«Hvor er du om fem år?»

Inger Lise Severinsen (41) er på samling for banksjefene i DNB Akershus/Østfold. Deler erfaringer, diskuterer videre utvikling i mindre grupper.

«Jeg vil bli en enda bedre leder», burde hun si. Eller: «Jeg vil klatre videre, bli distriktsbanksjef.»

I over 20 år har hun jobbet i bank. Vært finansrådgiver, kontorsjef og nå banksjef. Veiledet og motivert sine ansatte, holdt orden på drift og resultater. Men konkurransen, jaget etter salg, trigger henne ikke lenger.

Er det dette jeg vil? har hun begynt å spørre seg selv. Derfor klarer hun ikke å si det som er forventet.

«Om fem år», sier hun, «da tror jeg ikke at jeg er banksjef lengre».

Stell og mat

Grå himmel, våt asfalt. Kjølig til å være en dag i juli, bare 14 grader, ifølge Yr. Klokken nærmer seg halv ni om morgenen, folk haster inn svingdørene til Akershus Universitetssykehus.

Innenfor den mektige bygningen summer det av stemmer, raske fottrinn og automatiske dører som åpnes.

Videre innover og opp til femte etasje ligger nyfødt intensiv avdeling. Vaktskiftet er akkurat over når Inger Lise Severinsen (55) kommer gående i heldekkende hvitt.

- Jeg har vært her siden halv ti i går kveld, sier hun, gitt mat og stell til tre spedbarn. Sørget for at de har fått ro.

- Trøtt?

- Nei, det kommer seg nå. Men rundt tre-firetiden er det helt grusomt. Hvis man skriver rapport da, bærer det preg av at man ikke er helt på nett.

Betina ble utbrent: - Nå vet jeg at jeg kan være omsorgsfull og raus, men likevel si nei

Nyfødte med trøblete start

Inger Lise viser vei innover en lang gang, stopper ved Mottaksrommet hvor nyfødte kommer fra føden, barsel eller barnemottaket. Her blir de undersøkt før det blir bestemt hvor de skal plasseres videre.

- Det er ingen barn her nå, bare en liten dukke som ligger klar og venter på dere, sier hun, og går mot den lille bylten i kuvøsen. Viser hvordan hun lytter på hjertet og lunger med stetoskopet.

- Vi får nyfødte som har hatt en trøblete start. Noen ganger vet vi det på forhånd, andre ganger er det barn som kommer i hui og hast etter et akutt keisersnitt eller tøff fødsel.

Sommerjobb i bank

Men la oss spole tilbake. For hvordan kunne en banksjef som hadde passert 40 år ende opp som sykepleier for nyfødte?

Inger Lise smiler. Tar av seg brillene når hun setter seg ned.

Som barn sto valget mellom lærer eller sykepleier, forteller hun. På videregående valgte hun likevel reiselinjen, men etter å ha vært utplassert i Ullensaker Sparebank fikk hun forespørsel om sommerjobb. Senere kom tilbudet om fast stilling.

- Pappa sa jeg måtte bruke hodet, tenke fornuftig. For en jobb i bank - da har man jobb livet ut.

Inger Lise trekker lett på skuldrene.

- Så da ble det sånn. Livet gikk sin gang, jeg fikk barn, giftet meg og ble værende.

Sykepleien omtalte saken først.

- Alt ble halvhjertet

De neste 29 årene fyller Inger Lise flere roller i banken. Hun er finansrådgiver, kontorleder og banksjef. Jobben, som på 90-tallet besto av skrankearbeid og møter med mennesker, blir stadig mer automatisert.

- Jeg likte å jobbe med mennesker, men det ble det gradvis mindre av. Helt ubevisst begynte jeg å se etter nye stillinger. Hvorfor gjør jeg dette, spurte jeg meg selv. Har jeg ikke det bra her?

Samtidig begynte Inger Lise, som også var trebarnsmor, å kjenne at døgnet ikke strakk til. Hun var banksjef, men også leder for datterens håndballtrening og for foreldreutvalget til kulturskolen. Tempoet var høyt, og hun ble strukket i alle retninger.

- Jeg måtte ta et valg, ellers ble alt halvhjertet. Da bestemte jeg meg for å følge opp barna mer, for den tiden ville jeg aldri få tilbake.

Inntjening og resultater

I 2011 går hun av som sjef, men fortsetter innenfor bank. Sitter i et åpent kontorlandskap med øreklokker foran en skjerm med fokus på inntjening og resultater.

- Det begynte å bli litt sånn...

Inger Lise sukker.

- Jeg sto opp om morgen og tenkte, nei, dette har jeg egentlig ikke lyst til. Togturen til jobb ble bare lengre og lengre.

Vi forlater mottaksrommet, passerer tomme kuvøser som står på rekke og rad langs gangen. Dagvakten har begynt, men med unntak av våre egne fottrinn er det stille på avdelingen.

- Er det noen barn her?

- Masse barn, men de ligger videre innover. Også er det så små, så de lager ikke så mye lyd.

- Jeg ble aldri fornøyd med meg selv som mamma

48 år og student

Etter 29 år i bank forlater Inger Lise bransjen. Hun vil jobbe med mennesker, og som da hun var barn, står valget mellom lærer eller sykepleier. Hun lander på sistnevnte, og 48 år gammel blir den tidligere banksjefen sykepleierstudent.

- Var det en helt knirkefri overgang?

- Nei, overhodet ikke.

Inger Lise husker første gangen studentene skulle lære å vaske hverandre. Hun var godt voksen, men hadde bare erfaring med å vaske egne barn, og følte ubehaget da hun måtte bryte andres intimgrenser.

- Jeg måtte lære meg å gå inn i en rolle, sier hun.

En annen utfordring kom senere. Da Inger Lise som praksisstudent stadig ble forvekslet som en erfaren sykepleier av pasienter og pårørende, og gjentatte ganger måtte forklare at hun «hadde vært litt sen med å bestemme seg».

Andre minner dukker også opp, fra da Inger Lise var ny på avdelingen, og hvordan hun flere ganger stoppet på Skedsmokorset etter en vakt og gråt. Kom deretter hjem til mannen og sa at dette klarte hun ikke. Hun klarte ikke jobbe med barn og foreldre som hadde det så vondt.

En typisk alder

Flere bytter jobb nå enn før, og det er sjelden folk bli værende samme sted i 45 år, ifølge Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis ved Høgskolen i Kristiania.

- Slutten av 40-årene er også en typisk alder hvor folk flytter på seg, sier hun til KK.

- Dette er nemlig alderen mange endelig får hodet over vann etter flere år med småbarn. De har overskudd til å bli kjent med seg selv, og tenker at nå er det deres tur.

Men før du sier opp jobben, anbefaler Moe at du tenker gjennom hva du trives med og hva du ikke trives med på din nåværende arbeidsplass. Er det kollegaene eller sjefen som ikke føles riktig, anbefaler hun at du heller finner en ny jobb i lignende virksomhet først.

- Det gjelder også de som bare vil noe annet, for mange får en bedre arbeidsdag bare med et kulturskifte, selv om de fortsatt har de samme arbeidsoppgavene, sier hun.

Men er det fagfeltet du ikke lenger identifiseres seg med, bør du tenke over hvilke andre muligheter du har, mener førsteamanuensen.

- Lett å glorifisere

Finn ut hva som kreves av erfaring eller utdannelse for å bytte yrke, om du har mulighet til å studere over nett, kveld eller andre fleksible løsninger slik at man ikke blir stående uten inntekt. Undersøk også om du har krav på studielån, eller hvorvidt du kan gå ned i stilling og studere ved siden av.

- Snakk med banken og en eventuell partner først, og finn ut hva slags løsninger som må til. Dessuten bør du vente med å si opp, før du har søkt ny jobb ettersom det er mye lettere å få jobb om du allerede er ansatt et annet sted, sier Moe.

Hun råder også folk å undersøke mer om bransjen de ønsker seg inn i. Snakk med andre i virksomhetene, hør hvordan livet er der.

- Går du forbi en barnehage i slutten av juni kan det se idyllisk ut, men husk at november også er en tid - med møkkete regnbukser, slaps og omgangssyke. Det er lett å glorifisere drømmejobben.

Selv om det er mye man skal ha tenkt gjennom, heier Moe på folk som tør å ta steget.

- Det er lett å peke på ulempene ved å bytte jobb, men vi bør ikke gå rundt og mistrives. Det er dette livet du har.

En reparasjonsalder

Det durer i en vaskemaskin. Vi stopper foran Melkekjøkkenet hvor flasker og pumpeutstyr steriliseres.

- Her setter mammaene inn melken når de har pumpet, forklarer Inger Lise.

- Så gir vi det til barna på sonde eller flaske.

I over fem år har hun jobbet her, først som sommervikar og student. Senere som ferdig sykepleier, og nå som sykepleier med spesialisering innen barnepalliasjon. Hva fremtiden vil bringe, vet hun ikke, men erkjenner at det avhenger av hva kroppen hennes tåler.

- Jeg er i en reparasjonsalder, så det er helsa som bestemmer hvor lenge jeg kan stå på det gulvet her. Jeg har vurdert en videreutdanning som helsesykepleier, men det måtte jeg tatt på deltid, og da er jeg ikke ferdig før jeg fyller 60 år.

Bør du røpe til kollegaer hvor mye du tjener?

Trivsel viktigere enn bonus

Inger Lise går videre, åpner døren til poliklinikken. Et lite rom med stellebord og kjøkken, hvor hovedsakelig nyfødte hjemmefra kommer inn for vektkontroll eller blodprøver.

- Savner du å jobbe i bank?

- Ikke i det hele tatt, men jeg kan savne kollegaene, og for all del, jeg har trivdes - har hatt 29 fine år jeg er glad for å ha i sekken.

Inger Lise har satt seg ned med en kopp kaffe foran vinduet, forklarer at i hennes alder, så er trivsel mye viktigere enn en potensiell bonus hun kunne få som banksjef.

- «Ingen» slutter som banksjef, men jeg kom til et punkt hvor jeg måtte ta noen avveininger. Hva var viktig for meg? Hvordan ville jeg ha det?

- Var du redd for å angre?

- Nei, jeg var så sikker på det valget var riktig.

Må bli tøffere

Klokken nærmer seg halv ti på formiddagen. Inger Lise viser veien ut av avdelingen, skal hjem og sove før neste nattevakt.

Men det er et poeng hun vil ha frem først.

- Jeg tror mange, spesielt kvinner, har tendens til å undervurdere seg selv. De tenker at når de har jobbet et sted i mange år, er det det de kan, og der de må bli selv om de vil noe annet.

Vi må bli tøffere, mener 55 åringen. Ikke være redd for at vi ikke er gode nok.

- Ikke alle har muligheten til å gå tilbake på skolebenken som jeg, men bare en liten endring tror jeg mange kunne vært tjent med om de ikke har det bra. For alle fortjener å ha en god hverdag.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no