OVERFORBRUK: – En shoppingavhengighet kan føre til alvorlige økonomiske problemer, sier forbrukerøkonom. FOTO: NTB Scanpix
OVERFORBRUK: – En shoppingavhengighet kan føre til alvorlige økonomiske problemer, sier forbrukerøkonom. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Shoppingavhengighet kan ødelegge ekteskapet

Impulskjøp og uforsiktig kredittkortbruk kan fort bli katastrofalt for økonomien din.

­– Det er ikke bare lønna som bestemmer hvor god råd du har, men hvordan du bruker pengene, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til KK.

Det kan ofte føles som det er litt for lenge til lønn når kontoen er tom, men tar du en titt i klesskapet ditt så er det kanskje trangt om plassen? For mange nordmenn er overforbruk en vanlig årsak til våre økonomiske problemer, og ikke alltid det at vi har så dårlig råd i utgangspunktet.

– Noen er flinke til å ha oversikt og prioritere slik at kontoen aldri blir tom, mens andre bruker opp det de har før lønningsdato. Når det gjelder de som har en tendens til å gå tom på konto, så trenger ikke det nødvendigvis få store konsekvenser så lenge alle regninger er betalt og man har en buffer. Men, for andre kan det være starten på alvorlige betalingsproblemer, påpeker Sandmæl.

Nesten alle hun møter i Luksusfellen er der nettopp fordi de har, eller har hatt, et overforbruk. Det er vanligere enn du tror. Og et overforbruk kommer gjerne av manglende impulskontroll.

– Flere av oss sløser nok litt penger her og der, men når vi snakker om overforbruk er det sløsing i mye større skala, sier hun.

LES OGSÅ: Vet du egentlig hvor mye penger du bruker på uteliv og moro?

Nordmenn kaster bort mye penger på spontane kjøp

Ja, vi elsker shopping – det kan kanskje bli vår nasjonalsang, for en undersøkelse om nordmenns økonomiske trygghet utført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, viser nemlig at vi nordmenn har et svært høyt forbruksnivå sammenlignet med en rekke andre land.

– Undersøkelsen viser at cirka tre prosent av den norske befolkningen sliter økonomisk, mens seks prosent klarer seg akkurat. Dette er en kombinasjon av inntektsnivå og hvordan pengene blir brukt, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, til KK.

Resultatene i undersøkelsen viser også at nordmenn bruker penger mer impulsivt. Og er du en impulsiv-shopper kan du raskt miste kontroll og oversikt.

EKSPERTEN: Nordmenn bruker mye penger på impulskjøp, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea.
EKSPERTEN: Nordmenn bruker mye penger på impulskjøp, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea. Vis mer

– Har du ikke kontroll på kredittkortbruket, sparer ingenting og tar opp lån for å betale daglige utgifter, kan du fort få betalingsproblemer og bli økonomisk ruinert. Noen bruker mer penger enn de får inn og mister da kontrollen, forteller hun.

Siste tall fra SSB (oktober 2018) viser at vi forbruker mer av det meste. Fra 1980 til 2017 har våre forbruksutgifter økt med 2,1 prosent hvert eneste år, per person. Men hva er det egentlig vi bruker penger på?

– Utgifter til bolig, brensel og lys utgjør den største andelen av husholdningens samlede forbruksutgifter. Her ligger utgiftsandelen på 22 prosent. 11 prosent av budsjettet vårt brukes på varer og tjenester knyttet til reising, kultur og fritid, og 11 prosent går til mat. 5 prosent av samlede forbruksutgifter går til klær og sko. I 2017 var klesforbruket 11 815 kroner per person, sier Incedursun.

Hun forteller at også Nordea har gjort en undersøkelse med over tusen deltakere for å finne ut mer om vårt pengeforbruk. Også her ser man at det er høye tall på de impulsive kjøpene.

– Denne viser at i løpet av én måned ble det i gjennomsnitt brukt 3.249 kroner på kaffe/te, brus, godteri og snacks, tobakksvarer, aviser og magasiner, øl/vin, takeaway og mat på farten fra kaffebarer, kiosker, kafeer og restauranter. Og på taxi, forteller hun.

Mange av disse utgiftene kan man fint være foruten om man planlegger litt bedre, og er litt mer bevisst.

LES OGSÅ: Shoppestopp: - Jeg kom til et punkt der jeg ble uvel av alt som ble kjøpt inn

Avhengig av å shoppe – en følelse av lykke

Mye av det vi bruker penger på er altså impulsive kjøp på farten. Men for noen er shoppingen i seg selv en slags hobby – en aktivitet som gir glede. På samme måte som man kan trøstespise, kan man også trøsteshoppe.

