FORHANDLE LØNN: Mange bør bli flinkere til å spørre om mer. FOTO: NTB Scanpix
FORHANDLE LØNN: Mange bør bli flinkere til å spørre om mer. FOTO: NTB Scanpix
Forhandle lønn:

- Kvinner bør bli flinkere til å be om mer lønn

Men når passer det egentlig å ta den samtalen?

I disse dager forgår lønnsforhandlingene i mange bedrifter og bransjer. Er du organisert i fagforening er det ofte de som tar lønnsforhandlingene for deg. Men for alle som ikke er det, er det viktig å huske å forhandle lønn. Og selv om du får lønnshopp via årlige oppgjør, kan det oppstå situasjoner hvor du bør forhandle i tillegg til dette.

Har du fått mer ansvar på jobb, tatt videreutdanning eller endret arbeidsoppgaver kan det være en god anledning til å ta en liten prat om lønna. Men lønnspraten er noe mange gruer seg til – og til og med unngår helt. Det kan både være fordi det kan føles vanskelig å be om mer, og fordi man ikke helt vet hvordan det bør gjøres.

- En god tid å ta lønnsforhandlingene er den gangen i året du har medarbeidersamtale med sjefen. Da kan det føles mer naturlig å ta det opp, men du kan også snakke om lønn i andre sammenhenger, sier forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan.

Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, er imidlertid ikke helt enig.

- Det kan nemlig tolkes i retning av at du ikke er så opptatt av å diskutere din egen utvikling på arbeidsplassen. Sjefen vil nok også oppfatte det som et mer seriøst krav dersom du ber om et eget møte for lønnsforhandlingen, mener hun.

Om du ikke vil ta det opp under medarbeidersamtalen, avtaler du et eget møte med sjefen. Ikke alle har krav på en lønnssamtale, men både arbeidsavtalen og en tariffavtale kan inneholde en slik rett, og du kan uansett likevel be om den.

- I de fleste virksomheter er det i praksis muligheter for individuelle hensyn. Husk at en slik samtale også kan handle om at din nærmeste leder blir oppmerksom på deg neste gang en ny stilling skal besettes eller det kan være snakk om frynsegoder i form at støtte til videreutdanning eller kursdeltakelse, påpeker Moe.

LES OGSÅ: Tør du å stille krav på arbeidsplassen?

Forbered deg godt før samtalen

Det holder imidlertid ikke å si at du mener du bør få mer. Du må ha gode og saklige argumenter og Reitans beste råd er at du forbereder deg godt.

- Sjekk lønnsstatistikken for å se hva som er vanlig lønn i din bransje, og ta også en gjennomgang av gode resultater du har hatt i bedriften.

Synes du det er skummelt kan det være lurt å øve seg foran speilet på forhånd.

- Det er noe litt unorsk med å skulle skryte av seg selv, men du må tørre å stole på deg selv.

Ikke la følelsene ta overhånd

Når du har gått gjennom argumentene dine for at du bør gå opp i lønn, bør du også bestemme deg for en lønn du mener blir riktig, slik at du har et svar dersom sjefen spør.

Under møtet er det lurt å være obs på at lønn kan vekke mange følelser.

- Prøv å legge litt lokk på følelsene dine, så du ikke lar dem ta over. Om du for eksempel blir veldig sint, så vil nok ikke det bli veldig godt mottatt, sier Reitan.

- Vær proff og rolig når du bygger opp din sak.

Gode argumenter for en lønnsforhøyelse kan være at dine arbeidsoppgaver har endret seg, at du har mer ansvar eller har tilegnet deg mer kompetanse gjennom kurs eller videreutdanning.

- Det kan også være høyst aktuelt dersom man har mottatt et konkret lønnstilbud fra en annen arbeidsgiver eller dersom man har oppnådd meget gode resultater i den stillingen man sitter i, sier Moe.

Også om det er lenge siden forrige lønnsjustering kan det være lurt å be om en samtale.

Har du fått endrede arbeidstider, slik at det går utover fritiden din på en annen måte kan også det være en god grunn til et tillegg i lønnen, påpeker Reitan. At du tjener langt mindre enn hva som er vanlig i din bransje, med din ansiennitet og utdanning, kan også være et argument.

Det sammen kan – i noen få tilfeller – det at du tjener mindre enn dine kolleger være, men her bør du trå forsiktig. Dette er kun et godt argument i stillinger der du kan være helt sikker på at dere faktisk gjør akkurat det samme.

- Snakk om dine resultater, for du vet ikke hva som er bakgrunnen for lønnen til din kollega, påpeker Reitan.

LES OGSÅ: «Når du ser etter ting på jobb som bekrefter hvor håpløse alle er, er det på tide å ta en alvorsprat med deg selv»

IKKE ET ARGUMENT: Ikke snakk om dårlig økonomi under lønnssamtalen. FOTO: NTB Scanpix
IKKE ET ARGUMENT: Ikke snakk om dårlig økonomi under lønnssamtalen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Dropp alle trusler

Et annet argument du ikke bør bruke er din egen privatøkonomi. Det er ikke sjefens problem om du sliter med å betale ned på et lån eller trenger ny bil. Å true med at du slutter om lønnen ikke heves er nok heller ikke noe god forhandlingsstrategi.

- At man gjerne har lyst på høyere lønn, at man skal bygge seg garasje eller har lyst på en sydentur er svært svake argumenter i lønnsforhandlinger, og vil kun føre til at du ikke blir oppfattet som en seriøs medarbeider, påpeker også Moe.

- Gode argumenter går på det at du innehar en unik kompetanse som arbeidsgiver er avhengig av - for eksempel i form av utdanning, erfaring eller nettverk. Det kan også være at du har oppnådd gode resultater eller påtatt deg større ansvar.

LES OGSÅ: Skjuler du dårlig økonomi for partneren?

- Spesielt kvinner bør bli flinkere

Både Reitan og Moe mener mange er for dårlige til å be om mer lønn. Det er det nok mange grunner til, og du er absolutt ikke alene om du synes dette er vanskelig. Det er vanskelig å vite hvor mye man kan be om, og det er ikke minst vanskelig å skulle sitte overfor sjefen og argumentere for hvorfor du bør få mer.Samtidig så taper vi som regel lite på det.

- Økonomi og lønn er jo et samtaleemne mange finner litt ubehagelig eller uvant å snakke om. Noen er redde for å fremstå som griske eller storforlangende når de tar opp dette med lønnsøkning. Men det at du kjenner verdien av ditt eget arbeid oppfattes nok heller som et utrykk for at du er en bevisst og kompetent ansatt snarere enn at du er en grådig person. Arbeid handler jo faktisk om at du bytter ditt hode og dine hender åtte timer daglig mot en lønningsslipp. Da er det jo på sin plass at man ønsker å forhandle egen lønn fra tid til annen for å sikre et rettferdig bytteforhold, sier Moe.

Reitan mener også at spesielt kvinner bør bli flinkere til å ta lønnspraten.

- Nordmenn er ikke flinke nok til å be om lønn, og det er nok litt kulturbetinget. Når du ber om høyere lønn så sier du jo at «jeg fortjener mer», og janteloven henger nok litt igjen, mener hun.

- Spesielt kvinner bør bli flinkere. Menn har nok pleid å være litt tøffere her.

LES OGSÅ: Dette er konfliktene vi har på jobb

Til forsiden