Stine Aukan (36) har levd med dårlig gjeld i hele sitt voksne liv. Som 22-åring tjente hun nesten en halv million kroner i året, men til tross for høy inntekt tok hun opp forbrukslån. Resultatet ble flere år med tyngende forbruksgjeld.
– Jeg hadde et altfor høyt forbruk og kastet penger rundt meg. Pengene gikk til fest, shopping, mat, røyk og rusmidler. Det ytre var viktig for meg, jeg byttet ut interiøret hele tiden og brukte en formue på skjønnhetsprodukter. Shoppingen ble en måte å selvskade seg på, som en trøst for å håndtere vanskelige følelser, forteller hun.
Stine har diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, som blant annet kjennetegnes av impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Hun er i dag rusfri og lever på det hun beskriver som en god uføretrygd.
Men selv om hun i utgangspunktet har nok penger til å klare seg godt i hverdagen, har hun lenge slitt med å kontrollere impulsiviteten.
– Utad virket det som at alt var på stell, jeg betalte regningene mine og har alltid hatt et ønske om å få til det økonomiske. Men fordi jeg var så ekstremt impulsiv, klarte jeg ikke å se at det stod penger på kontoen. Alt måtte brukes, forklarer hun.

Ninas kjæreste elsket å være i sentrum: - Livskraften min forsvant
Ba om å få økonomisk verge
For litt over ett år siden ga hun opp. Det var rett før jul og hun befant seg i en situasjon hvor hun nok en gang hadde tømt kontoen flere uker før nye penger ville komme inn.
Som et siste forsøk på å stoppe seg selv fra å sløse bort pengene, bestemmer hun seg for å be sin tidligere terapeut Britt om å bli økonomisk verge.
I praksis funger det slik at trygden kommer inn på en konto som Britt styrer. Hver måned får Stine nok penger til å betale sine faste utgifter, inklusiv nedbetaling av forbruksgjeld, og hver mandag får hun 2000 kroner i forbrukspenger.
– Jeg tenkte at jeg rett og slett ikke hadde evnen til å håndtere penger og at jeg måtte ha hjelp. Jeg orket ikke mer, dette var en kamp jeg ikke kom til å vinne. Jeg så for meg at alt kom til å ordne seg nå som jeg hadde fått en verge, men så ble det ikke slik.
– Selv om jeg bare fikk penger hver mandag, var jeg blakk innen onsdag. I tillegg gikk jeg bak ryggen hennes og tok opp SMS-lån og handlet på kreditt. Jeg ringte henne og spurte om hun kunne overføre litt ekstra penger slik at jeg kunne kjøpe mat til katten, men brukte dem på meg selv. Jeg følte at jeg hadde nådd bunnen skikkelig. Jeg hater jo løgn over alt i verden og her fortsatte jeg å ødelegge for meg selv.
Selv om hun var redd for at Britt ikke lenger ville være hennes økonomiske verge, er hun ærlig og forteller henne hva som har skjedd.
– Heldigvis ga hun meg en ny sjanse, men jeg måtte bevise at jeg virkelig ville dette og jeg kjente på meg selv at nå var det nok.

Linda (34) ønsket seg dopapir i julegave
Fikk hjelp til å sette opp budsjett
Stine bestemmer seg for å starte med å betale ned en gjeld på 8000 kroner. Hun forteller om målet på Instagram og ikke lenge etterpå får hun en melding fra økonomicoach Siw Slevigen, som tilbyr å hjelpe henne med å sette opp et budsjett.
– Budsjettet var helt annerledes enn de jeg hadde forsøkt meg på tidligere. Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle bli gjeldfri fort og slutte med alt av snus, takeaway og kaffe. Tidligere hadde jeg satt superhøye krav til meg selv, noe som førte til at jeg raskt ga opp.
– Siw mente jeg skulle fortsette å snuse og hun ga meg til og med en egen budsjettpost for kos. Jeg tenkte «hæ, skal jeg få lov til å kose meg?», dette var en helt ny tankegang for meg.
Med budsjettet på plass og mens hun ventet på å få seg jobb ved en attføringsbedrift, så Stine etter måter hun kunne betale ned forbruksgjelden raskere på.
– Jeg tenkte at jeg måtte ha noe å fylle dagene mine med og spekulerte mye over hva jeg i min situasjon kunne gjøre for å få inn ekstra penger. Jeg hadde jo ikke noe å selge og jeg hadde hverken rom eller bil jeg kunne leie ut, jeg havnet derfor på at jeg kunne lete etter pant.
– Men jeg måtte jobbe knallhardt med meg selv for å klare å gjøre det. Tidligere plukket jeg ikke opp pant som lå på bakken en gang, fordi det var for flaut. Jeg har alltid slitt med sterk sosial angst og nå skulle jeg plutselig stå å grave i søppeldunker foran folk!

