SHOPPESTOPP: Mange kaster seg på utfordringen om å ikke shoppe, men hvor lett er det egentlig i praksis? FOTO: NTB Scanpix
SHOPPESTOPP: Mange kaster seg på utfordringen om å ikke shoppe, men hvor lett er det egentlig i praksis? FOTO: NTB Scanpix
Shoppestopp:

- Jeg kom til et punkt der jeg ble uvel av alt som ble kjøpt inn

Tonje og Camilla sluttet å shoppe - slik gikk det!

Hyller og skap overfylte av nips, og flere klesskap som bugnet av klær kjøpt på impuls. For noen år tilbake var dette et vanlig syn hjemme hos fembarnsmor Tonje Wierød-Pedersen (35).

Tonje beskriver seg selv som en noe «ivrig shopper» og innrømmer at det hun fikk med seg hjem fra butikkene ikke alltid var like gjennomtenkt. Til slutt sa det bare stopp.

– Jeg kom til et punkt der jeg ble uvel av alt som ble kjøpt inn og da jeg på et tidspunkt talte at vår ene datter hadde 43 hverdagskjoler i skapet, som vi hadde kjøpt, ble jeg kvalm.

– Jeg innså at det var veldig mange ting vi kunne klare oss uten. Jeg ønsket også å bruke mindre tid på å fly i butikker og heller bruke tiden min på mer meningsfylte ting. Overforbruk av klær er dessuten en stor miljøutfordring. Hvis jeg ved å kutte mine impulskjøp kan være med på å stanse noe av klimagassutslippene, så har jeg i hvert fall bidratt litt, sier hun.

BLE UVEL AV ALL SHOPPINGEN: Tonje gikk fra å være en ivrig shopper til å ha måneder uten å kjøpe annet enn mat. Foto: Privat
BLE UVEL AV ALL SHOPPINGEN: Tonje gikk fra å være en ivrig shopper til å ha måneder uten å kjøpe annet enn mat. Foto: Privat Vis mer

Mer bevisst på pengebruken

Etter at hun fikk denne innsikten har Tonje kjørt flere runder med shoppestopp.

Reglene hennes har vært enkle; i utgangspunktet var det kun tillatt å kjøpe det hun fikk fatt i på vanlige matbutikker.

– Men dersom noe av utstyret til ungene gikk i stykker, som regntøy eller støvler, kunne jeg kjøpe det nytt om jeg ikke fikk tak i det brukt. Og dersom det var noe jeg skulle kjøpe, måtte jeg først selge noe av all overfloden i huset og bruke de pengene til å kjøpe gjenstanden, sier hun.

Selv om det ikke alltid har vært like lett å holde seg til reglene, er hun godt fornøyd med utfallet.

Familien har spart mange penger og en annen uventet positiv bivirkning er at Tonje har blitt en kløpper på symaskinen og med strikkepinnene.

– Jeg hadde først tenkt å ha shoppestopp i seks måneder men allerede etter fire måneder merket jeg at tankegangen min hadde endret seg. Trangen etter å kjøpe noe «bare for å kjøpe» var borte og da hadde jeg egentlig oppnådd det jeg ville. Men jeg gikk på et par smeller og de kjøpene ble gjemt unna, helt til den dårlige samvittigheten min tok overhånd og klærne ble returnert, sier hun.

– Etter at jeg hadde shoppestopp har jeg blitt mye mer bevisst på hva jeg bruker pengene mine på. Jeg tenker over hva jeg skal kjøpe på forhånd, slik at det sjelden blir impulskjøp. Jeg har også blitt mye flinkere til å kjøpe brukt.

LES OGSÅ: Bytting gjør deg lykkeligere!

Nordmenn kjøper i snitt 69 anorakker og 42 mobiler

At mange av oss kjøper mye mer enn det vi egentlig har bruk for, er det ingen tvil om.

Ifølge Framtiden i våre hender kjøper en gjennomsnittlig nordmann 1,2 tonn klær, 5,5 tonn møbler, 69 og 42 mobiltelefoner i løpet av livet. Mye av dette kastes lenge før det er slitt eller ødelagt.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, tror det er flere årsaker til at vi kjøper så mye unødvendig.

– Ofte blir vi fristet av tilsynelatende gode tilbud og jeg har selv gått på den smellen flere ganger. Er det for eksempel «3 for 2» tilbud ender jeg opp med å kjøpe flere ting, selv om jeg egentlig bare trenger én eller to. Men bak de billige klærne og tingene skjuler det seg både skader på miljøet og mennesker. Her synes jeg kjedene skal hjelpe oss å ta bedre valg, sier hun.

– Samtidig lever vi i en verden hvor vi kontinuerlig utsettes for kjøpepress. Det er reklame i bybildet, i magasiner og på tv, som forteller oss at vi kommer til å få det litt bedre om vi bare kjøper deres nyeste produkt. I sosiale medier følger vi med på influencere og kjendiser med et veldig materielt fokus, hvor alt handler om de nyeste klærne, smykkene, bilene, hjemmene. Det er vanskelig for individer å stå opp mot.

– Her kan vi alle prøve å bidra, ved å løfte fram litt andre verdier i våre egne kanaler. De færreste av oss har det bedre inni seg ved å kjøpe nye sko hver måned, men mange får det litt bedre av å ha mer tid med venner og familie.

LES OGSÅ: Billigkjeden H&M lover: - Innen 2030 skal vi bli hundre prosent bærekraftige

NORDMENN SHOPPER SOM ALDRI FØR: Ifølge Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, har vi nordmenn blitt flinkere til å kjøpe brukt, men fortsatt kjøper vi mye vi egentlig ikke har bruk for. Foto: Renate Madsen
NORDMENN SHOPPER SOM ALDRI FØR: Ifølge Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, har vi nordmenn blitt flinkere til å kjøpe brukt, men fortsatt kjøper vi mye vi egentlig ikke har bruk for. Foto: Renate Madsen Vis mer

Har blitt flinkere til å kjøpe brukt

Riise har riktignok inntrykk av at nordmenn har blitt flinkere til å kjøpe brukte klær og møbler. Det dukker også opp flere merkevarer som har en mer bærekraftig og etisk profil, mest sannsynlig som en konsekvens av at flere kunder etterspør slike produkter.

– Men vi nordmenn har fortsatt et forbruk som går langt ut over jordas tålegrenser. Hvis alle skulle hatt vårt forbrukt, ville vi trengt to jordkloder og det har vi jo som kjent ikke.

– For folk som vanligvis handler veldig mye, kan det være en idé å prøve shoppestopp som en slags «rehab». Det er litt som med røyking, det kan være vanskelig å bare skulle røyke litt, da er det like greit å si helt stopp. Men det det aller viktigste, og det gjelder alle som ønsker et mer bærekraftig forbruk, er å ta bedre vare på tingene du har, redusere innkjøpet av nye ting, kjøpe brukt, satse på tidløs kvalitet med lang holdbarhet og få klærne og tingene dine reparert oftere.

Elsker å shoppe ting og tang på loppis

I likhet med Tonje har Camilla Irene Bing-Jacobsen Fauske (46) hatt flere runder med shoppestopp. For henne er drivkraften i hovedsak at hun ønsker å leve mer bærekraftig, samt et ønske om å spare litt penger.

I en familie med tre biologiske barn, ett fosterbarn og tidvis fire besøksbarn, dukker det stadig opp nye behov som stikker kjepper i hjulene for shoppestopp-prosjektet.

Camillas store last er imidlertid møbelshopping og hun har fylt opp gården og to hytter med ting og tang hun har funnet rimelig på loppemarkeder.

– Jeg elsker å gå på loppiser og er litt av en hamster. Men selv om miljøperspektivet med brukthandel for så vidt er bra, så drukner jeg i alle tingene jeg skaffer meg. Selv om jeg ikke bruker så vanvittig mye penger på shopping, er det allikevel ting jeg egentlig ikke trenger. Shoppestopp handler for meg derfor om å bli mer bevisst på dette, samt å snu fokuset fra ting til opplevelser. Jeg er veldig glad i friluftsliv og ved å bruke mindre penger på ting, blir det mer penger til opplevelser. Jeg ønsker å bruke det jeg har og kanskje kvitte meg med en del, sier hun.

