UNG GRÜNDER: – Mange har lyst til å starte noe, men holdes tilbake av at de ikke har alle detaljene klart for seg. Det hadde virkelig ikke jeg heller og det har gått bra allikevel, sier Anna Haugstad Avdem. FOTO: Privat
UNG GRÜNDER: – Mange har lyst til å starte noe, men holdes tilbake av at de ikke har alle detaljene klart for seg. Det hadde virkelig ikke jeg heller og det har gått bra allikevel, sier Anna Haugstad Avdem. FOTO: Privat
Ung gründer:

- Når folk ber om å få snakke med sjefen, blir de overrasket over at det er meg

Anna (27) har gjort noe som er ganske uvanlig blant unge norske kvinner i dag; hun sa farvel til bylivet og flyttet tilbake til hjembygda for å starte bedrift.

– Det handler om å hoppe i det, så blir veien til mens du går, sier Anna Haugstad Avdem (27).

For tre år siden gjorde hun noe som er ganske uvanlig blant unge norske kvinner i dag; hun sa farvel til bylivet og flyttet tilbake til hjembygda for å starte egen bedrift.

Anna er oppvokst på gården Avdem i Lesja hvor foreldrene i mange år har drevet eget ysteri. Fra hun var fjorten år gammel har hun hatt sommerjobb i ysteriet, hvor hun har fått lære hele prosessen bak fremstilling av ost og osteprodukter.

Det har liksom ligget i kortene at hun en dag vil bli den av de tre søsknene som skal overta familiebedriften, men Anna forteller at det allikevel tok tid før hun innså at det var dette hun ville gjøre.

– I tenårene hadde jeg et ganske ambivalent forhold til det å skulle ta over. Jeg så hvor mye foreldrene mine jobbet og var innstilt på at jeg ikke skulle jobbe like mye som dem. Først da jeg flyttet bort for å gå på skole gikk det opp for meg hvor stor del av identiteten min som var knyttet til gården og Lesja, sier hun.

Ville flytte tilbake til hjembygda

Etter ett år på folkehøgskole i Elverum, tar Anna en bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen i Trondheim (NTNU). Men hun finner ganske fort ut at bylivet ikke er noe for henne og at hun vil flytte tilbake til hjembygda.

En dag ser hun en liten notis i lokalavisen; de to kvinnene som driver det lokale landhandleriet ønsker å pensjonere seg. Bygningen ligger helt inntil hovedveien, bare 300 meter fra ysteriet. Her har det vært landhandel siden 1878 og lite har vært gjort med butikklokalet siden 1938.

Anna ser raskt potensialet butikken kan ha for henne og for ysteriet.

– Jeg ble mer og mer gira på tanken om å starte en butikk og vi bestemte oss fort for å ha et familieråd i heimen. Bare et halvt år etter dette åpnet vi «Avdemsbue», forteller hun med et smil.

Den gamle autentiske landhandelen selger i dag ysteriets produkter, samt mat fra andre lokale matprodusenter. I tillegg fungerer den som en kafe med enkel servering av produkter som vafler, kaffe og is.

Responsen har vært over all forventning, både fra lokalbefolkningen og hyttefolk som besøker området sommer og vinterstid. Beliggenheten helt inntil E136 bidrar til at Avdemsbue også har blitt et populært stoppested for folk på vei over fjellet.

