VIDEREUTDANNING: Mange velger å videreutdanne seg, men det er uten tvil flest kvinner, forklarer rektor ved BI.  Foto: Shutterstock / KieferPix
VIDEREUTDANNING: Mange velger å videreutdanne seg, men det er uten tvil flest kvinner, forklarer rektor ved BI. Foto: Shutterstock / KieferPix
Videreutdanning

- Mange er opptatt av å posisjonere seg i et krevende arbeidsmarked

Kine Renbjør (38) og Ingrid Hanne Kristoffersen (45) er tilbake på skolebenken.

- Å sette seg på skolebenken var overraskende gøy. Jeg var veldig klar for å lære noe nytt, forteller Kine Renbjør.

38-åringen fra Namsos har bodd i Bergen de siste 15 årene. Etter å ha gått på Handelshøyskolen BI var hun ute i arbeidslivet, som rådgiver i blant annet DNB, Gjensidige og Vesta Forsikring. Nå er tobarnsmoren tilbake som student i HR og personalledelse på Høgskolen Kristiania i Bergen. 

TILBAKE PÅ SKOLEN: Kine Renbjør har tidligere gått på Handelshøyskolen BI, men har i ettertid fått mange år i arbeidslivet på baken. Når hun er tilbake i arbeidslivet igjen har hun en solid utdanning og arbeidserfaring med seg. Foto: FOTO: Privat
TILBAKE PÅ SKOLEN: Kine Renbjør har tidligere gått på Handelshøyskolen BI, men har i ettertid fått mange år i arbeidslivet på baken. Når hun er tilbake i arbeidslivet igjen har hun en solid utdanning og arbeidserfaring med seg. Foto: FOTO: Privat Vis mer

- Jeg har jo tenkt at jeg skal begynne på skolen igjen i mange år, men det er vanskelig å hoppe ut av arbeidslivet igjen.

- Det største motivasjonen for meg var å sikre fremtiden. Du kan komme langt med jobberfaring, men med utdanningen så har du noe å falle tilbake på. Det er en viktig trygghet for meg. Også er man kanskje ikke så fornøyde med valget man tok for ti år siden. 

LES OGSÅ: På utkikk etter ny jobb? Her er tipsene som hjelper deg å finne de ledige stillingene

40 000 flere kvinner enn menn

Ifølge SSBs Lærevilkårsmonitor deltok 97 000 menn og 136 000 kvinner i videreutdanning i 2016. At kvinner oftere tar videreutdanning enn menn ses blant annet på Handelshøyskolen BI. 

- De siste ti årene har det vært en formidabel økning i antall studenter ved BIs etter- og videreutdanningsprogrammer, fra 1544 studenter i 2006 til 2278 studenter i 2016. Tallene bekrefter at satsing på kompetanseutvikling blir stadig viktigere, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved BI. 

- Kvinnene dominerer videreutdanningsprogrammene med totalt 60 prosent, og gjennomsnittsalderen er på 42 år. 

Det er ikke først og fremst lønnen som motiverer mest til å sette seg tilbake på skolebenken. Tall fra BIs Studentundersøkelse for 2016, viser at de viktigste faktorene for å ta etter- og videreutdanning ved BI er personlig utvikling. 72,3 prosent av de spurte studentene svarte at dette var viktigst for dem. Videre svarte 63 prosent av den viktigste faktoren var å styrke sine karrieremuligheter, 53 prosent gjorde det for å øke kompetansen relatert til jobb, mens 40 prosent vil oppdatere eller videreutvikle kunnskap fra tidligere. 

Samtidig oppgir etter- og videreutdanningsstudentene at de tror utdanningen vil påvirke mulighetene deres for få høyere lønn med totalt 3,24 på en skala fra 1 til 5.

- Mange er opptatt av å posisjonere seg i det som i dag er et krevende arbeidsmarked. De som ser viktigheten av å være nysgjerrige, endringsvillige, og ønsker å videreutvikle seg, vil være de som lykkes best.

- Digitalisering og ny teknologi gjør at mange forretningsmodeller og arbeidsoppgaver endrer seg betydelig i tiden som kommer. Dette gjelder om man enten arbeider i privat konkurranseutsatt næringsliv eller i offentlig sektor. Det vil ikke lenger være tilstrekkelig med grunnleggende utdanning og lang erfaring. Kompetansen som trenges for å være relevant og bidragsyter i verdiskaping og innovasjon må ansees som ferskvare. Systematisk påfyll av ny kunnskap og kompetanse blir regelen og ikke unntaket for de fleste av oss, mener Henjesand. 

Kine Renbjør håper og tror utdanningen hun går nå, sammen med erfaringen hun allerede har, gir henne noe ekstra å briljere med ute i arbeidslivet. 

