SHOPPER SELV OM MAN IKKE HAR PENGER: Mer enn én av fire unge shopper selv om de ikke har penger.  Foto: Shutterstock / Jacob Lund
SHOPPER SELV OM MAN IKKE HAR PENGER: Mer enn én av fire unge shopper selv om de ikke har penger. Foto: Shutterstock / Jacob Lund
økonomi

Mange av oss shopper selv om vi ikke har råd

Mer enn én av fire unge shopper selv om de ikke har penger – store fristelser, kjøpepress og økt tilgjengelighet kan føre til økonomisk krise.

En undersøkelse foretatt av Norstat (på vegne av inkassobyrået Lindorff) viser at 27 prosent i aldersgruppen under 30 år shopper selv om de ikke har råd. Dette gjelder 30 prosent av kvinnene, og 25 prosent av mennene. 

Ellen Katrine Nyhus er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder, og forsker på forbrukeratferd. Hun har funnet ut at kvinner scorer betydelig lavere på kunnskapsmålet enn unge menn, noe som gjør dem ekstra sårbare.

Til tross for at unge kvinner er mer ivrige når det gjelder shopping, er det unge menn som får flest inkassovarsler. Dette ser ut til å skyldes andre faktorer enn kunnskap: Norske kvinner er mer fremtidsorienterte enn menn, og er flinkere til å betale regninger i tide. Men mange kjenner seg nok igjen i hvor vanskelig det kan være å motstå et nytt plagg man virkelig ønsker seg.

– Jeg tror at den økte tilgjengeligheten av både varer, tjenester og kreditt bidrar til at man oftere kjøper ting på impuls, og det øker faren for at man bruker mer enn man egentlig har råd til, sier Nyhus.

LES OGSÅ:  Parøkonomi: - Den som tjener mer har bedre råd og dermed ofte litt dyrere vaner

Økt tilgjengelighet gir større fristelser

På Internett nytter det ikke å unngå reklamer, og vi får muligheter til å kjøpe ting hele tiden. Ny teknologi gjør det også mulig å skreddersy reklamen som vises i nettaviser eller sosiale medier, slik at vi oftere får se produktene vi er interesserte i.

– Det finnes også mange tilbud om usikret kreditt, noe som gjør det lettere å falle for fristelser. Muligheten til å kjøpe er der hele tiden, sier Nyhus.

Det er mange grunner til at vi kjøper ting vi ønsker oss, selv om vi ikke har råd. Dette er noe Hallgeir Kvadsheim, kjent som økonomisk rådgiver i Luksusfellen, ser hele tiden. 

– Du kan ønske deg ting så mye du vil, men du får ikke oppfylt disse ønskene uten penger. Men nå som forbrukslån og kreditt er så utbredt og vanlig, bygger det en bro mellom ønske og handling.

LES OGSÅ: - En utagerende Facebook-profil kan koste deg jobben

Mange velger å «unne seg noe»

Mange unge tar opp forbrukslån for å skaffe det de ønsker seg. Det kan være fordi man har vært flink en periode, og vil «unne seg noe».

– Mange kjøper ting for å belønne eller trøste seg selv. Tar du en titt rundt deg ser du mye velstand, og mange kjøper seg status. Kanskje føler du at du også fortjener det? Det blir et kjøpepress, sier Kvadsheim.

TV-profilen mener at vi mister følelsen av hva penger egentlig er – vi har ikke det samme forholdet til penger som vi hadde for 20 år siden.

– Du ser ikke pengene fysisk lenger, du ser bare et beløp på kontoen. Mange av de vi hjelper har ikke et skille mellom brukskonto og kredittkort. Så lenge det er penger tilgjengelig, er det lettere å bruke dem. 

LES OGSÅ: - Nordmenn er dårligst i Europa på å sette opp budsjett

Budsjettering fungerer

Har du ikke et budsjett? Det er du heller ikke alene om. Mange forholder seg kun til saldo på bankkontoen, uten å ha en oversikt over alle utgiftene som skal dekkes. 