I Silje Sandmæls podcast «Pengetabu» handlet én episode om avhengighet, der man blant annet får høre om «Linnea» sin søster som ikke klarer å la være å shoppe, selv om det betyr at hun ikke har penger til mat.

– Her handler det om hva det å shoppe gjør med søsteren til Linnea, at hun rett og slett blir avhengig av effekten som skapes i hjernen når hun kjøper noe: nemlig utskillingen av endorfiner og dopaminer i belønningssystemet i hjernen. Dette gjør at man får en følelse av lykke eller glede, forklarer Sandmæl.

SHOPPEAVHENGIG: Noen blir avhengige av lykkefølelsen man får av å kjøpe noe nytt, men lykken er ikke langvarig. FOTO: NTB Scanpix
SHOPPEAVHENGIG: Noen blir avhengige av lykkefølelsen man får av å kjøpe noe nytt, men lykken er ikke langvarig. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Men lykken er dessverre ikke langvarig. For med det samme du har brukt varen én gang er det ikke nytt lenger – og du får lyst på mer. Og ikke minst, konsekvensene av denne shoppetrangen vises raskt på bankkontoen. Og dét gir slett ingen lykkefølelse.

– En shoppingavhengighet kan føre til alvorlige økonomiske problemer fordi vedkommende gjerne pådrar seg gjeld de ikke klarer å håndtere. Det kan også påføre en enorm belastning på de rundt. Jeg har ved flere anledninger vært vitne til at det bryter opp ekteskap og andre nære relasjoner, forteller hun.

LES OGSÅ: Slik kan økonomien påvirke den psykiske helsen din

8 tips for å få kontroll over økonomien din

Alle vil vi gjerne slippe å sitte med en skrapa tom konto på slutten av måneden. Og heldigvis er det mulig å forbedre sin egen økonomi – men det betyr at du selv må ta ansvar.

– Det er viktig med aktiv sparing, kontrollere forbruket og begrense bruk av forbrukskreditt. Vi bør ha mer fokus på personlig økonomi og folks holdninger til å spare. Å spare til fremtiden, uforutsette utgifter og kriser vil gi en økonomisk trygghet og bedre nattesøvn, sier Incedursun.

Hun har 8 konkrete råd som vil hjelpe deg med å få kontroll på shoppetrangen, og ikke minst til å få bedre kontroll over økonomien.

1. Lag et budsjett og hold deg innenfor budsjettet: Hva får du inn og hva skal ut? Følger du planen kan du få kontroll over forbruket ditt.

2. Penger til kos: Sett av litt penger til kos hver måned. Dette er penger du kan bruke til hva du vil. Har du for eksempel lagt av 1000 kroner og brukt 800 kroner på klær de første to ukene, så vet du at du har 200 kroner igjen som du kan bruke på kos og diverse resten av måneden. Holder du deg strengt til planen vil du tenke deg om to ganger før du gjør et kjøp. Du vil også komme inn i en prioriteringsmodus.

3. Vent over natten før du kjøper: Sov på avgjørelsen, ikke la følelsene dine styre forbruket ditt, og spør deg selv om dette er noe du virkelig trenger.

4. Ikke bli forført av salg: Ikke forhast deg med å kjøpe noe bare fordi det er på salg. Tilbudsvarer kommer alltid tilbake.

5. Skriv handleliste: Før du går i butikken, bestem deg på forhånd hva du skal ha og hvor mye du skal bruke. Da unngå du impulsive kjøp.

6. Ikke sammenlign deg selv med andre: Tenk heller på hva du trenger og ikke på hva andre har. Når vi sammenligner oss med andre mennesker, spiller vi et spill vi aldri vil vinne.

7. Pass deg for kredittkortet: Å dra et kredittkort føles kanskje ikke som å bruke ekte penger i øyeblikket, men det må alltid betales tilbake – noen ganger med renter. En tommelfingerregel; klarer du ikke å betale tilbake på kredittkortet før rentene begynner å løpe, bør du heller ikke dra kortet.

8. Spar til en drøm: For å unngå impulskjøp bør du også inkludere de langsiktige økonomiske målene i budsjettet ditt. For eksempel spare til drømmeferien eller kjøpe din første bolig. På den måten vet du at du må sette av penger til dette i stedet for å bruke dem på unødvendige kjøp.