Ikke flau over å lete etter pant
I dag har det å lete etter pant blitt som et lite høydepunkt i hverdagen for Stine. Nylig kunne hun juble over at utestedene åpnet for skjenking igjen etter korona-nedstengingen, flere folk på byen betyr nemlig mer pant i gatene.
– Noen synes sikkert det er flaut at jeg graver i søppeldunkene etter pant, men jeg synes det er mer flaut at vi lever i et samfunn der det er vanlig å kaste penger i søpla. Det ligger tusenvis av kroner der og bare i fjor sommer fant jeg åtte tusen kroner i pant, forteller hun.
– Det hender jeg får noen sjokkerte blikk, men folk flest bryr seg ikke. Alle kommentarer jeg har fått er positive og i sommer ropte mange til meg fra båter ved brygga, fordi de lurte på om jeg ville ha pant. En nabo henger også panten sin på døra mi innimellom, noe jeg synes er veldig koselig.
Da Stine startet hadde hun 200.000 kroner i forbrukslån, i dag er gjelden redusert til 65.000. Hun anslår at minst 15.000 kroner av dette har kommet fra innsamling av pant.
I tillegg har hun gjort andre sparegrep som å svare på betalte undersøkelser på nett, handle i butikker som gir Trumf-bonus og tatt på seg småjobber som vasking. Hun har også redusert forbruket sitt av mat, blitt mer bevisst på å planlegge matinnkjøp, kjøpe datovarer og handle på tilbud.
Motiveres av hver eneste krone
Hun har også fått en stor heiagjeng på Instagram og flere har hjulpet henne gjennom å blant annet vipse sine pantepenger til henne. Noe av det viktigste har riktignok vært å jobbe mot sine egne impulser.
– I starten la jeg en stein på et Norgesglass, hver gang jeg klarte å stå imot en impuls. Ved å gjøre dette stoppet jeg opp, tok en pause og tenkte over om det jeg skulle til å gjøre egentlig var så lurt.
– Etter at jeg betalte ned den første gjelden, fikk jeg en enorm mestringsfølelse. Jeg hadde aldri jobbet så hardt for å få til noe før. Nå er målet mitt å bli ferdig med all gjeld innen fjerde juli, da har det gått akkurat ett år siden jeg satte inn det ekstra støtet for å betale ned gjelden fortere.
– Det er tøft å ha et slikt fokus hver eneste dag, det er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på når jeg legger meg, men panten har lært meg å se verdien i småpenger og det hjelper meg med å holde motivasjonen oppe. Jeg blir glad om jeg finner ei krone på bakken, jeg tenker at det er nok ei krone mindre i forbrukslån.
Fra å ha hatt null selvtillit når det gjelder det økonomiske, har Stine i dag fått tilbake troen på seg selv og på hva hun kan klare å få til. Når gjelden er nedbetalt, skal hun spare til en større buffer og begynner å investere i globale indeksfond.
– Målet er å bli millionær! Så mye har mulighetene åpnet seg for meg nå, at jeg faktisk kan si at jeg skal bli millionær og tro på det selv. Jeg vet jeg kommer til å klare det, «the sky is the limit», smiler hun.
Personer med forbruksgjeld er ikke dumme
Å slite med forbruksgjeld er for mange svært skamfullt, men Stine er slett ikke alene.
Selv om den samlede forbruksgjelden blant nordmenn har falt i kjølvannet av koronapandemien, viser nye tall fra Gjeldsregisteret at vi totalt skylder over 128 milliarder kroner i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld.
Norge er faktisk også på topp i Norden i inkassogjeld, da hvert femte forbrukslån går til inkasso og 40 prosent av inkassogjelden er renter, gebyrer og omkostninger.
Siviløkonom og coach Siw Slevigen, som har fulgt Stines imponerende helomvending tett de siste årene, vil ha slutt på myten om at mennesker som havner i en slik situasjon er uintelligente.
– De vanligste grunnene til at folk får gjeldsproblemer er livskriser som å miste jobben, samlivsbrudd, sykdom og at barn blir syke. Folk tar opp forbruksgjeld av to grunner; de blir lurt av markedsføring som at du kan «løse økonomiske problemer med forbrukslån og kredittkort» og forstår ikke hvor dyrt det er, eller de er så desperate at de ikke ser noen annen vei ut enn ved å ta opp forbruksgjeld, selv om det er latterlig høy rente, sier hun.
– Vi har ikke fått over 100 milliarder kroner i inkassogjeld fordi en av oss har vært en idiot. Det er et system her, med massiv markedsføring som ofte bryter loven, det har vært altfor lett å få gjeld og det har vært for lett å drive inn gjeld som folk ikke har råd til å betale.

