut. Fåtallet er som meg som faktisk liker å se på tall og oversikter, men mange liker innsikten tallene gir. Målet mitt var derfor å lage en ramme som gjør det å snakke om økonomi så gøy og lavterskel som mulig.
– Tanken er at man skal sette av et tidspunkt, finne frem noe godt å spise og drikke, og så følge de konkrete oppgavene boka gir deg. Det var etter at mannen min og jeg begynte med slike dater, at det løsnet i vår felles økonomi. Selv om han i starten anklaget meg for å ha styremøte og ikke date, smiler hun.
Else tjener millioner på aksjer: - Strategien er veldig effektiv
Vi blir lykkeligere av å gi
Å få oversikt over forbruket, kutte unødvendige kostnader og spare til en buffer, er nok temaer som ikke er helt fremmed for de aller fleste.
En av datene i Kjerstis bok handler imidlertid om noe norske økonomieksperter vanligvis ikke snakker så mye om; hvordan du kan «gi og forvandle verden».
Kjersti mener nemlig at det å dele av sine oppsparte midler med andre, er positivt for kropp og sjel.
– For meg og mannen min er dette en viktig verdi i vår økonomi. Vi vil ikke bare ha fokus på oss og våre, men se utover og vite at pengene våre betyr noe for flere, sier hun.
– Det finnes dessuten masse forskning som viser at man blir lykkeligere av å gi og at det er bra for helsen vår. Hvor mye man bruker på seg selv har mindre å si for lykkenivået, enn hvor mye man bruker på andre. Studier viser også at du får en enda større effekt hvis du gjør det for folk som er litt nærere deg, da blir det mer målrettet.
Hun viser også til den amerikanske forfatteren og medisinprofessoren Stephen Post som har skrevet boka «Why good things happen to good people: How to live a longer, healthier, happier life by the simple act of giving», sammen med journalist Jill Neimark.
I boka refererer de til forskning som viser at det å gi påvirker den fysiske helsa vår og at det kan føre til mindre depresjon og lavere risiko for sykdom.
«Ane» må gi mannen sin lommepenger
Lever etter «Pay It Forward» prinsippet
En sjenerøs økonomi kan ifølge Kjersti løfte din egen hverdag og gi uante ringvirkninger, uavhengig av hvor store beløp du gir. Hun har blant annet latt seg inspirere av budskapet i filmen «Pay It Forward», som handler om at man skal svare på en persons vennlighet ved å være snill mot noen andre.
– Hvis du gir kan du inspirere andre til å gi videre. Tenk på hvor stor påvirkningskraft det har og hvor mye det kan bety for x antall personer. Du kan faktisk ende opp med å gjøre livet bedre til noen du aldri har møtt!
Kjersti har opprettet en egen «gjøre verden litt bedre» -konto, hvor hun sparer et fast beløp hver måned uten et spesifikt formål. På denne måten har hun alltid litt i bakhånd, dersom et behov skulle dukke opp.
– Vi har blant annet fått være med å gi oppmuntringer til vennefamilier som har hatt barn innlagt på sykehus eller som har vært utsatt for andre tragiske hendelser. En gang var vi med på å finansiere en reise, sammen med flere andre venner. Andre ganger har vi hjulpet folk som har blitt permitterte og som plutselig mistet inntekt, med pengebeløp. Det handler ikke om å gi millionbeløp, ofte er det symbolske viktigere, sier hun.
– Fordi jeg setter av et fast beløp hver måned, slipper jeg å lure på om jeg har penger når jeg oppdager noe. Resultatet har også blitt at jeg ser etter behov. Hvis det ikke har vært noen spesielle formål på en stund, bygger det seg opp litt penger på den kontoen. Da kan man lett tenke at det hadde vært kjekt å sette pengene inn i et aksjefond i stedet, men når vi ender opp med å bruke pengene er det de beste pengene vi bruker. Det er de pengene vi har mest glede av, fordi vi får lov til å gjøre en forskjell for andre rundt oss.
Bruker Facebook til å samle inn penger til «fattige alenemødre» - kan putte pengene i egen lomme
Ikke vent til du blir rik
Mange tenker kanskje at de skal være rause den dagen de blir rike eller får et bestemt antall kroner på kontoen, men ifølge Kjersti fungerer det ikke alltid slik.
Legger du til deg en vane om å gi av det lille du har, tror hun sjansen er større for at du gir mer den dagen du blir velstående.
– Jo mer penger du får, jo vanskeligere tror jeg det er å gi slipp på dem. Det letteste er å spare til drømmer, noe som er ekstra motiverende når man har opplevd å få realisert noen. Man må derfor tidlig komme inn i mønsteret om å gi, det kommer ikke like automatisk som det å spare til egne drømmer. Men selv om jeg synes alle bør ha en krisebuffer på konto, mener jeg ikke at alle må gi. Noen har nok med å ta vare på sin egen familie og jeg dømmer ingen for det.
– Mange ganger er det å gi rent egoistisk og jeg bruker gjerne det jeg kaller «vipps-trikset» for å snu en dårlig dag. Det handler om at man for eksempel vipser en femtilapp til en venn man vil glede, med melding om at hun kan kjøpe seg en kaffe eller kose seg med noe. Når du flytter oppmerksomheten over på noen andre, blir du nemlig lykkeligere selv.
– Men når man gir penger til personer i sin umiddelbare nærhet, kan man ikke ende opp med å fornærme noen også?
– Absolutt og det har jeg fått kommentarer fra andre om på Instagram. Ei skrev at hun ville ha blitt fornærmet hvis jeg hadde sendt henne penger på denne måten. Det ikke alle skjønner er at femtilappen ikke er ment som en almisse, men som en konkret oppmuntring.
– Selv har jeg bare hatt positive erfaringer med dette, men det må være i en kontekst. Jeg sender ikke bare ut penger om jeg via noen andre får høre om noen som kanskje har det dårlig. De jeg har gitt penger til kjenner prinsippet og ved større beløp har det alltid vært en samtale med personen i forkant, hvor jeg sier at jeg gjerne vil hjelpe.
Lettere å gi enn å ta imot
Kjersti erfarer at vi ofte synes det er lettere å være den som gir, enn den som tar imot.
– Det kjenner jeg på selv, ofte kan vi bli litt brydde eller tenke at vi må gjengjelde. Det beste du kan gjøre er å øve deg på å være den som kan ta imot, uten å tenke at du må gi noe tilbake. Det er så fint å oppleve at de jeg gir til sier «takk for at du tenkte på meg», uten at de føler at de står i gjeld til meg.
Men kan det å gi penger til andre noen ganger gå på bekostning av egne mål? Kjersti trekker paralleller til flyreiser hvor det i nødstilfeller er viktig at man tar på seg sin egen oksygenmaske før man hjelper andre.
– Dette er vi jo opplærte til og det er også et lurt prinsipp i økonomien. Du må først gjøre de tingene som gir deg en trygg og god økonomi før du kan hjelpe andre. Det er jo idet sikkerheten er på plass, for eksempel i form av en bufferkonto eller at man har kvittet seg med dyr gjeld, at det blir gøy. Det er da du har mulighet til å hjelpe andre og realisere egne drømmer.
Slik kan du «lure» deg selv til å spare mer penger