LES OGSÅ: - Vi ble kalt små søte jenter av menn i gründerbransjen

SOM Å REISE TILBAKE I TID: Det gamle landhandleriet har et sjarmerende og autentisk interiør. Her er Anna sammen med foreldrene Åse Haugstad og Sigurd Avdem. FOTO: Kristoffer Mæle Thuestad/Sparebank1 Lom og Skjåk
SOM Å REISE TILBAKE I TID: Det gamle landhandleriet har et sjarmerende og autentisk interiør. Her er Anna sammen med foreldrene Åse Haugstad og Sigurd Avdem. FOTO: Kristoffer Mæle Thuestad/Sparebank1 Lom og Skjåk Vis mer

Ikke redd for å gå på tryne

Mottagelsen har faktisk vært så bra at Anna, med familien i ryggen, nå har valgt å satse videre. I disse dager bygges Avdemsbue ut med et stort tilbygg formet som en ost hvor det er tatt et ostestykke. I dette skal det være glassplater med utsikt over dalen, kulturlandskapet og fjellene. Når det blir ferdig, vil kafeen ha sitteplass til femti mennesker.

– I dag har vi ikke innlagt vann og kjøkkenet er veldig lite, men det nye tilbygget vil få ordentlig kjøkken og kjølelager. Vi kommer til å bevare den gamle sjarmen i butikken, så håper vi at det moderne bygget ved siden av vil bli en fin kontrast, forklarer Anna.

Det nye påbygget har en prislapp på 12 millioner kroner og mange ville nok ha sine betenkeligheter med å skulle satse så friskt i ei bygd som bare har i overkant av 2000 innbyggere. Anna retter en spesiell takk til slektninger som har stilt opp på dugnadsarbeid og til Sparebank1 Lom og Skjåk som har bidratt med gode råd og veiledning uten ekstra kostnad.

– Det hender jeg tenker «skitt, det er ikke sikkert det går bra!», men jeg hadde en foreleser som stadig messet om at du ikke er ordentlig gründer før du har gått på tryne. Går det til helvete, så er det slik det er. Det går vel bra det også, men vi tror at det er et marked for dette og interessen for lokalmat blir stadig større, sier hun.

– Jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å jobbe med dette, men det å være gründer er ikke bare en rosenrød tilværelse. Vi går omtrent i null i dag, men har potensial til å bli større. Målet mitt er uansett ikke å bli rik, men å ha noe jeg liker å jobbe med. Jeg vil heller ha en artig jobb enn å sitte inne på et kontor og råtne!

Sjokkerte over hvor ung hun var

Virksomheten har fått masse oppmerksomhet, ikke minst fordi hun er ung, kvinnelig gründer. I 2017 fikk hun «Askeladdprisen» som deles ut av Norges Bondelag og Landkreditt Bank til ungdom som har etablert næringsvirksomhet i bygdene.

– I starten var folk sjokkerte over hvor ung jeg var. Jeg var jo bare 24 år da vi startet. Jeg har opplevd at folk ber om å få snakke med sjefen, de blir overrasket over å få vite at det er meg. Men det synes jeg bare er artig, forsikrer hun.

– Jeg opplever at folk synes det er bra at man flytter hjem og satser på noe og har stort sett bare positive erfaringer. Men jeg var nylig i Italia med andre norske matprodusenter og da fikk jeg kjenne mer på det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Der hadde unge kvinner ikke så mye de skulle ha sagt.

LES OGSÅ: - En ung, blond kvinne fra Norge som skal redde verden? Jo, jeg har absolutt møtt på fordommer

GOD MOTTAGELSE: Anna forteller at hun stort sett bare har fått positive tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen og andre matvareprodusenter. - Jeg opplever at folk synes det er bra at man flytter hjem og satser på noe, sier hun. FOTO: Kristoffer Mæle Thuestad/Sparebank1 Lom og Skjåk
GOD MOTTAGELSE: Anna forteller at hun stort sett bare har fått positive tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen og andre matvareprodusenter. - Jeg opplever at folk synes det er bra at man flytter hjem og satser på noe, sier hun. FOTO: Kristoffer Mæle Thuestad/Sparebank1 Lom og Skjåk Vis mer

Plukket ut til ostelandslaget

Anna er også en av deltakerne på det norske «ostelandslaget» som skal delta under OsteVM i Bergen 2. november. Dette er et arrangement hvor 250 dommere skal dømme 3000 oster fra inn og utland. Her representerer hun Norge sammen med 20 andre ystere som tidligere har mottatt medaljer for sine oster i VM.

