Spare penger

Så mye kan du spare på en halvtime (vi snakker tusenlapper)

– Mange kan på bare en halv time spare 10.000 kroner i måneden, mener økonom Lene Drange fra «Luksusfellen».

MYE Å SPARE: Bare på å sette av en halv time et par ganger i året, kan du ifølge Lene Drange spare flere tusen kroner. FOTO: Lars Myhren Holand
MYE Å SPARE: Bare på å sette av en halv time et par ganger i året, kan du ifølge Lene Drange spare flere tusen kroner. FOTO: Lars Myhren Holand Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ferien er over og for mange av oss er det nå tid for å ta tak i økonomien. Den økonomiske oppryddingsjobben være vanskelig å komme i gang med, men så er det noe som heter «bedre sent enn aldri».

Unnskyldninger som «har ikke tid» og «vet ikke hvor jeg skal starte» er noe av det som holder oss tilbake.

– Å ordne opp i økonomiske forhold går nok litt i glemmeboka i hverdagen. Mange vet at de bruker litt for mye penger, men unnskylder seg med at økonomien går rundt, sier økonomisk rådgiver Lene Drange.

Drange, som en del nok kjenner igjen som programleder i «Luksusfellen» på TV3, mener at det å dedikere en halv til en time, et par ganger i året, kan bli svært lønnsomt.

Mange kan på bare en halv time spare 10.000 kroner i måneden, mens snittet ligger på 2000-3000 kroner. Det kommer an på hvor mye du har å rutte med. Dersom du tar en runde i starten av året og en i august, trenger du ikke gjøre så mye mer, sier hun.

Personlig tilnærming

Drange driver instagramkontoen «Snaponomi» og aktuell med boken «Pengeplanen - syv steg til en god familieøkonomi».

Her tar hun for seg typiske problemstillinger som kan oppstå når to økonomier skal slås samme til en. For eksempel «hvordan snakke om penger uten at det blir dårlig stemning?» og «hvordan få barn uten å bli ruinert?».

Boken er skrevet i en personlig tone som gir leserne et lite innblikk i forfatterens egen økonomi.

– Mange tror jeg er så flink, men det er ikke alltid så lett i hverdagen. Jeg synes det er fint å dele av egne erfaringer slik at folk kan relatere. Og hvorfor ikke, vi er jo som alle andre, sier hun.

Sjekk renten på boliglånet

Drange opplever at mange av oss er konfliktskye og at det ofte sitter langt inne å be om å få ting billigere. Dette er riktignok et av de smarteste grepene du kan gjøre for å spare penger i det kommende året.

Avhengig av hvor stort boliglånet ditt er, kan det å senke boliglånsrenten spare deg for flere tusenlapper i året.

– En del tenker at banken var snill som innvilget lånet eller at forsikringsselskapet var grei som ga meg den dealen, men dette er helt feil holdning. Du må vri på det og skjønne at de faktisk tjener penger på deg.

– Finn ut hva boligen din er verdt, deretter kan du på Finansportalen sjekke hva andre banker tilbyr av renter på boliglån. Send så en mail til banken din hvor du ber om lavere rente og vis til hva du kan få andre steder. Ofte har du svaret allerede dagen etter.

Når du først tar kontakt med banken, kan du også høre om du kan få høyere avkastning på pengene du har stående på konto.

– Husk at du også kan prute på billån og på kostnaden for leasing. Mange er ikke klar over at du kan prute på samme måte som med boliglånet, og dette er en stor utgift som man kan spare en god del på, sier hun.

Prut på forsikringer

I boken «Pengeplanen» gir hun leserne ulike maler som kan være nyttige, for eksempel når du skal skrive til banken for å be om lavere rente.

En annen viktig kostnad som stiger jevnt og trutt hvert eneste år, er forsikringer. Med en ferdig prutemal tar det bare et par minutter å sende en mail til forsikringsselskapet ditt.

– Start med det selskapet du har. Skriv at du har sett på andre forsikringer og at du ønsker et bedre tilbud enn det du har. Målet er å få kostnaden ned til det den opprinnelig var, noe du kanskje kan spare en tusenlapp på i året.

– Sjekk også om du er dobbeltforsikret, det er veldig typisk at vi nordmenn har to-tre forsikringer som dekker samme område.

Kutt tjenester og skift leverandører

Mange av oss betaler for en rekke tjenester vi ikke egentlig har behov for eller benytter oss av. Her er det ifølge Drange også mange penger å spare. Strømmetjenester kan koste fra 50-200 kroner i måneden, mens de dyreste medlemskapene på treningssenter koster flere tusen kroner.

