KVINNELIGE HERSKETEKNIKKER: Journalist og forfatter Sigrid Sollund mener kvinner bruker hersketeknikker i større grad enn før. FOTO: Sturlason
KVINNELIGE HERSKETEKNIKKER: Journalist og forfatter Sigrid Sollund mener kvinner bruker hersketeknikker i større grad enn før. FOTO: Sturlason
Hersketeknikker:

Kvinnelige hersketeknikker: Tar til tårene eller spiller på svakhet

Hersketeknikker er like utbredt blant kvinner som blant menn, mener forfatter av bok om dette maktgrepet.

En hersketeknikk er en metode noen bruker for å indirekte herske over andre. Begrepet ble først popularisert på åttitallet av tidligere SV-politiker og psykolog Berit Ås.

Den gangen ble hersketeknikker beskrevet som noe menn utsatte kvinner for, men ifølge Sigrid Sollund, journalist og forfatter av boken «Hersketeknikker - nyttige og nådeløse», kan kvinner ty til hersketeknikker like lett som menn.

– Kvinner har fått mer innflytelse og er nok blitt «flinkere» til å bruke dem selv. Jeg tror mange kvinner har opplevd dem både fra menn og fra andre kvinner, og kvinner kan bruke dem mot menn. Men det er klart at noen strukturer i samfunnet fortsatt henger igjen, slik at menn i posisjoner i visse tilfeller lettere kan dukke kvinner gjennom hersketeknikker, sier hun.

– Flere historier jeg har fått høre handler om hvordan kvinner som selv har kjempet mot hersketeknikker fra menn, bruker de samme teknikkene mot yngre kvinner når de selv kommer i posisjon. Det kan gå på nedlatende kommentarer, usynliggjøring og andre måter å få den yngre til å føle seg utilstrekkelig på.

Stiller andre krav og forventninger til kvinner

Mens noen hersketeknikker både blir brukt av kvinner og menn, er andre ganske kjønnsbestemte. Det er for eksempel mer vanlig at kvinner blir satt inn i en uønsket, seksualisert rolle, selv om det også kan skje med menn.

– En kvinnelig kilde i boka forteller om hvordan noen kvinner lett tyr til tårene for å stanse all videre konflikt, mens en mann forteller om hvordan han pleier å ruve over kortere, mindre menn for å virke fysisk mer truende når de skal inn i forhandlinger.

– For kvinner kan det kanskje være lettere å spille på svakhet, for eksempel i parforhold, men her tror jeg også det er store individuelle forskjeller. Kjønnsrollene i samfunnet er likevel sånn i mange miljøer at kvinner kan spille på strenger som kunne virket latterlige hvis menn hadde gjort det samme, sier Sollund.

En annen typisk hersketeknikk kvinner bruker mot andre kvinner, er ifølge Sollund at de stiller andre krav og forventninger til kvinner enn de gjør til menn.

– For eksempel har jeg fått høre fra enkelte sykehusmiljøer at eldre, kvinnelige sykepleiere kan være ganske nådeløse mot kvinnelige leger. Hvis de får en beskjed fra en mannlig lege, gjør de som de blir bedt om, mens de opponerer mot en kvinnelige lege og stiller spørsmål ved vurderingene hennes som de kanskje ikke ville gjort mot en mann. Én fortalte meg at sykepleieren pleide rose de mannlige legene som ryddet utstyret etter seg, mens hun fikk kjeft for å gjøre sykepleiernes jobb når hun gjorde det samme. Om dette er rene anekdoter eller representativt for en kultur, er vanskelig for meg å si.

LES OGSÅ: Rivalisering på jobben er ikke et uvanlig fenomen

Hersketeknikker eksisterer ikke bare på arbeidsplassen

Berit Ås beskrev i sin tid fem klassiske hersketeknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. I ettertid har flere forfattere identifisert nye hersketeknikker, som handler om alt fra å spille martyrrolle til å redusere en persons betydning på grunnlag av alder, kjønn eller etnisitet.

Ifølge Sollund infiltrerer hersketeknikker alle typer sosiale samspill i hverdagen – ikke bare de vi har på arbeidsplassen, men også i butikken, på bar eller på trening.

– Jeg tror de ofte dukker opp i situasjoner hvor noen har behov for å posisjonere seg, hvor det er maktkamp eller interessekonflikt og der det gjerne er noen som oppleves som truende. Da er det lett å ty til hersketeknikker for å vise hvem som teller og ikke.

– I diskusjoner kommer de gjerne fram når argumentene ikke strekker til. Det er lett å tenke seg at noen bruker hersketeknikker for å få gjennom viljen sin på et møte på jobben, men de kan også bli brukt i parforhold, blant venner eller i familien. Det handler gjerne om å få være den som definerer virkeligheten og å holde andre «på plass».