Camilla hadde en shoppestopp-runde fra januar til mars i år og planen er å starte på nytt nå i september. Målet er at minst halvparten av året skal være shoppingfritt. Shoppestoppen inkluderer i stor grad også mat, da hun allerede har bygget seg opp et solid matforråd.

– Jeg kjøper ofte i store kvanta på tilbud og jeg har derfor skapene fulle av mat. Mye av det holder seg i årevis, men det er greit å få brukt det opp. I periodene med shoppestopp har jeg derfor hatt som mål å bruke det jeg har av mat og kun kjøpe mat som melk og brød, sier hun.

LES OGSÅ: Har byttestativ i barnehagen

VIL LEVE MER BÆREKRAFTIG: Camillas mål er å bruke mindre penger på unødvendige ting og mer på opplevelser. Foto: Privat
VIL LEVE MER BÆREKRAFTIG: Camillas mål er å bruke mindre penger på unødvendige ting og mer på opplevelser. Foto: Privat Vis mer

Motiverende å se at de daglige utgiftene gikk ned

For å holde motivasjonen oppe, har Camilla ført regnskap over alt hun har kjøpt.

Hun har også laget seg et belønningssystem, hvor hun gir seg selv et smilefjes for hver dag hun ikke har brukt penger.

– Det var veldig motiverende å se hvordan de daglige utgiftene gikk ned, men det viktigste for meg var bevisstgjøring. Jeg ble overrasket over hvor mange ganger jeg var fristet til småkjøp.

– En annen positiv effekt av shoppestopp var at jeg fikk ryddet ut av skapene. Det ga meg en mestringsopplevelse og litt «luft». Det frister derfor å fortsette med shoppestopp, selv om det har en tendens til å skli litt ut når hverdagen tar overhånd. Tre måneder er nok ikke tilstrekkelig for å endre vanene totalt, man sklir fort tilbake. Selv om jeg ikke bruker så mye penger lenger, må jeg på en måte styre meg selv for å komme inn på rett spor igjen, sier hun.

LES OGSÅ: Slik innreder du hjemmet ditt med gjenbruk

Tonje og Camillas tips til deg som ønsker å teste shoppestopp

Sett deg et realistisk mål: Dersom du synes det blir for vanskelig å ha 100% shoppestopp, velg heller ut områder du ønsker å kutte ned på. For eksempel shoppestopp på klær.

Lag et belønningssystem: Sett opp en liten tabell hvor du gir deg selv et smilefjes hver dag du har klart å ikke shoppe. Du kan også gi deg selv små belønninger underveis. Har du for eksempel klart målet ditt i to uker kan premien være å finne på noe kjekt sammen med familien din.

Meld deg inn i en Facebook-gruppe med likesinnede: Det finnes mange Facebook-grupper for folk som har shoppestopp. Her vil du finne støtte og motivasjon som kan hjelpe deg i perioder hvor du har mest lyst til å gi opp hele prosjektet.

Unngå reklame: Si nei takk til postreklame ved å reservere deg mot uadressert reklame, noe du enkelt kan gjøre selv ved å sette opp en lapp på postkassen. Du kan også reservere deg mot telefonsalg og adressert reklame ved å kontakte Brønnøysundregisteret. Dersom du mottar tilbud på SMS eller email, sørg for å melde deg av alt. Desto mindre du vet om hva som finnes å få kjøpt, desto større er sjansen for at du holder deg shopping-fri.

Styr unna butikkene: Ikke oppsøk shoppingsentre eller nettbutikker uten at det er noe du virkelig trenger å kjøpe. Forsøk å handle mat maks en gang i uken, da alle turene til butikken øker sjansen for impulshandling.

Blokkér impulsiviteten: Hvis du ser noe du har lyst på og føler at du bare må ha, gi deg selv 24 timer til å tenke over innkjøpet før du handler. Når den tiden har gått finner du mest sannsynlig ut at behovet for å kjøpe ikke er så stort lengre.

Bytt ut kjøpelysten med kreativitet: Når du føler at du trenger noe nytt, forsøk å finn noe du allerede har som kan gjøre samme nytten. Et gammelt møbel som du selv har pusset opp kan for eksempel være morsommere å ha enn noe du har kjøpt nytt.

LES OGSÅ: Å kutte ned på storfekjøtt er ikke bare bra for miljøet, men også din egen helse

Til forsiden