– Ta en runde i nettbanken din og se på hva du har av unødvendige kostnader. Strømmetjenester og treningsabonnement er klassiske kostnader som du lett kan kvitte deg med. Betaler du for ti gigabyte mobildata på mobilen og bare bruker fem, så kutter du ned til fem. Du trenger heller ikke å ha tilgang til en million filmer fra ulike strømmetjenester samtidig, kutt ned til en om gangen, råder hun.

Har du benyttet deg av samme strømleverandør en stund, kan det være lurt å sjekke om du kan få billigere strøm et annet sted. Dette kan du gjøre på sammenligningssider som elskling.no.

HJELPER FOLK TIL BEDRE FAMILIEØKONOMI: Lene Drange tror mange har et mye større sparepotensiale enn de innser selv. FOTO: Lars Myhren Holand
HJELPER FOLK TIL BEDRE FAMILIEØKONOMI: Lene Drange tror mange har et mye større sparepotensiale enn de innser selv. FOTO: Lars Myhren Holand Vis mer

Gjennomgang av samboerkontrakten

For samboere bør det neste store punktet på agendaen være å ta en rask sjekk på om det har skjedd livsendringer som gjør at samboerkontrakten bør endres.

Dette kan for eksempel være at dere har fått barn, at en av dere må ta ulønnet permisjon på grunn av manglende barnehageplass, at en av dere har arvet en sum penger eller hvordan dere skal fordele løpende utgifter.

– En klassiker er at man går inn femti-femti i en bolig, selv om den ene personen bidro med mer egenkapital enn den andre. Hvis du regulerer eierandelen i samboerkontrakten, blir det ikke spørsmål om dette ved et brudd. På sikt kan slike ulikheter mellom samboere føre til ekstremt høye summer. Det kan fort bli mer å tjene på en god samboerkontrakt, enn å prute ned boliglånsrenten, sier Drange.

Be om mer lønn

Økonomen mener du et par ganger i året også bør se på muligheten for å få mer lønn. Drange sier at de fleste bør kunne få til en lønnsøkning eller ekstra goder for rundt 1000-2000 kroner i måneden.

– Ikke alle kan gå opp i lønn, det kommer an på om du jobber i privat sektor, eller statlig og kommunalt. Jobber du i private bedrifter, bør du sjekke hva andre på arbeidsplassen din får eller hva folk tilsvarende jobber tjener. Husk også at det er mange goder du kan få utenom lønn. Du kan for eksempel be om å få en et rentefritt eller rimeligere lån og få dekket trening og mobilkostnader.

– Akkurat nå står vi i en ekstraordinær situasjon med korona, da kan det hende at du må vente litt på lønnsøkningen. Jeg synes uansett du skal ta det opp, da vet sjefen hva du vil. Blir det helt upassende tar du det til sommeren i stedet, du må vurdere det utifra hvor du jobber. Men mange bedrifter har gått veldig bra under koronapandemien, for eksempel dagligvarebransjen.

Ha kontroll på dine pensjonsplasseringer

I februar ble det lansert pensjonskonto for alle som jobber i det private. Dette er en konto som samler alle dine pensjonsavtaler, dersom du har hatt flere arbeidsgivere. Du kan selv velge hvilken pensjonskonto-leverandør du ønsker, for eksempel KLP, IF, DnB eller Storebrand.

– I pensjonskontoen kan du plassere pengene dine i fond du selv velger, med egen risiko og preferanser, forklarer Drange.

– Et par ganger i året kan det være lurt å se over pensjonskontoen din for å se om du bør bytte fond. Det er ikke sikkert du behøver å gjøre noe, men det kan uansett være lurt å følge med på om det har gått bra eller dårlig.

Mye å spare på matinnkjøpene

Sist, men ikke minst; mat er en av de aller største kostnadene i de fleste familier. Her er det derfor ifølge Drange mange penger å hente.

En matplan med roterende middagsretter og faste handlelister kan ta litt tid å sette opp første gang, men vil spare deg både penger og tid på sikt.

– Maten har blitt en del dyrere det siste året og mange opplever nok også at dette er en kostnad som har sklidd litt ut under koronapandemien. En vanlig familie kan derfor fort spare fire-fem tusen i måneden bare på å bli mer bevisst og planlegge matinnkjøpene sine, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer