BLAKK: Svært mange av oss har brukt opp alle pengene på lønnskontoen før ny lønning kommer inn. FOTO: NTB Scanpix
BLAKK: Svært mange av oss har brukt opp alle pengene på lønnskontoen før ny lønning kommer inn. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Personlig økonomi:

Svært mange er blakke før lønning

Er du alltid blakk før lønna kommer inn, kan det få store konsekvenser hvis du ikke har en buffer.

Hver tredje nordmann er blakk før lønna kommer, viser en undersøkelse Klarna har gjort blant tusen personer. Undersøkelsen viser også hva vi først kutter ut når lommeboken begynner å bli skral, og mens en av tre dropper shoppingen, er det kun 14 prosent som kutter ut festing, kommer det frem i en pressemelding.

Hver tiende av de spurte har tom lønnskonto en uke før ny lønning, 16 prosent har tom konto dagene før lønna kommer, og fire prosent har tømt kontoen to uker etter at lønna kom inn.

LES OGSÅ: Dette er de fem vanligste pengetabbene våre

Drar kortet til det er tomt

Å ha tom lønnskonto før lønning er ikke uvanlig, mener også Elin Reitan, som er forbrukerøkonom i Nordea.

- Vi gjorde også en undersøkelse på dette for ikke altfor lenge siden, der det kom frem at rundt en av fire hadde tom konto før lønna kom inn. Det tror jeg handler om at mange nordmenn drar kortet litt ubevisst uten å vite helt hvor mye de har, og da ender opp med å bruke til kontoen er tom. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det å stå i kø i butikken og lure på om man egentlig har dekning på kortet.

Hun tror dette ofte kan handle om at nordmenn har det ganske godt økonomisk.

- Vi er på topp på lønnsstatistikken i verden, og vi lider ingen nød. Det gjør nok også at nordmenn ikke er så flinke til å sette opp budsjett og at mange nok ikke føler helt behovet for å sjekke kontoen og hva pengene går til, sier hun.

Samtidig er det en del som har strukket den økonomiske strikken langt, for eksempel for å komme inn på boligmarkedet, og da kan det være at lønna rett og slett ikke strekker til etter at faste utgifter er betalt.

Eva Sørmo, forbrukerøkonom i Norsk familieøkonomi, er enig i at tomme lønnskontoer ikke er uvanlig:

- Jeg opplever at det er ganske vanlig at mange har tom konto en liten stund før lønna kommer. Samtidig er det flere som har blitt mer strukturert, og setter av litt ekstra til buffer og andre sparekontoer slik at de har mulighet til å hente noen kroner ved behov, sier hun.

LES OGSÅ: Hvor lite kan du klare deg med?

Kan bli dyrt

Men det å ikke ha penger kan bli dyrt.

- Konsekvensene av dette kan bli ganske store. Om du har brukt opp pengene før lønning så kan du risikere å få en regning du ikke klarer å betale, og som du da kanskje får purregebyr på. Kanskje har du ikke penger til mat og da vil noen kjøpe mat på kreditt. Kanskje får du heller ikke betalt den regninga, slik at det baller på seg, sier Reitan.

I fjor skrev KK.no for eksempel at tall fra SIFO viste at blant norske husholdninger har rundt 19 prosent kredittkortgjeld, på 50 000 kroner i gjennomsnitt.

At lønnskontoen er tom trenger ikke nødvendigvis bety at man er helt blakk – har du satt av penger til uforutsette utgifter, så vil du som regel kunne klare deg med litt mindre en stund uten at det har store konsekvenser.

- Dersom man ikke har noe igjen, kan konsekvensen være at man må ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort for å dekke kostnader som dukker opp. Dersom dette vedvarer risikerer man at disse forbrukslånene er med på å velte egen økonomi, sier Sørmo.

- En del ting kan jo vente, men får du en vannlekkasje så må du ha inn en rørlegger med en gang, og da kan det få konsekvenser om du ikke har en bufferkonto, sier Reitan.

LES OGSÅ: Bør alle kvinner ha «Fuck you money»?

Bør ha tre månedslønner i bakhånd

Forbrukerøkonomenes råd er først og fremst å skrive et budsjett, noe mange av oss nok er litt dårlige på. Gå også inn i nettbanken jevnlig og se at alt stemmer, samt hva du har brukt penger på og hva som er igjen.

Dessuten er det lurt å ha en egen konto der du setter over penger så du har til faste utgifter, samt gjerne litt ekstra til de variable utgiftene, i tillegg til kontoer for sparing.

- De som tjener mest kan få uvaner i form av at de har råd til det de ønsker og kanskje «sløser» litt mer gjennom måneden fremfor å sette av ekstra til «dårligere» tider. Min erfaring er at det som står på lønnskonto blir brukt i løpet av måneden, men setter man av til andre kontoer som buffer, regninger og sparing på lønningsdag får man kontroll på hva som står igjen til husholdning og annet, sier Sørmo.

OVERSIKT: Å sjekke forbruket ditt jevnlig kan gi en oversikt over hva du bruker penger på og hvor du kan spare inn. FOTO: NTB Scanpix
OVERSIKT: Å sjekke forbruket ditt jevnlig kan gi en oversikt over hva du bruker penger på og hvor du kan spare inn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

En bufferkonto er viktig, og Reitan anbefaler at vi prøver å sette av rundt tre månedslønner på denne. Det kan selvsagt ta litt tid å fylle den opp, men alt er bedre enn ingenting.

- Mange unge har strukket den økonomiske strikken langt, de har et aktivt sosialt liv med mye kafebesøk og så videre. Da kan det virke litt uoverkommelig å skulle ha flere månedslønner stående på en konto, men da er det viktig å spare litt hver måned, sier Reitan.

- Den viktigste sparekontoen er bufferkontoen hvor man setter av til uforutsette utgifter. Mange synes det er vanskelig å sette av til bufferkonto, men de fleste har råd til å sette av noen hundrelapper på lønningsdag, slik at denne kan bygge seg opp over tid, påpeker Sørmo.

LES OGSÅ: Har kjæresten din økonomiske problemer?

Her er det mest å spare:

Ifølge Reitan har mange av oss mye sparepotensial i matbudsjettet. Bare det å planlegge ordentlig, med handlelister og storinnkjøp, kan spare flere av oss for tusenlapper hver måned.

- Så er det alle lommetyvene, som en kaffe latte i farta, tyggispakka, sjokolade på kiosken, blomster til hjemmet og andre småkjøp du kanskje gjør flere ganger i uka. Her kan mange spare mye på å halvere. Man skal jo ikke droppe all kosen eller slutte å kjøpe blomster, men kjøper du kaffe latte en til to ganger om dagen så blir det mange penger hver uke, påpeker Reitan.

Mange av oss kan også hente mye på å gå gjennom forskjellige avtaler på lån, forsikringer, strøm, mobilabonnement, Internett og så videre. Sørg for at du har de beste lånerentene og de beste prisene.

- Sett opp handlelister og handle en til to ganger i uken, så unngår du impulskjøp. Man bør også sjekke vilkår for forsikringer og lån. Her er det mye å spare, det viser seg at det er de lojale kundene som betaler mest på skadeforsikringer og boliglån, påpeker Sørmo.

LES OGSÅ: Derfor bør dere snakke om økonomi

LES OGSÅ: Henriette reduserte familiens kostnader med 200.000 kroner i året

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: