Når alle som har sittet på hjemmekontor, etter hvert skal tilbake på jobb, kan absurde tanker melde seg. Vil vi tåle dagslys? Er det meg de snakker om ved kaffemaskinen?
Noen av oss har i det hele tatt sittet så skjermet i hjemmets lune ro, at verdenen der ute kan synes som et brutalt sted. Og det mest brutale stedet av alle, er for noen kontorlandskapet.
Desibel i vente
Der mange i i måneder har kjent arbeidsroen trenge seg på, like taus som Fredag til Robinson Crusoe, er det etterhvert gjensynsglede i hver en krok og høylytte telefonsamtaler i desibel med kraften av en prøvesprengning på Mururoa-atollen vi har å se frem til.
Hvordan skal det gå?
Derfor bør du ikke bruke emojis i jobbmail
– Masse energi av kontoret
Vi spurte Stine Trygg-Hauger som i disse dager er ute med boken «Når timene flyr», med undertittelen Tips og triks for å ha det gøy på jobben. Boken har et helt kapittel viet kontorlandskapet.
– Min erfaring er at mange som tidligere har klagd over kontorlandskap, nå lengter tilbake, sier Stine Trygg-Hauger (37).
– Jeg tror de savner fellesskapet. Selv var jeg fire dager på jobb nylig, og fikk masse energi. Men det er nok de skravlete som savner kontorlandskapet aller mest.
Kremmer
Da Stine Trygg-Hauger begynte bak disken i tantens butikk som 15-åring, visste hun ikke at hun skulle vie arbeidslivet sitt til detaljhandel, og stige i gradene til administrerende direktør i Clas Ohlson.
I likhet med resten av verden har hun i korona-tiden brukt digitale møter flittig, men har passet på å legge noen av møtene ute, som gåmøter. Hun mener at en av utfordringene med hjemmekontor er at grensen mellom fritid og jobb blir litt visket ut.
– Vi trenger møtepunkter og menneskelig kontakt, sånn at ikke dagene går i ett. Å møtes digitalt skaper et filter, der mye av kroppsspråket går tapt.
Hun mener kaffemaskinpraten på jobben er viktig.
– Det kommer ofte gode diskusjoner og kreative ideer der. Og det er der man tar pulsen på kontoret og fanger opp stemningen på arbeidsplassen.
Forsker
Nora Clausen er seniorrådgiver i Opinion, og prosjektleder for Norsk koronamonitor, som har gjennomført nærmere 35.000 intervjuer blant nordmenn i koronaperioden, herunder spørsmål om hjemmekontor.
– Korona gjorde hjemmekontor til den nye normalen over natten, og det uansett kjønn, alder eller hvor i landet man bor, sier Clausen og legger til:
– Det sier seg selv at en plutselig situasjon med hjemmekontor, og kanskje med både barn med hjemmeundervisning og samboer på delt hjemmekontor, ikke er optimale arbeidsforhold. Likevel er det overraskende hvor mange som har blitt godt tilvendt med den nye situasjonen.
På spørsmål om hvordan hjemmekontor har påvirket produktiviteten svarer Clausen:
– Mange opplever ikke samme produktivitet som tidligere. Samtidig ser vi at arbeidsmønstre endres av hjemmekontor, og av webmøter hvor folk slipper å reise. Enkelte har store fordeler av den nye hverdagen, mens andre opplever at produktiviteten går ned.
Derfor bør du ikke bruke mobilen som vekkerklokke
Fysiske plager
Det er langt fra alle som har hatt hjemmekontor, og løsningen er heller ikke aktuelt for alle yrkesgrupper, mener Nora Clausen:
– Er jobben innen helse og omsorg, i brannvesenet eller man er bygningsarbeider, bussjåfør, frisør eller renholdsarbeider, kan man ikke bare ta med jobben hjem.
Hun legger til at hjemmekontor har sine utfordringer, når det kommer til ergonomi og optimale arbeidsforhold.
– Hvor vi sitter, og hva vi sitter på, og om det er barn og familiemedlemmer i samme rom, påvirker sittestilling, konsentrasjon og arbeidskvalitet. Følgelig har også rygg og nakkeplager økt.
– Dansen er fullstendig uakseptabel
Skravlete miljøskaperen
For en som har skrevet bok om å elske jobben kommer det neppe som en overraskelse at Stine Trygg-Hauger gjør nettopp det, elsker jobben sin. Men det betyr ikke at hun ikke har forståelse for de utfordringer som for eksempel kontorlandskap kan gi.
– Det er gjerne de introverte som synes kontorlandskapet er mest utfordrende. De elsker ofte hjemmekontor og får gjort mest hjemmefra. De sosialt anlagte liker ofte kontorlandskap. På den ene siden skravler de mye og har lett for å forstyrre andre, men på den andre siden er de ofte miljøskapere.
Slik kan du avsløre at noen lyver
Kjente typer
Trygg-Hauger mener visse typer går igjen på en arbeidsplass og nevner den ekstroverte, den introverte, den skravlete, den stille, den omsorgsfulle. Og så har du den som alltid spør andre om det de kunne funnet ut selv.
– Man må oppdra snylterne beinhardt ved å sende dem videre til de riktige personene, ikke bare gi dem svaret, mener Trygg-Hauger.
– Si: «Jeg kan vise deg slik at du får det til selv neste gang». Og om du er litt djervere kan du sende dem en link til siden «Let me Google that for you», som er er bruksanvisning for å Google.
Dersom man selv er av typen som forstyrrer andre, fordi man stadig får gode ideer man bare må fortelle om, råder hun til å bruke postit-lapper, og skrive ned ideen.
Dette skjer med Facebook-kontoen din når du dør
Soneterapi
For å trives i kontorlandskapet mener Trygg-Hauger det er viktig med regler. Hun har laget en egen overlevelsesguide til kontorlandskap:
- Innfør soneterapi: Etabler sosiale soner og be alle gå dit når de skal skravle
- Gjem deg: Sett deg på et stillerom eller møterom når du ikke vil forstyrres. Kanskje du kan jobbe hjemmefra eller på cafe imellom?
- Lag et signal: Bruk hodetelefoner eller annet signal som vises at du ikke vil forstyrres.
- Skjerm privatlivet: Gå på stillerom dersom du skal snakke om privatlivet eller noe konfidensielt som ikke andre skal høre.
- Hold rotet hjemme: Hold orden. Det er sannsynlig at de rundt deg blir forstyrret av skitne kaffekopper, klær og sko ved pulten din.
- Si fra: Gi beskjed når noen oppfører seg forstyrrende, men på en ordentlig måte, og før du blir så irritert at det klikker for deg.
Kilde: «Når timene flyr», av Stine Trygg-Hauger
Hjemmekontorets gleder
For dem foreløpig ikke skal tilbake på kontoret, finnes det også råd. Trygg-Hauger mener det er viktig at hjemmekontoret ikke spiser seg inn i hjemmets lune ro og har følgende råd:
- Definer arbeidstiden: Unngå å ta med deg laptopen i sofaen og jobbe videre etter middag. Sett opp en arbeidstid og hold deg til den. Da kan du også ta helt fri med god samvittighet, og ikke tenke at du alltid kunne gjort litt til.
- Kom deg ut: Ta deg en luftetur i lunsjen, eller sørg for å ta eventuelle møter på kafé eller til fots. Gi arbeidsdagen en start og en slutt ved å gå ut for å gå på kontoret og for å gå hjem. Den friske luften skader heller ikke.
- Treff folk: Pass på at du får fylt på med sosial omgang i fritiden, eller sørg for at du tar noen av kundemøtene ansikt til ansikt. Ta en kaffe med en venn som studerer, er i foreldrepermisjon eller jobber kveldsvakt.
- Lag deg en arbeidsplass: Velg et hyggelig sted som inspirerer, ikke gjem deg i en stusslig bod. Har du ikke plass til et eget kontor, kan du lage deg et kontor-i-eske. Putt det du trenger av papirer, skrivesaker og utstyr i en eske. Pakk alt opp når du skal jobbe og ned når du logger av for dagen.
- Dropp husarbeidet: Nei, det tar ikke så lang tid å sette på en klesvask eller sortere sokkeskuffen. Men sånne ting sklir fort ut, særlig hvis du har arbeidsoppgaver du kvier deg litt for – prokrastinering, kaller psykologene det.
- Lag niste: Tenk på lunsjen som ei matpakke. Lag den i forkant, så ender du ikke opp med å bruke halvannen time på å lage deg en deilig varmlunsj, spise og vaske opp alskens kasseroller.
Kilde: «Når timene flyr», av Stine Trygg-Hauger
Jobblykkelig
Trygg-Haugers beste råd for den som nå skal tilbake på kontoret, enten som arbeidstaker eller leder, er å ta seg tid til kollegene.
– Ikke gå rett i møter, men sett av tid til å snakke sammen, slik man ville gjort etter en ferie, sier Trygg-Hauger.
Overordnet tror hun at for å bli det hun kaller «jobblykkelig», må man ha god match med sjefen.
– Man bør velge sjefen sin med omhu, om man har mulighet til det. Og om det som gjør deg jobblykkelig, er å jobbe noe hjemmefra, bør man prøve å finne en løsning for det.
7 tegn som kan gi en pekepinn på om du blir bedratt
Nye tider?
Hvordan vil egentlig arbeidslivet bli seende ut fremover? Nora Clausen mener flere løsninger som ble etablert under korona kommer til å påvirke arbeidshverdagen også fremover:
– Omtrent annenhver arbeidstaker havnet og er fortsatt på hjemmekontor. Den nye måten å jobbe på vil trolig prege arbeidslivet også etter at koronaepidemien vender tilbake til en mer normal jobbhverdag. Det er lett at nye rutiner som etableres i en kritisk periode også viser seg å fungere i en mer normalisert hverdag.
Hun legger til:
– Det er svært mye som tyder på at arbeidsreiser ikke blir like populært etter koronaepidemien og at mange innser at en ny digital hverdag også har sine fordeler. Likevel er vi mennesker sosiale og savner menneskelig kontrakt i vår arbeidshverdag.
Clausen tror mange vil se på kontorlandskapet med nye øyne:
– Mange har påpekt at åpne kontorlandskap forblir en utfordring for smitte også fremover. Det medfører at åpne kontorlandskap ikke er like attraktivt som tidligere. Dette, samtidig med at mange har blitt mer vant til å jobb sammen fra hjemmekontor, vil trolig sette preg på arbeidslivet i mange år fremover.