– Det kan se ut som at du har penger til å kjøpe et nytt par sko, fordi du har penger på konto. Men skokjøpet kan gjøre at du ikke har nok penger til viktige regninger som forfaller etterpå, forklarer Nyhus.

Det er lurt å budsjettere slik at du får en oversikt over hva du faktisk har igjen til overs, når de faste utgiftene er betalt.

– Du kan gjerne bruke nettbanken litt kreativt, og opprette kontoer med automatiske trekk til de utgiftene som du må ha penger til, slik som for eksempel husleie eller nedbetaling på boliglån, strøm, forsikringer og så videre.

Det er også lurt å opprette egne kontoer til sparing, for eksempel sommerferie eller julehandel. 

– Å budsjettere høres kanskje gammeldags ut, men det vil kunne forebygge mange problemer. Det er kanskje også en vekker å se hva pengene går til, og reflektere over egne prioriteringer.

LES OGSÅ: Forbrukerøkonom: - Vi nordmenn er verdensmestere i å sløse

Ta tak i problemet med én gang

Kanskje har du allerede gått på en smell, fordi du bare måtte ha en ny kjole til helgens bursdag, måtte ta en tur til frisøren eller kjøpte nye treningsklær for å booste motivasjonen. Noen innkjøp her og der kan fort utvikle seg til store summer, og mange kan få sjokk når mastercard-regningen kommer i posten. 

Økonomiske problemer bør tas tak i så fort som mulig, selv om det er kjipt, ifølge Nyhus.

– Dersom du tar opp nye lån for å betale ned gamle lån, kommer du fort inn i en situasjon der gjelden vokser fort, og det kan være vanskelig å komme ut av situasjonen. Ofte er rentene på kortsiktig, usikret kreditt veldig høye. 

Det er veldig viktig å unngå inkasso og betalelsesanmerkninger, da det kan gi større problemer over tid. 

– En liten regning kan vokse seg stor dersom den går til inkasso, og betalelsesanmerkninger kan gjøre det problematisk å tegne abonnementer eller å få andre typer lån.

LES OGSÅ: Blir du forskjellsbehandlet på jobb? Her er ekspertens beste tips

De vanligste tiltakene er ved betalingsproblemer er:

  • Be familie og/eller partner om hjelp: 53 prosent
  • Spørre om betalingsutsettelse: 32 prosent
  • Skaffe ekstrajobb: 29 prosent
  • Be om nedbetalingsavtale: 23 prosent
  • Låne penger av kjente: 21 prosent


Dersom du sliter litt, men ikke har store økonomiske problemer, kan en løsning være å få midlertidig hjelp fra familie og venner, noe de fleste av oss tyr til når behovet er der.

– Prøv å øke inntektene ved ekstrajobbing, og reduser forbruket til du har kommet i økonomisk balanse igjen, råder Nyhus.

Dersom du har tatt deg vann over hodet og har fått store økonomiske problemer, bør du søke hjelp av profesjonelle rådgivere. NAV kan tilby økonomisk rådgivning både på det lokale NAV-kontoret, og via en egen «gjeldstelefon» (800GJELD).

– Det kan også hende at rådgiveren i banken kan gi gode råd og forslag til en løsning på problemene. Du bør uansett ikke slutte å åpne regninger eller forsøke å løse problemet med å ta opp stadig mer gjeld, sier Nyhus.

LES OGSÅ: Er du ikke fast ansatt? Dette bør du vite om pensjonssparing

Ikke la forbrukslån være førstevalget

Noen ganger må man investere for å kunne tjene penger. Er du for eksempel nødt til å kjøpe deg en ny pc eller annet utstyr til jobbsammenheng, finnes det andre muligheter enn å ta opp forbrukslån, noe som kan være dyrt.

– Du kan for eksempel be om forskudd på lønn, forskudd på feriepenger eller be om rentefrie smålån hos arbeidsgiver. Det finnes andre alternativer enn å klikke på Facebook-annonser, sier Kvadsheim. 

Til forsiden