Viktig å lære mer om hersketeknikker

I dag er folk raske til å påpeke bruk av hersketeknikker, spesielt når de blir brukt i mediene, og med så mange ulike hersketeknikker kan det være lett å trå feil.

Men er det egentlig riktig å kalle det en hersketeknikk dersom personen som utøver den ikke er bevisst på hva hun gjør?

– Ja, mener Sigrid Sollund, – de fleste hersketeknikker gjøres nok ikke bevisst. Eller kanskje de brukes litt bevisst, men ikke med overlegg - her tror jeg det er store gråsoner. Derfor er det også viktig å lære mer om dem, slik at vi i hvert fall kan legge bort de hersketeknikkene vi bruker ubevisst. Hvis vi først skal ty til dem, kan vi jo sørge for at de treffer, sier hun med et smil.

Hun mener man best kan møte hersketeknikker ved å være bevisste på at de dukker opp og vite at de gjerne kommer i situasjoner der noe står på spill.

– Det som er så vondt med hersketeknikker er at når de virker, føler vi det mer i hjertet og magen enn vi registrerer dem med intellektet. Derfor er de så vanskelige å forsvare oss mot, vi blir helt satt ut av spill, og de kan gå på selvfølelsen løs. Så første bud er å lese om dem og snakke om dem og utveksle erfaringer. Da kan vi kjenne dem igjen når de kommer, og så kan vi kanskje klare å velge om vi vil slå tilbake eller bare ignorere dem.

– Men kan vi bli for opptatt av hersketeknikker slik at vi tolker alt i verste mening?

– Haha, ja - jeg så hersketeknikker overalt da jeg begynte å skrive denne boka. Og ikke minst ble jeg beskyldt for å drive med dem hver gang jeg åpnet munnen. Men et av hovedbudskapene i boka mi er nettopp det at vi ikke må tolke andre i verste mening hele tiden, og at det kan være negativt å svare på hersketeknikker med nye hersketeknikker.

LES OGSÅ: Mange bør bli tøffere og be om mer lønn. Sjekk hva som er gjennomsnittslønnen i ditt yrke

Kan gå over til mobbing

Psykolog Pål-Ørjan Johansen ved Emmasofia klinikk i Oslo forteller at bruk av hersketeknikker over tid kan få ganske alvorlige følger for den som blir utsatt for dem.

– Det er en flytende overgang mellom bruk av hersketeknikker og regelrett mobbing, avhengig av graden av aggresjon og systematikken i det. Hvis hersketeknikkene blir systematiske over tid, vil de kunne skape angst, stress og depresjon. Mange opplever også maktesløshet, at de får problemer med konsentrasjonen, søvnproblemer, hodepine og spenningssmerter, sier han.

Hvis man har få støttende venner og kollegaer kan man ifølge Johansen være mer utsatt for denne typen trakassering. Han understreker derfor viktigheten av å bygge og ta vare på et sosialt nettverk.

Det finnes også flere teknikker du kan benytte deg av for å parere hersketeknikkene. En av dem er det Johansen kaller sunn selvhevding og grensesetting.

– Hvis noen for eksempel sier «Du som er så snill, kan ikke du gjøre dette», må man tørre å si nei og heve stemmen litt. Du skal ikke være apatisk når noen tråkker deg på tærne, si klart ifra at du ikke liker det personen gjør. Det kan også være lurt å flytte fokuset tilbake på den som hersker.

– Dersom man opplever å bli ignorert og behandlet som om man er usynlig, kan man forsøke å fysisk ta mer plass. Hev stemmen din litt, vis at du rett og slett ikke aksepterer å bli oversett.

Slå ned på hersketeknikkene med en gang

Johansen mener det også kan være lurt å øve på situasjoner man vet kan dukke opp.

– Bruk tiden til din fordel. Hvis du for eksempel blir spurt om ting du ikke har lyst til å gjøre, ikke føl deg tvunget til å si ja med en gang. Si heller at du må tenke på saken først.

– I noen tilfeller kan det være en fordel at man reagere hurtig på det som er i ferd med å skje. Mobbing starter ofte med hersketeknikker, erting og testing, og da kan det være nyttig å slå ned på det med en gang. Si ifra på en bestemt og rolig måte at du ikke liker det personen gjør eller at du ikke har bedt vedkommende om råd. Gi tydelig beskjed om at slike kommentarer ikke er velkomne.

– Andre ganger kan det motsatte fungere bedre, ved at man bare lar personen bruke hersketeknikkene fordi de eksponerer seg selv ovenfor andre. Forsøk å være sentrert og i balanse, råder han.

LES OGSÅ: Slik får du bedre selvfølelse

Til forsiden