– Interessen for lokal matproduksjon er stor og ost er i vinden, smiler hun.

Å flytte tilbake til hjembygda har også gitt henne noen sosiale utfordringer, da de fleste av hennes jevnaldrende har flyttet ut.

– Det er nesten ingen igjen fra mitt kull, så vi få som er igjen klynger oss sammen. Det å flytte tilbake krever at du selv tar litt initiativ for å treffe andre. Selv har jeg vært med på lokalrevyen, noe som har vært en veldig fin måte for å bli kjent med andre folk i alle aldre, sier hun.

Budskapet hennes til andre unge kvinner som drømmer om å gjøre noe lignende, er at det bare er å sette i gang.

– Mange har lyst til å starte noe, men holdes tilbake av at de ikke har alle detaljene klart for seg. Det hadde virkelig ikke jeg heller og det har gått bra allikevel. Har du bestemt deg for at noe skal skje og hvilken dag du skal starte, da må det skje. Du greier mer enn du tror!

Unge gründere viktige for bygde-Norge

Elisabet Carine Ljunggren er professor på fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet, hvor hun blant annet forsker på entreprenørskap og kvinnelige gründere.

Ifølge Ljunggren er unge gründere som Anna svært viktig for bygde-Norge.

– Fraflytting er jo et problem i bygdene og spesielt at så mange unge kvinner flytter vekk. Det er utrolig viktig at man har folk som tør å satse på nye virksomheter, da dette kan få store ringvirkninger i lokalsamfunnet. En kafé kan bli som en økonomisk motor på et lite sted, for eksempel ved at dette inspirerer andre til å starte opp med produksjon av lokalmat som kafeen tar inn, sier hun.

SVÆRT POSITIVT: Ifølge professor Elisabet Carine Ljunggren er det svært positivt at unge gründere tør å starte opp virksomheter på bygda. FOTO: Privat
SVÆRT POSITIVT: Ifølge professor Elisabet Carine Ljunggren er det svært positivt at unge gründere tør å starte opp virksomheter på bygda. FOTO: Privat Vis mer

Ljunggren har forsket på opplevelsesbasert reiseliv og kan fortelle at dette er en næring hvor det faktisk er relativt mange kvinnelige gründere. Flere av dem driver med grønt reiseliv i kombinasjon med gårdsdrift.

Selv om kvinner tar innpå menn, viser tall fra SSB at det fortsatt er langt flere menn enn kvinner som starter egen bedrift.

Kvinner står i dag bak 38,2 prosent av nyetablerte enkeltpersonforetak og 19,7 prosent av de nye aksjeselskapene.

Årsaken til dette er ifølge Ljunggren sammensatt.

– Til tross for at Norge scorer høyt på likestillingsbarometre, er vi et veldig kjønnsdelt samfunn når det gjelder arbeids- og yrkesliv. Det er fortsatt slik at mange kvinner utdanner seg til yrker i offentlig sektor, for eksempel til sykepleier eller lærer – som selvsagt er viktig yrker. Men til sammenligning blir menn ingeniører, rørleggere og elektrikere, hvor muligheten til å starte egen virksomhet er større.

En annen forklaring kan være at kvinnelige gründere i større grad påvirkes av sosiale normer i forhold til foreldrerollen.

– I dag finnes det en ordning som gjør at selvstendig næringsdrivende kan ta svangerskapspermisjon, noe som er veldig bra. Men en problemstilling mange unge kvinner blir stilt ovenfor er; hva skjer med kundene mine dersom jeg er borte ett år i permisjon? Noen får det til, men for andre blir det så vanskelig at de må prioritere annerledes, sier hun.

LES OGSÅ: Skjønnhetsgründerne Katherina og Silje har satset på egne forretningsideer

Til forsiden