- Jeg håper å få en jobb i en solid bedrift, der jeg kan være en ressurs i en rådgiverfunksjon. HR-bransjen forandrer seg og det digitaliseres her også. Da tenker jeg det er viktig å ha spisskompetanse på det jeg vil gjøre, sier Renbjør. 

LES OGSÅ: Slik takler du vanskelige kolleger 

- Jeg hadde drømmejobben, så det var et sjokk da jeg måtte slutte

Ingrid-Hanne Kristoffersen (45) hadde jobbet som maler i 25 år da hun måtte innse at hun dessverre var allergisk mot det meste i jobben sin. 

- Jeg hadde drømmejobben, og det var et sjokk at jeg måtte slutte. Jeg hadde nok fornekta det i lang tid mens mange andre så det, forteller hun og fortsetter: 

- Jeg tenkte mye på hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg utrygg. Det å skulle begynne på skolen igjen var kjempeskummelt. Men siden jeg hadde 25-års erfaring tenkte jeg at jeg kunne bruke det i et nytt yrke. 

Valget falt på å sette seg tilbake på skolebenken. Med alt hun hadde av erfaring og kunnskap fra byggebransjen i kofferten dro hun fra Nord-Norge og startet på interiørstudier i Oslo.

BLE ALLERGISK: - Det er jo en veldig flott mulighet vi har her i Norge - det at dette går an, sier Ingrid Hanne Kristoffersen, som etter 25 år som maler nå er tilbake som student - denne gangen på interiørstudiet. Foto: FOTO: Privat
BLE ALLERGISK: - Det er jo en veldig flott mulighet vi har her i Norge - det at dette går an, sier Ingrid Hanne Kristoffersen, som etter 25 år som maler nå er tilbake som student - denne gangen på interiørstudiet. Foto: FOTO: Privat Vis mer

- Det var utrolig skremmende å starte. Jeg måtte flytte fra Nord-Norge til Oslo, og jeg går sammen med veldig mange unge mennesker. Jeg må knekke noen koder, og jeg kjenner også at jeg trenger noen flere repetisjoner enn mange av dem på noen områder, selv om jeg er jo ikke er helt avdanka, ler Kristoffersen. 

Hun tror kombinasjonen hun har av en solid jobberfaring i maleryrket og interiørstudiet gir henne et godt fortrinn når hun igjen skal ut i arbeidslivet for fullt. 

-Maling er en gren av interiørfaget, jeg har en forkjærlighet for materialer og en erfaring jeg håper jeg kan få bruke videre i mitt nye yrke. Jeg gleder meg til å komme ut i jobb igjen, sier hun og tilføyer: 

- Det er jo en veldig flott mulighet vi har her i Norge - det at vi får denne muligheten til omskolering.

LES OGSÅ: Til tross for store valgmuligheter øker andelen barn som går i foreldrenes fotspor

Positivt med ekstra erfaring

Linn Solstad Karlsen er faglig studieleder på interiørstudiet på Høyskolen Kristiania. Hun mener det å ha to utdannelser og jobberfaring i bagasjen kan gjøre deg attraktiv i arbeidslivet.

- Nå er maleryrket og interiøryrket to forskjellige yrker, der maleryrket er litt mer rettet mot håndverkerbransjen. Men det vil jo kunne gjøre deg enda mer attraktiv. Du vil kunne veilede kunder ekstra og du kan mye om håndverksdelen i faget. Det kommer godt med i begge retninger. 

Vi lever i en tid hvor utdanning og kompetanse betyr mye for mange

- Jeg tror jo det er veldig positivt å bygge på utdannelsen. Vi lever i en tid hvor utdanning og kompetanse betyr mye for mange. Jeg liker jo fagskolemodellen, som er mer praktisk rettet og hvor det du gjør er viktigere enn om du får en A eller B, men det er klart at det å ha litt mer i bagasjen uansett er positivt, så lenge det er relevant for det du skal gjøre. 

De fleste av studentene på interiørlinjen hos Høyskolen Kristiania er unge interiørspirer, og flere studerer videre etter de to årene her.

- Det er alltid noen godt voksne som starter på interiørlinjen og de er alltid meget motiverte. Grunnen til dette tror jeg er at de har tenkt på det i mange år, og ikke gjort det på impuls. Hvis de allerede har hatt en jobb i bransjen vil utdanningen kunne gi dem høyere lønn, sier studielederen.

- Lederstillinger er sjeldent motivasjonen hos studentene, heller det å starte for seg selv. Jeg tror det som oftest handler om å lære noe nytt og å dykke dypere ned i en kunnskap som mange har et forhold til.

LES OGSÅ: Uten sjefens støtte blir karrieren din sannsynligvis kort

Til forsiden