Ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos for DNB planlegger vi å bruke 51 milliarder kroner på julefeiringen i år. Budsjettet vårt har i snitt økt med omkring 1118 kroner. Det er fort gjort at det går mye penger til kalendere, julepynt, klær, mat, snop, drikke og gaver, og for noen av oss kan det nok også fort bli langt mer enn vi hadde regnet med på forhånd.

- Jeg tror nok det er veldig fort gjort å bruke over evne i en forbruksfokusert tid som det jula er, sier Elin Reitan, som er forbrukerøkonom i Nordea.

Mange av oss går på en liten smell hvert år. Vi er litt sent ute med noen av gavene og flere i familien nekter å sende en ønskelisten. Da er det fort gjort å ende opp med mye dyrere gaver enn du egentlig ville planlagt. Dessuten skal vi jo ha klær til både julebord, julaften og nyttårsaften og vi må sørge for at alle mager er gode og mette. I januar er kontoen plutselig helt tom, og kanskje har du til og med kjøpt noe på kredittkort som må tilbakebetales når første lønning kommer inn.

- Jeg tror ikke det er helt uvanlig at man sitter der på julaften med en litt dårlig følelse – kanskje særlig når alle gavene åpnes – over hvor mye man har brukt, sier Reitan.