Har du noen gang opplevd at en kollega klapper deg på hodet, kaller deg «lille venn», kommenterer utseende ditt heller enn arbeidet? Eller har du på annet vis opplevd å bli litt satt ut i en diskusjon, uten å helt klare å sette fingeren på hva som egentlig skjedde? Å bli utsatt for hersketeknikker i en eller annen grad er ikke helt uvanlig, og kanskje sitter du i blant tilbake og tenker at «jeg skulle sagt at..»?
Ifølge Organisasjonskonsulent Camilla Ländin Camilla Ländin, som har skrevet boken «Härskartekniker – identifiera, hantera och förebygga» så bruker vi alle hersketeknikker i blant. Noen bevisst, andre ubevisst.
- Det er veldig vanlig, og jeg pleier å si at i prinsippet så bruker alle voksne dem. Noen er grove og andre er mer «light». Det handler jo om å manipulere andre, få viljen sin, etablere makt og slippe unna, sier hun.
I noen tilfeller er hersketeknikker del av en sjargong på en arbeidsplass. Kanskje har man en sexistisk sjargong eller man har en homofobisk sjargong som preger en arbeidsplass. Andre steder er man mer opptatt av å unngå hersketeknikker.
- Men mange bruker hersketeknikker uten å tenke på det, mens det også er en del som er uttenkt, der man er klare over det, men jeg tror det er mindre vanlig.
LES OGSÅ: Slik takler du forskjellsbehandling på jobben
Både kvinner og menn bruker dem
Hun påpeker at både menn og kvinner bruker hersketeknikker og at både menn og kvinner er utsatt for dem, men vi bruker dem gjerne litt forskjellig.
- Kvinner bruker i større grad «janteteknikker» – at du ikke skal tro at du er noe – ikke tro du er bedre enn andre og så videre, men de kan også bruke sexistiske teknikker, sier hun.
Særlig unge menn i kvinnedominerende yrker kan, ifølge Ländin for eksempel oppleve å bli servert hersketeknikker som baseres på stereotypier, som at menn har vanskelig for å multitaske, ha to tanker i hodet samtidig, og så videre. Menn på sin side bruker ofte hersketeknikker mot kvinner der hun gjøres «liten».
- «Lille venn», som er som et slags verbalt klapp på hodet – «du forstår kanskje ikke du», eksemplifiserer Ländin.
I tillegg opplever en del kvinner objektivisering, der utseende deres får mer fokus enn meningene og det de bidrar med på arbeidsplassen.
- Men det kan også handle om ting som at menn vender seg mot andre menn når de snakker, og at kvinner ikke blir hørt - at jenter som rekker opp hånden i timen blir ignorert for eksempel.
Bevissthet er viktig
Hersketeknikker kommer med andre ord i de fleste innpakninger, og de brukes, i større eller mindre grad, av alle. Selv om du ikke vil innrømme det, så har du altså sannsynligvis selv brukt hersketeknikker for å få frem et poeng eller vinne en diskusjon.
Derfor mener Ländin at det ikke kun gjelder å lære seg å takle hersketeknikker rettet mot en selv, men at vi alle bør bli mer bevisste på hvordan vi selv bruker dem. På samme måte bør vi bli bevisste på at de rundt oss bruker dem, og si ifra når vi ser hersketeknikker bli brukt, enten det er mot oss selv eller andre. Ofte er det heller ikke bevisst.
- Og diskuter hersketeknikker på arbeidsplassen. Diskuter hva som er greit og hva som ikke er det og diskuter hvordan dere er med hverandre, sier Ländin.
LES OGSÅ: Dette gjør du om du opplever seksuell trakassering på jobb
Vil markere egen verdi
Også Helene Tronstad Moe, som er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania påpeker at det ikke kun er kvinner som opplever hersketeknikker.
- Tradisjonelt har nok mange oppfattet at dette er noe som særlig har rammet kvinner, men det er nok også mange menn som har opplevd dette. Kanskje spesielt om man er ny på et sted, ung, oppleves som en utfordrer eller lignende, sier hun.
Årsaken til at hersketeknikkene brukes kan være mange. En kan ty til dem om man føler seg truet, usikker eller har behov for markere sin egen verdi. Kanskje tenker man at om en ikke klarer å styrke sitt eget argument kan hersketeknikker mot en annen bidra til å skape tvil om vedkommende slik at man setter seg selv i en gunstigere posisjon.
- Teknikkene benyttes for å skape tvil om en annen persons verdi, egnethet eller kompetanse. For eksempel vil en godt voksen person som utøver hersketeknikker kunne spille på en kollegas «kvinnelighet» overfor en kvinnelig kollega, mens vedkommende kommer med nedsettende kommentarer knyttet til alder eller manglende erfaring hvis samme person skal true en yngre, mannlig kollega, sier Moe.
De fem hersketeknikker + syv
Psykolog Berit Ås, som gjorde kjent de fem hersketeknikkene på 80-tallet delte dem inn i følgende:
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Informasjonstilbakeholdelse
- Fordømmelse uansett hva du gjør
- Påføring av skyld og skam
Ländin snakker i tillegg om følgende syv:
- Projisering: Å overføre ubehagelige tanker og hendelser på andre personer.
- Komplimenter: «Du som er så dyktig».
- Hierarkier: «Det er jeg som bestemmer» eller «Jeg er så ubetydelig».
- Tid: At noe er nytt er det eneste argumentet for at noe gammelt byttes ut.
- Stereotyper: Reduserer et individ til å være representant for sitt kjønn, alder eller noe annet.
- Å spille offer: Frasi seg ansvar.
- Relativisering: Å redusere verdien av andres arbeid.
Disse igjen kommer i forskjellige former, og det viktigste du selv gjør er, ifølge Ländin å lære deg å identifisere når du blir utsatt for en hersketeknikk. Å snakke med andre kan være til god hjelp her – hvordan opplevde de rundt situasjonen?
- Det handler om psykologisk og sosial manipulasjon. Spør noen andre om hvordan de opplevde situasjonen, og innse at du ikke er alene.
LES OGSÅ: Mobbing på arbeidsplassen kan føre til posttraumatisk stresslidelse
Tør du kalle sjefen «lille venn»?
Si også ifra om du opplever at noen andre blir utsatt for hersketeknikker. Når du har identifisert en hersketeknikk gjelder det å ikke la den gjøre seg gjeldene. Ländin råder til å bevisstgjøre den andre parten om at dette er manipulasjon.
- Om sjefen kaller deg «lille venn», så spør: «Synes du jeg er liten?» Eller gjør det samme tilbake – kall sjefen for «lille venn», sier Ländin.
Poenget hennes er altså ikke at du skal «ta igjen», men heller at det trengs bevisstgjøring rundt hersketeknikker. Det er slett ikke sikkert sjefen din tenker over hva han eller hun gjør når du blir kalt «lille venn».
Helene Tronstad Moes råd mot hersketeknikker:
1: Hold hodet kaldt
Dersom du møter hersketeknikkene på en svært nøktern og saklig måte, vil den som utøver teknikken erfare at dette har liten effekt på deg. På denne måten kan du bidra til å gjøre deg selv uangripelig, sier Moe.
2: Analyser
Forsøk å analysere hvilke teknikker som blir anvendt – det være seg himlende blikk, ufint språk, hånlig latter, uønsket kroppskontakt eller uforskammet kroppsspråk. Her kan det være aktuelt å alliere seg med noen. Er det flere som «ser» det samme som du gjør?
3: Unngå personangrep
Forsøk å ikke gå inn på personangrep. Dette vil bare føre til at vedkommende som utøver hersketeknikkene oppnår det de ønsker. Intensjonen bak er gjerne å skape usikkerhet og få deg ut av balanse. Det beste er om du klarer å formidle at du ikke bryr deg så alt for mye.
4: Spør vedkommende om kroppsspråket og/eller ordvalg
Spør gjerne hva den som utøver hersketeknikken faktisk mener med blikket hun eller han sender deg. Denne konfrontasjonen bør du håndtere på en så rolig og nøktern måte som overhodet mulig. Den som utøver disse teknikkene er nødvendigvis ikke alltid så bevisst på hvordan dette oppleves. Det å beskylde andre for å utøve hersketeknikker kan oppleves som en hersketeknikk i seg selv. Vær heller konkret når du spør om hva som var ment med den atferden du observerte.
5: Snakk med noen
Ta gjerne opp problemet med din nærmeste leder eller verneombudet. Trakassering er et brudd på både likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. En varsling kan være et aktuelt virkemiddel her.
6: Unngå å bli psyket ut
Husk at det ikke er deg det er noe galt med – la ikke den som utøver hersketeknikkene psyke deg ut. Trakassering og utøvelse av hersketeknikker er aldri et legitimt virkemiddel. Slike angrep bør avdekkes og stoppes umiddelbart – uansett hvem som utøver det eller blir utsatt for dem.
7: Skriftlighet
Dersom du opplever at du blir utsatt for hersketeknikker kan det bidra til usikkerhet rundt hva dine arbeidsoppgaver, ansvarsområder, mandat mm faktisk er. I slike situasjoner kan det være greit å be om at sentrale og viktige avklaringer gjøres skriftlig. Skriv gjerne et kort referat fra møtet og send det over med oppfordring om tilbakemelding om det er noe som den andre parten er uenig i. Ta vare på slike eposter - da sikrer du dokumentasjon ved eventuelle fremtidige uenigheter.
LES OGSÅ: Å få seg ny jobb kan være en like stor stressopplevelse som en skilsmisse, ifølge studie
LES OGSÅ: Har du en «det er så synd på meg»-venninne?
