Ny lønn på konto og faste regninger som må betales. Det er ikke alltid det er like lett å spare penger, men det finnes noen enkle triks som kan gjøre det litt enklere, skal vi tro KKs økonomiekspert, Magne Gundersen.
- Vi er ganske flinke til å spare i Norge. De fleste sparer på en eller annen måte, enten ved å nedbetale gjeld, på sparekonto eller i fond, sier han til KK.
- Dessverre har mange alle sparepengene sine på konto. I stedet burde flere spre sparingen sin og spare i fond i tillegg til bank. Risikoen ved fondssparing er større enn ved sparing i bank, men ved fast, langsiktig sparing reduseres risikoen samtidig som du beholder muligheten for langt bedre avkastning enn på en sparekonto.
Slik kan økonomien påvirke den psykiske helsen din
Hvordan å spare i de ulike fasene
For noen er det å spare en enkel oppgave, mens for andre kan de være vanskelig av flere grunner. Hvor mye du kan eller bør spare avhenger av flere ting, som hvor mye du tjener, hvilken livsfase og alder du er i og hva som er planene dine fremover.
- Når du er barn håper jeg foreldrene dine lærer deg å spare. Det å ikke bruke opp alle pengene sine på en gang, men venne seg til å legge noe til side til senere, er kanskje den beste pengevanen du kan ha. Og det gjelder å få inn sparevanen i tidlig alder, før du får de dårlige pengevanene.
- Når du er ung er det gjerne bolig som mange sparer til. Da nytter det ikke å spare noen hundrelapper i måneden og tro at det rekker til egenkapitalen. Som ung bør du sette av maksimalt til sparing når du er i fasen med å bygge opp egenkapital, sier Gundersen og legger til:
- Bare det å fylle opp BSU-kontoen gjør at du må sette av 2 084 kroner per måned. I tillegg bør du spare enda mer, for at det ikke skal ta for lang tid å skaffe seg den nødvendige egenkapitalen.
Ja, det lønner seg å fylle opp BSU-kontoen allerede nå
Så kommer man i etableringsfasen, med små barn, boliglån, bil og studielån. Da kan det være krevende å spare, fordi det er en periode av livet hvor mange opplever at alle utgiftene kommer på en gang, samtidig som de fortsatt er tidlig i yrkeslivet og inntekten derfor ikke er all verdens.
- Ja, det er krevende å spare, men uansett bør man fortsette å spare også i denne livsfasen. Utover nedbetaling av boliglån og studielån kan 5 prosent av netto inntekt være en fin sparemålsetting, eller 1000-1500 per måned. Typiske sparemål i denne fasen kan være en ekstra lang og fin ferie, oppgradering av bolig, bytte til nyere og større bil.
- Når barna er blitt større, skifter utgiftene i familien karakter. Utgifter til barnehage og SFO blir erstattet av høyere utgifter til klær, fritidsaktiviteter og mer lommepenger til ungdommen i huset. Samtidig er de voksne kommet lenger i karrieren og tjener nå bedre enn før. Mange opplever nå at de har en noe mer romslig økonomi enn tidligere, og noe av denne økte økonomiske handlefriheten bør slå ut i økt sparing. Jeg tenker at 10 prosent av netto inntekt er et realistisk sparemål for mange i denne fasen av livet.
Typiske sparemål i denne fasen kan være oppussing, hytte, bil og pensjon.
- Når du er middelaldrende og barna har flyttet ut er du gjerne på topp inntektsmessig, samtidig som du ikke lenger har daglige utgifter til barn. I denne fasen er sparemulighetene store. Du kan spare mer langt enn tidligere og likevel unne deg mer i hverdagen.
Sparemålene for de i alderen 50 + er gjerne pensjon, hjelpe barn inn på boligmarkedet eller kvitte seg med lån for å være gjeldfri før pensjonsalder.
- Sparing den beste pengevanen du kan ha
Men om man ønsker å spare til for eksempel bolig, reise eller en fin kåpe, hvordan gjøre dette på en lur måte? Ifølge eksperten er konkrete sparemål og fast sparing hver måned er nøkkelen til suksess.
KK-redaksjonen har tidligere tipset om sine sparevaner, og journalist Silje Helgesen var en av dem som var opptatt av å sette seg konkrete mål:
– Hver gang jeg sparer til en spesifikk ting oppretter jeg en ny konto i nettbanken med akkurat det navnet – for eksempel «Thailand» eller «kåpe». Jeg synes hvert fall det føles ekstra motiverende når jeg ser at jeg nærmer meg målet mer og mer for hver gang jeg setter inn penger! Ellers anbefaler jeg å sette en overkommelig sum på automatisk sparetrekk hver måned på lønningsdagen.
Gundersen legger til at hvordan du sparer avhenger av hva du selv foretrekker. Likevel anbefaler han å spare til buffer og kortsiktige sparemål i bank, til bolig i BSU, til pensjon og annen langsiktig sparing i aksjefond.
- Og så mener jeg det er smart å spre sparingen sin: Nedbetale gjeld, spare noe på konto og spare noe i aksjefond. Uansett er sparing den beste pengevanen du kan ha. Det er ingen som angrer på at de har spart penger.
Med disse enkle grepene kan du spare flere tusen kroner på maten
Her er Magne Gundersens beste sparetips:
Konkrete sparemål: Sjansen for å lykkes med sparingen øker om du setter deg klare og konkrete sparemål. Det kan være ny bil, bryllup, nytt kjøkken, oppussing, ferie, bolig, pensjon osv. Min erfaring er at det er mye lettere både å starte og å holde ute med sparingen når du har konkrete sparemål. Et godt og konkret sparemål er å bli gjeldfri innen du går av med pensjon. Da får du bedre råd som pensjonist, fordi du slipper å bruke av pensjonen til å betale renter og avdrag.
Fast sparing: Automatisk trekk på lønningsdag. Da slipper du å ta stilling hver måned om du vil spare eller ikke. Spare på sparekonto eller spareavtale i aksjefond. Ikke spar mer enn at du klarer å la være å røre pengene. Setter du av for mye, kan det bli en dårlig vane å gå til sparekontoen og «låne» litt hver måned.
Gi sparekontoen navn: I nettbanken kan du selv opprette nye sparekontoer og gi dem valgfrie navn, som f.eks. «Feriekonto», «Bufferkonto», «Ny Volvo», «Bryllup», «Bolig», «Oppussing» osv. Det er lettere å holde sparemotivasjonen oppe når du sparer til et konkret mål. Og det er vanskeligere å ta av sparepengene når du vet at de er satt av til noe du virkelig ønsker deg.
Mikrosparing: Et lite beløp som automatisk settes inn på sparekonto hver gang du bruker bankkortet. Dette er sparing som du knapt merker, men pengene bygger seg likevel opp på konto. Du bestemmer selv hvor mye som skal spares når du trekker kortet.
Skjule sparekontoen i nett- og mobilbanken: Du kan selv velge hvilke kontoer som skal vises. Skjul sparekontoen for å unngå å bli fristet til å bruke pengene. Ute av syne, ute av sinn!
Spare i en annen bank: Mange i Norge har konto i flere banker. Hvis du sparer i en annen bank enn den du vanligvis bruker, er sparepengene ute av syne og du unngår å bli fristet til å bruke dem. For de med litt dårlig impulskontroll kan dette være en smart løsning.
Trekke ekstra skatt: Selv om du vet at du ikke får baksmell, kan du be arbeidsgiver trekke et beløp i ekstra skatt hver måned. Eller du kan endre skattekortet. Du kan ikke røre de ekstra pengene, men får dem utbetalt i juni neste år, akkurat i tide til feriestart. De pengene kommer alltid godt med.
Sparebøsse: Litt gammeldags, kanskje, men gjør du det til en vane å putte mynter og sedler du har til overs i en bøsse eller krukke e.l. har du både en kontantreserve hvis du plutselig trenger kontanter (loddselgere, pengegave til barnebursdag, innsamlingsaksjon e.l.) og ekstra sparepenger som du kan sette i banken f.eks. en gang i året.
Slik sikrer du deg økonomisk i et parforhold
Marie (43) gikk fra økonomisk kaos til bufferkonto og aksjefond på to år