På bare to år opparbeidet Kent seg en forbruksgjeld på 700 000 kroner
Hver krone betyr noe
Gjennom «Happy Penger - aldri mer inkasso» hjelper hun mennesker med å snu sin økonomiske situasjon. Noe av det første hun fokuserer på, er å forsikre folk om at det ikke er noe galt med dem bare fordi de har forbruksgjeld.
– Det er ikke noe skam i gjelden din. Du har ikke rotet det til og det er mulig å finne en vei ut. Det vanskeligste er gjerne å starte. Det kan hjelpe å snakke med en venn, en som kan støtte deg og som du vet at er glad i deg uansett, sier hun.
Hun opplever at en del også har en tendens til å undervurdere hvor mye man kan få til gjennom å ta små grep.
– Rentes rente er den største kraften i universet, bortsett fra kanskje tyngdekraft og kjærlighet. Det betyr at formuer og gjeld skapes av småpenger. Hver krone du tjener og bruker, betyr noe. Den tanken som har kostet meg mest penger er «det er bare». Det er bare 30 kroner, 50 kroner, 100 kroner og så videre. Slik brukte jeg 5000 kroner måneden på småkjøp og det uten å være klar over det selv.
– Det alle jeg hjelper har til felles, er at de begynner å se verdien av hver krone de tjener, bruker og investerer. Da opplever de å ha mer penger enn de trodde, de føler seg bedre og får bedre resultater enn de trodde var mulig. Stine oppsummerte det bra da hun sa: «Jeg har gjort mitt beste med de forutsetningene jeg hadde, og det er godt nok det.»
– Med dette som utgangspunkt er det mulig å få til mye mer. Det tristeste jeg ser er når folk sier «det er ikke mulig for meg». Det skaper et glasstak for hva som er mulig for deg og da blir det en selvoppfyllende profeti.

Fire steg for å spare mer
1. Finn alle måtene du kan øke inntekten din på, for eksempel pante flasker, selge ting, leie ut ting og ekstra jobbing.
2. Kutt ut impulshoppingen. Planlegg alle kjøp dagen før og kjøp kun det som står på handlelisten. Slik blir du klar over hva du bruker penger på og ikke minst hvorfor. Det er ikke snus eller brus som er sløsing, men ubevisst forbruk, penger du ikke vet at du bruker en gang. Velg et konkret sparemål slik at du kan stoppe opp i øyeblikket og tenke «vil jeg ha dette eller dette». Nedbetaling av gjeld er sparing. Å se at du kan bruke samme sum som du nå betaler ned på gjeld til å bygge formue av senere, får jeg tilbakemelding på at er motiverende for mange.
3. Velg regninger på nytt. På lang sikt er ingen regninger faste. Vi kan velge dem på nytt. Enten dropper vi å ha den regningen, eller så betaler vi den med glede. Ja, jeg liker kaffe latte og Prosecco, men jeg liker tak over hodet og strøm bedre. Altså er det unødvendig å skille mellom hva vi trenger og hva vi bare vil ha. Når vi skjønner at voksne kan gjøre akkurat hva de vil, kan vi gi slipp på tvangen og skammen i hva vi bør gjøre. Nå du betaler regninger med glede, får du glede av alle pengene dine, ikke bare lommepengene.
4. Spar til en cash buffer. Dette er summen som er til overs etter at du har betalt for forbruk og regninger. Dette er summen vi kan spare hver måned, enten det er til å betale ned gjeld, spare til bolig eller investere i aksjer.
Kilde: Siw Slevigen/Happy Penger

Slik kan økonomien påvirke den psykiske helsen din
