Lokfører:

Lokførertvillingene: – Mange smugfilmer oss

Flere kvinner burde prøve seg på lokføreryrket mener tvillingene Gudrun og Halldis Folkedal.

LOKFØRERTVILLINGENE: Halldis og Gudrun Folkedal valgte begge å omskolere seg til lokførere, noe de ikke har angret et sekund på. FOTO: Synnøve Kvamme
LOKFØRERTVILLINGENE: Halldis og Gudrun Folkedal valgte begge å omskolere seg til lokførere, noe de ikke har angret et sekund på. FOTO: Synnøve Kvamme Vis mer
Publisert

– Vi har verdens fineste kontorutsikt, sier Gudrun Folkedal (37). – Frihetsfølelsen du får når du kjører i 160 kilometer i timen, gjennom det vakre landskapet på Vestlandet, er helt enorm!

Sammen med tvillingsøsteren Halldis Folkedal jobber hun som lokfører, et yrke svært få kvinner har. Ifølge Norsk Lokomotivmannsforbund finnes det 1708 aktive lokførere i Norge i dag, og bare 125 av dem er kvinner.

Som lokfører kan man kjøre persontog, godstog eller ulike arbeidsvogner på skinner. Gudrun og Halldis er begge ansatte i Vy, hvor de kjører persontog på Bergensbanen og Flåmsbana.

Ville bort fra kontorlivet

Gudrun, som noe ertende kaller seg selv for «sjefstvillingen», forteller at det var hun som i 2012 først fant veien til dette nokså uvanlige yrket blant kvinner. Og, om vi skal tro henne, var det som et kall fra oven.

– Jeg er utdannet lærer, men kjente at yrket ikke var det helt store for meg. Jeg var derfor på utkikk etter noe annet, noe mer praktisk.

– En dag da jeg leste i avisa hørte jeg et tog tute akkurat i det jeg kom over en annonse i avisa hvor de søkte etter flere lokførere. Det var som om jernbane-guden kalte og jeg bestemte meg for å sende inn en søknad, ler hun.

Fem år senere valgte Halldis, som er utdannet lektor i dans med en master i dansevitenskap, å følge i søsterens fotspor.

– På den tiden jobbet jeg som kulturrådgiver hos en organisasjon i Oslo, men jeg hadde lyst til å komme meg vekk fra kontorlivet og ble lokket av at Gudrun snakket så fint om lokfører-yrket. Jeg hadde allerede litt teknisk kunnskap fra videregående skole, og så virket det som et trygt og godt yrke, forteller hun.

Lokførere utdannes etter behov. Det vil si at Norsk fagskole for lokomotivførere (Lokførerskolen) hvert år kartlegger hvor mange lokførere foretakene behøver og deretter utdanner tilsvarende. Etter ett års utdanning, blir de aller fleste tilbudt fast jobb.

– Vi kjører tog mesteparten av tiden, i tillegg har vi en del oppgaver som bremseprøving, sette sammen tog og gjøre togene klare. Vi jobber turnus og kan jobbe alt fra seks til ti timer på en dag, forklarer Halldis.

VAKKERT LANDSKAP: Noe av det beste med å være lokfører, er ifølge Gudrun å suse gjennom den vakre naturen. FOTO: Privat
VAKKERT LANDSKAP: Noe av det beste med å være lokfører, er ifølge Gudrun å suse gjennom den vakre naturen. FOTO: Privat Vis mer

Vekker oppsikt blant turistene

Søstrene kjører begge på Flåmsbana, en sidebane til Bergensbanen som går mellom stasjonene Myrdal og Flåm. Strekningen har flere ganger blitt kåret til en av verdens vakreste togreiser og før koronapandemien kjørte den årlig mer enn 900.000 passasjerer fra hele verden.

For mange av turistene er de to kvinnelige lokførerne en turistattraksjon i seg selv.

– Vi får mye oppmerksomhet fra de som kommer fra land hvor det ikke er så vanlig med kvinner bak spakene og vi har hatt utrolig mange fine møter med turistene. Mange vil ta selfier, mens andre smugfilmer oss, sier Halldis.

– Det er utfordrende å jobbe med turister som har en helt annen jernbanekultur enn oss og noen ganger kan det føre til rare situasjoner. På Flåmsbana har vi for eksempel opplevd at gamle damer krysser rett framfor toget for å plukke blomster på andre siden av sporet.

– I tillegg må vi ofte ta nødbrems for å unngå å kjøre på geiter og andre dyr. En gang var det en geitebukk som gikk til angrep på toget. Bukken overlevde heldigvis.

Gudrun sier seg enig og forteller blant annet om passasjerer som har forsøkt å slippe unna billettbetalingen ved å gjemme seg på hattehylla.

– Det skjer mye rart, men det er en mer positiv stemning på et slikt tog enn det er på tog som kjører pendlere. Vi kaller det for et «FN i miniatyr» og det har faktisk hendt at vi har plassert turister fra Nord-Korea og Sør-Korea i samme vogn.

At de to er såpass like av utseende, fører også til forvirring blant passasjerene.

– Om vi begge er på plattformen samtidig, får vi en del kommentarer. Noen blir temmelig forvirra over at de først passerer én lokfører og så ser de plutselig en til som er helt lik, sier Gudrun.

– Vi opplever av og til også at kollegaene våre bommer, skyter Halldis inn. – Mange helgarderer seg og sier bare «du» i stedet for navnene våre, de orker ikke si feil!

Pusser opp gammel sveitservilla

Søstrene har begge bodd i Oslo, men for noen år siden flyttet de til Evanger hvor de tok over en gammel prestegård etter besteforeldrene sine. Nå går mye av fritiden til å pusse opp den staselige og verneverdige sveitservillaen fra 1893.

– Halldis er den mer kunstneriske som liker snekkerarbeid, findetaljer og hagearbeid, mens jeg synes det er kjekt å jobbe med maskiner som motorsag. Vi tilbringer mye tid sammen, men har de samme slitasjene som andre søsken. Vi er som et gammelt ektepar som skulle vært skilt for lenge siden, sier Gudrun med en liten latter.

Humor er et nøkkelord for «lokførertvillingene» som har opprettet felles kontoer på Instagram og Twitter, hvor de viser glimt fra sin svært spesielle arbeidshverdag.

– Egentlig ble Twitterkontoen opprettet for å vise vår motstand mot jernbanereformen, men etter hvert har vi blitt rene jernbane-influenserne. Vi ønsker å vise frem vakker natur, dele morsomme ting og spre mer jernbaneglede, sier Gudrun.

PUSSER OPP SAMMEN: Søstrene har tatt over besteforeldrenes gamle sveitservilla, og mye av fritiden går med til oppussing. FOTO: Privat
PUSSER OPP SAMMEN: Søstrene har tatt over besteforeldrenes gamle sveitservilla, og mye av fritiden går med til oppussing. FOTO: Privat Vis mer

Mange starter i voksen alder

Halldis og Gudrun er begge single, men ser for seg at yrket kan være litt utfordrende å kombinere med familieliv. Lange arbeidsdager, helgejobbing, ugunstige arbeidstider og turnus, fører til at en del lokførere med små barn velger å gå ned i stillingsprosent.

Men selv om turnusarbeidet kan være utfordrende og ingen av dem er spesielt glade i å stå opp grytidlig, stortrives de begge to. Halldis peker på at dette er et yrke mange velger å starte med i voksen alder, og da hun tok utdanningen var gjennomsnittsalderen 34 år.

– Jeg tror en del går lei av data og epostskriving, det var i alle fall jeg, og søker seg til mer praktiske yrker. Mange gjør som oss og tar det som sin andre utdanning, selv kommer jeg nok til å fortsette resten av livet, sier hun.

Etter ett år med undervisning på Lokførerskolen blir man kastet rett ut i øvelseskjøring på jernbanen, og selv de aller første turene gjøres med passasjerer ombord.

– De fleste er veldig spente den første gangen. Min første tur gikk fra Skien til Oslo, med 600 passasjerer. På en av mine første turer klarte jeg å sette spakene i nødbrems hele to ganger! Det var så flaut at jeg ba kjørelæreren ta over og kjøre resten av turen, sier Gudrun.

DRØMMEJOBB: Halldis er egentlig utdannet innen dans, men stortrives som lokfører. - Jeg kommer til å fortsette resten av livet, sier hun. FOTO: Privat
DRØMMEJOBB: Halldis er egentlig utdannet innen dans, men stortrives som lokfører. - Jeg kommer til å fortsette resten av livet, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Mannsdominert yrke

Halldis forteller at mange av konduktørene er kvinner, noe som er med på å jevne ut kjønnsbalansen på arbeidsplassen. Selv om hun har funnet drømmeyrket, medgir hun at det noen ganger kan være utfordrende å være kvinne i et såpass mannsdominert miljø.

– Vi føler at kvinner ofte må være ekstra gode og gi 110 prosent, men vi forsøker å ikke fokusere på det negative, sier hun.

Til tross for at stadig flere kvinner søker seg til Lokførerskolen, er det fortsatt mest populært blant menn. Av de 1162 som søkte lokførerutdanningen våren 2021, var bare 131 kvinner. Halldis og Gudrun mener imidlertid at flere kvinner burde prøve seg.

– Hvis vi skal generalisere så er damer flinke med finmotorikk, noe det er en del av i forbindelse med togkjøring. Så det er ingenting som tilsier at vi ikke skal være minst like flinke og kanskje til og med flinkere til dette enn menn, erter Gudrun.

Halldis samtykker. – Som lokførere vurderer vi hverandres kjøring når vi sitter på med hverandre, det skjer helt automatisk. Vi er for eksempel alltid på jakt etter «den perfekte stoppen», det vil si at vi forsøker å stanse toget så forsiktig at passasjerene ikke merker det. Hvis du bremser feil eller kjører med masse rykk og napp, vil det også bli veldig ubehagelig for passasjerene som kan bli kvalme.

– Når jeg sitter på med mine kvinnelige kollegaer synes jeg at de kjører veldig bra og generelt sett tror jeg at mange kvinner kjører med mer fokus på komfort enn menn, smiler hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer