KARRIERE: Carine Zeier har lang erfaring fra teknologibransjen, og jobber i dag som investor og gründerhjelper. I KK.no skriver hun om jobb og karriere. Foto: Presse
KARRIERE: Carine Zeier har lang erfaring fra teknologibransjen, og jobber i dag som investor og gründerhjelper. I KK.no skriver hun om jobb og karriere. Foto: Presse
Karriere

- Karrierebygging handler ikke om å blidgjøre sjefen

Innovasjon skjer ikke som resultat av at man kjører «safe», og de beste sjefene ansetter folk som er flinkere enn seg selv, skriver gründer og investor Carine Zeier.

Våre foreldre (som hadde mesteparten av sine karrierer i forrige årtusen), lærte at den sikreste veien til å gjøre suksess i næringslivet var å gå for en trygg jobb i et stort, gjerne industrielt selskap. De gikk ofte gradene innad i samme bedrift inntil de fikk gullklokke fra sjefen etter lang og tro tjeneste. (PSST! Skal du bli værende, eller bytte jobb?)

De tilbrakte også gjerne mer eller mindre hele sin karriere i samme selskap. 

Veien til suksess gjennom å bli i samme selskap og samme type jobb over flere tiår handlet om å dyrke nisjekompetanse, være tro mot den, og sikre at man hadde gode relasjoner med kollegene og spesielt sjefen som sikret sin metode å «overleve» i systemet. 

Kort oppsummert – det å opptre som en god «corporate citizen» var karriereveien de fleste valgte.

Dagens realitet for karrierebygging er ganske så annerledes. Med store endringer i næringslivet, hovedsakelig som resultat av den digitale utviklingen, er det andre tilnærminger til karriere som resulterer i klatring på karrierestigen.

LES OGSÅ: Uten sjefens støtte blir karrieren kort

De største selskapene kan være borte i morgen

Nå er de fem mest verdifulle selskapene i verden teknologibedrifter som ble etablert i løpet av de siste 15 – 30 årene. Levetiden til et selskap er dramatisk på vei nedover, og noen spår at 40 prosent av dagens store selskaper vil være borte innen 10 år. De dør fordi de ikke klarer å omstille seg tidsnok i en verden i endring. 

Alle husker vel Kodak, som var verdens ledende fotoselskap. Deres uttrykk «A Kodak Moment» ble brukt for å illustrere at man opplevde et minneverdig øyeblikk som var verdt å ta bilde av. 

Kodak startet i 1888 og gikk konkurs i 2012. De klarte ikke omstille seg til digitaliseringen av fotografering, selv om de selv fant opp det digitale kameraet allerede i 1975. De skjønte at bransjen ville endres, men undervurderte med hvilken kraft det ville skje.

«A Kodak Moment» blir nå heller brukt til å beskrive at man misser en stor mulighet, og ikke erkjenner endringene som skjer og tar kraftige nok grep deretter. 

De største bedriftene i dag er unge. Flere og flere tunge, store bedrifter sliter, og dem som ikke makter å omstille seg forsvinner. Gullklokke for lang og tro tjeneste blir dermed en vanskelig tilnærming til sin egen karriere. 

LES OGSÅ: Fem prosent av yrkespilotene er kvinner. Ingrid er en av dem 

Trofasthet belønnes ikke

En ting er at det er ikke lenger en like trygg tilværelse som det var før å være ansatt hos en stor bedrift. De endres raskt, plutselig er det hele avdelinger som legges ned, og da er det ikke lenger nok at man er en tro tjener for bedriften. 

Hvem er det som gjør det best i jobben nå? Nysgjerrighet og kreativitet er egenskaper som verdsettes høyt i dagens næringsliv. 

De som er nysgjerrige og aktivt søker å tilegne seg ny kunnskap, er også de som tidligst vil oppdage nye endringer som bedriften bør agere på. Det er store endringer i alle bransjer om dagen, og det er ikke den bedrift som ikke er berørt av disse på en eller annen måte. 

De som er kreative vil kunne finne på nye produkter og tjenester som bedriften kan leve av i fremtiden. Det å kunne se på bedriftens produkter og tjenester med nye øyne, gjerne gjennom å se hvordan bedriften ville vært om den begynte helt på nytt med digitale løsninger, er viktig for enhver bedrift om dagen.

I tillegg endres hvordan man utøver jobben sin flere ganger i løpet av karrieren nå enn tidligere. Det vil si at vi kommer til å se at folk har porteføljer med flere jobber, og det er utviklingen av disse som utgjør karriereveien. Det betyr at de som er tilpasningsdyktige er de som går seirende ut av omstillings- og nedbemanningsrunder. 

Karrierejaget fra tidligere tider, omfattet ikke så sjelden at sjefen fikk æren for det som hans avdeling leverte. (Jeg skriver «han» fordi det stort sett var menn som var sjefer før.) Dette gjelder ikke lenger. 

LES OGSÅ: Maren (17) tjener millioner på egen bedrift

Frihet for de ansatte

Dagens ledermetoder handler om å bygge opp hele teamet, og gi dem tilgang til ressurser og ikke minst synliggjøre hva de skaper av verdi. En god leder passer på at folk får gjøre det de er flinkest til og gir dem frihet til å være innovative. 

Det vil si at det er høyde for å feile, blant annet. Innovasjon skjer ikke som resultat av at man kjører «safe». Det fordrer at man tar risiko, og at man ikke er sikker på resultatet av det man prøver på.

I det trygghetssøkende Norge, er dette ikke kulturen de fleste bedrifter er bygget på. Derfor er det en stor lederutfordring å legge opp til et så fundamentalt kulturskifte i norske bedrifter. 

Å gi folk æren for det de har skapt, skulle man tro er en selvfølge. Dette har dessverre ikke alltid vært eller er tilfelle.  Heldigvis er en slik lederstil på vei vekk. Og, blir rimelig fort avdekket. 

Lederstilen som dyrkes i dag, er den der lederen er klar over sine egne styrker, og ansetter folk som har andre styrker, for å få et så komplett team som overhodet mulig. Og de mest suksessfulle sjefene ansetter folk som er flinkere enn seg selv.

Tidligere ville man bygge en armé av likesinnede, mens det i dag blir sett på som en svakhet om en bedrift har en homogen ledergruppe og har like profiler ellers i arbeidsstyrken. I dag har man innsett verdien av mangfold. 

Vi er inne i en utrolig spennende tid for alle yrkesaktive kvinner. Gjør deg til en attraktiv kollega ved å se på endringer som muligheter og ta en aktiv tilnærming til utvikling av din egen karrierevei!

LES OGSÅ: Humorgünder Elina Krantz: - Jeg synes ikke nordmenn har verdens beste arbeidsmora

Til forsiden