Johanne Birkeland

Johanne sa opp sin trygge jobb for å satse på yrke som keramiker

Puppene, rumpa og panna - alt tas i bruk i når 35-åringen lager keramikk.

SKIFTET YRKE: Johanne Birkeland fulgte lidenskapen sin og sa opp jobben i det private næringslivet, for å satse på et yrke som keramiker. FOTO: Privat
SKIFTET YRKE: Johanne Birkeland fulgte lidenskapen sin og sa opp jobben i det private næringslivet, for å satse på et yrke som keramiker. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Har man lidenskapen, har man alltid et potensiale for å gjøre det bra og klare seg, sier keramiker Johanne Birkeland (35).

For syv år siden gjorde hun en enorm forandring i livet sitt. Hun sa opp sin faste jobb i det private næringslivet, til fordel for en tilværelse som selvstendig næringsdrivende keramiker.

Mens hun tidligere hadde en hektisk hverdag fylt av møter og telefonsamtaler, tilbringer hun nå lange dager alene i verkstedet sitt på Hvasser eller sammen med andre kreative sjeler på Kroloftet i Oslo.

Svennebrevet tok hun i 2020, men drømmen om å bli keramiker startet allerede som syvåring da hun deltok på sitt aller første keramikkurs. Etter videregående dro hun til Italia, hvor hun studerte ved en kunstskole i Firenze.

– Her drev jeg bare med leire og jeg ble helt frelst. Men etter å ha levd som bohem i Firenze i ett år, fikk jeg et innfall av fornuft og begynte på Kinastudier i København og senere på Peking University i Kina. Etter seks års studier fikk jeg meg jobb som markedsansvarlig for Huawei, forteller hun.

Angret helt fra start

Til tross for at hun hadde landet en ettertraktet jobb med hyggelige kollegaer og en fast god inntekt, kjente Johanne helt fra starten av at det ikke var dette hun skulle drive med. Innerst inne ville hun jo egentlig jobbe som keramiker.

Men desto flere år hun ble i jobben, jo mer tenkte hun at det ville være for seint å bytte yrke.

Til slutt bestemmer hun seg allikevel for å gjøre en endring. To ganger søker hun seg inn på kunsthøyskolen uten å lykkes, men så oppdager hun at det er mulig å ta svennebrev i keramikk.

Etter en 4,5 år lang studenttilværelse hvor hun er lærling hos keramiker Anne Kristine Mjelva i Åsgårdstrand, er hun klar for å ta steget ut i yrkeslivet igjen og livnære seg på keramikk.

– Jeg ga opp en fast inntekt og alle andre fornuftige grunner til å ha en vanlig jobb. Men jeg var utrolig lettet over å ha tatt dette valget og var veldig sikker på at det var det riktige. Det var akkurat som at all redsel og bekymringer over økonomien, ble overskygget av gleden over å få drive med det eneste jeg hadde lyst til å drive med.

SVENNEBREV I KERAMIKK: Til tross for at Johanne allerede hadde brukt seks år på utdanning, valgte hun å starte helt på nytt. FOTO: Privat
SVENNEBREV I KERAMIKK: Til tross for at Johanne allerede hadde brukt seks år på utdanning, valgte hun å starte helt på nytt. FOTO: Privat Vis mer

Bruker både rumpa og puppene i utformingen

Vaser, lysestaker, lamper og kopper, er bare noe av det Johanne lager i verkstedet sitt. Kopper dreies, mens lamper og store vaser bygges opp for hånd. Hun bruker bare tradisjonelle håndverksteknikker, det vil si prosesser som alle er tidkrevende og langsomme.

Mens mange keramikere fordyper seg i glasurer, som er et stort fag innen keramikk, er Johanne mest opptatt av selve leiren som materiale. Hun utforsker de ulike typene leire og forsøker å finne ut hvordan hun kan presse materialet til det ytterste, uten at det kollapser.

Hun eksperimenterer også med å deformere de ulike objektene, uten at leiren sprekker. Det vil si at hun ødelegger former som er dreid perfekt runde. Men der andre keramikere kanskje begrenser seg til å benytte hendene, bruker Johanne andre kroppsdeler - alt fra knærne og pannen, til rumpa og puppene.

I en filmsnutt på Instagram står hun i planke og tar pushups over to boller slik, at puppene former dem. Andre ganger bruker hun pannen sin og «headbanger» vasene for å få riktig form.

– Formene jeg lager er veldig kroppslige og feminine, noe jeg synes harmonerer med leirens eget formspråk, og det er der min kropp også kommer inn i bildet. Dette med å bruke kroppsdeler i utformingen er litt gimmick, men det er faktisk også sånn jeg jobber. Nå er det ikke slik at jeg står og tar pushup over alle vasene jeg lager, men jeg bruker alle runde kroppsdeler i utformingen, sier hun med et smil.

– Når man skal få til organiske former bruker man hendene og ikke maskiner. Det finnes mange kroppsdeler andre enn fingrene, som kan brukes når man skal lage store og runde deformasjoner. For meg har det å bruke kroppen blitt en naturlig videreutvikling.

– Men må man finne på slike, litt spesielle teknikker, for å skille seg ut?

– Jeg tror det viktigste er at sluttproduktet ditt skiller seg ut, og oppleves som noe nytt eller annerledes. Det er nok viktigere å være kreativ med formen enn med teknikkene du bruker for å få den formen.

– Men, ja, noe må man nok finne på for å bli lagt merke til. Det er ganske vanskelig å bli synlig som keramiker, fordi markedet er så lite. Det er vanskelig å bli oppdaget av gallerier og butikker, med mindre man finner på noe som gjør at man blir lagt merke til i mengden. Fordi jeg har svennebrev blir tilnærmingen min til leire mer håndverksmessig enn kunstnerisk. Det er håndverket, materialene og teknikkene i seg selv som inspirerer meg.

Koronapandemien ga et dytt

Produktene hennes selges blant annet på Galleri Soon, Bolina på Stabekk og gjennom Novooi.com, en nettbutikk som fremmer norske designere og kunsthåndverkere.

I tillegg livnærer hun seg på keramikkurs, som var en viktig del av inntekten hennes før koronapandemien.

– Pandemien førte til at jeg mistet kursinntektene som jeg var ganske avhengig av, men jeg ble veldig inspirert av den utfordringen. Jeg tror mange har følt at koronapandemien har vært en anledning til å presse seg selv til å finne på noe nytt, til å tørre å gutse, sier hun.

– Samtidig fikk jeg hjelp av at mange mennesker ble veldig opptatt av interiør under koronapandemien, og at de valgte å bruke pengene sine på hjemmet sitt i stedet for reiser. Jeg opplever også en økt interesse for ekte håndverk og at det har blitt mer fokus på å kjøpe lokalt og støtte lokale næringer.

Interessen for å drive med leire, både på hobbybasis og som et yrke, har ifølge Johanne vært økende den siste tiden, og hun opplever en enorm etterspørsel etter kurs. Hun tror det kan ha noe med koronapandemien å gjøre, da andre håndverk som strikking også ble veldig populært.

– Leire er meditativt, det er «back to the roots». På et eller annet tidspunkt må vi få en motreaksjon til det digitale og at alt går så fort. Når verden bare suser av gårde, får vi lyst til å stoppe litt opp og drive med noe langsomt.

– En del er nok også lei av det masseproduserte, denne bruk og kast mentaliteten. Dette har nok vært med på å øke betalingsvilligheten når det kommer til ekte kunst og håndverk. Når du bruker 900 kroner på en kopp, er det en liten investering. Du får et helt annet forhold til den koppen enn du får til en Ikea kopp, og du skal forhåpentligvis ha den i mange år.

UNIKE VASER: Teknikkene Johanne bruker gjør at hvert produkt blir helt unikt. FOTO: Privat
UNIKE VASER: Teknikkene Johanne bruker gjør at hvert produkt blir helt unikt. FOTO: Privat Vis mer
INTERIØR: Lamper, kopper og lysestaker er noen av produktene hun lager. FOTO: Privat
INTERIØR: Lamper, kopper og lysestaker er noen av produktene hun lager. FOTO: Privat Vis mer

Jobber hver dag - året rundt

Selv om hun kanskje startet utdanningen sin som en fri kunstnersjel i Firenze, lever Johanne absolutt ikke noen bohemtilværelse i dag. Arbeidsdagene hennes er disiplinerte, med jobb fra morgen til kveld, syv dager i uken, 52 uker i året.

Å jobbe med leire har blitt altoppslukende, og andre aktiviteter og sosialt samvær nedprioriteres. Hun håper at hun en gang i fremtiden skal klare å skalere driften, slik at hun ikke må jobbe like mye.

– Tar jeg en dag fri, kjenner jeg på en rastløshet over å ikke få jobbe med leire. Så det er nok også en slags besettelse. Selv om jeg jobber mye, takker jeg meg selv hver dag for at jeg gjorde det jeg gjorde da jeg byttet. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe annet enn det jeg holder på med nå, jeg vil i alle fall ikke tilbake til det private næringslivet.

– I fremtiden håper jeg på å få en mer sosial arbeidshverdag gjennom samarbeidsprosjekter, da det fort kan bli ensomt og arbeidsintenst.

Var redd for å ikke kunne betale lån

Økonomisk har det vært en del oppofringer de siste årene og i begynnelsen var hun bekymret for om hun skulle klare å betale boliglånet.

Men når man satser på denne måten, må man ifølge Johanne være innstilt på å leve med mindre.

– Jeg har for eksempel beholdt min leilighet på 38 kvadratmeter, mens de fleste av vennene mine nå bor i hus. Jeg føler litt på det at folk rundt meg får bedre og bedre økonomi, mens min har gått den andre veien.

– For å gjøre dette må man ville det nok til å kunne ofre noe av det materielle, men nå har jeg hverken mann, barn eller andre forpliktelser som forhindrer meg i å jobbe så mye som jeg gjør. Jeg hadde nok ikke turt å gjøre dette dersom jeg hadde ansvar for å forsørge andre enn meg selv.

Til andre som drømmer om å ta steget fra en hektisk karriere innen næringslivet til å jobbe i et mer kreativt yrke, er Johannes råd krystallklart; bare gjør det!

– Det er ikke vits å utsette det i ett år, bare gjør det med en gang. Hvis du stadig venter, kan du risikere at du aldri gjør det. Har man en annen jobb og utdannelse, har man jo alltid noe å falle tilbake på. Men selv de som ikke har det, vil få det bedre gjennom å prøve.

– Karrierevalget jeg tok for ti år siden var fornuftpreget, men jeg tror jeg aldri hadde kommet til å hevde meg i det yrket. Hvis jeg noen gang får barn, kommer jeg derfor til å anbefale dem å dyrke lidenskapen sin. Jeg tror ikke man har så gode forutsetninger for å lykkes hvis man går inn i en jobb uten lidenskap.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer