Arendal, Høsten 2019: Det er akkurat begynt å bli så kaldt at det rimer på gresset om morgenen og dagene er blitt markant kortere. Men tross korte dager, har den nyutdannede ambulansearbeideren Linn Aslaksen Neset (23) lange vakter på jobb. Døgnvakter fra 08.00 om morgenen til 08.00 neste dag.
Hun og kollegaen har begge nylig bestått fagprøven, og er stolte og spente over å kjøre alene sammen for første gang.
Det er også en veldig travel dag hvor det går i ett med mange oppdrag og mye kjøring. De to ser derfor frem til å ta seg en velfortjent matpause. Men ikke før har de bestilt mat, så kommer telefonen fra alarmsentralen inn:
- Jeg hadde mistet all muskulatur og var bare en skygge av meg selv
– Det kom inn en akuttmelding, fra en som sa at han ikke ønsker å leve lenger, uten at det var spesifisert noe mer. Så vi måtte ta en sjekk på det.
(I denne saken er pasienten omtalt som han, noe som irrelevant for hvilken kjønn personen i virkeligheten har, av hensyn til personvern)
Det er en lang kjøretur på førti minutter ut til stedet hvor personen har ringt fra. På veien dit prøver de to kollegaene etter beste evne å planlegge hva de skal gjøre når de kommer frem. De forsøker også å kartlegge om det kan være noen fare for egen sikkerhet.
I tillegg diskuterer de hva de kan komme til å møte på stedet. De forbereder seg på det verste - at de kommer fram til en som har avsluttet livet sitt.
Butikksjef «Mari» ble mobbet av de ansatte
Kan ha våpen på seg
I etterkant av hendelsen er Linn blitt mer bevisst før hun entrer andre sitt hus. Spørsmål som hva det verste utfallet av situasjonen kan bli og hvordan hun best kan beskytte seg selv, stiller hun seg derfor før hun reiser hjem til pasienter.
– Pasienter kan sitte med våpen i form av kniver eller sakser. Det vet man kan skje, men det er ikke det man ser for seg skal skje i hverdagen.
Hun forteller at hun har opplevd å oppdage at pasienter har våpen på seg. I de tilfellene trekker de, som jobber i ambulansen, seg fort unna og kontakter politiet for bistand.
Politiet må også trå til den høstkvelden hun og kollegaen rykker ut til en person, som har varslet om at han vil ta sitt eget liv.
Noe som ikke stemmer
Linn og kollegaen nærmer seg adressen de skal til. De bestemmer seg for å rygge bilen inntil inngangsdøren, i tilfelle de må få pasienten inn i full fart eller komme seg fort avgårde igjen. Linn, som ikke kjører, men er behandler på denne turen, hopper ut av bilen for å gå frem til ytterdøren. Men inni seg kjenner hun en nagende følelse komme snikende.
- Jeg fikk en dårlig magefølelse, den sa meg at her er det noe som ikke stemmer. Jeg kan ikke helt forklare det. Linn Aslaksen Neset
Mens makkeren snur bilen går Linn opp til huset. Det er veldig mørkt og hun kikker rundt seg for å se etter personen som de er der for å hjelpe.
Hun banker på døra. Det kommer ikke noe svar. Derfor bestemmer hun og makkeren, som nå kommer med utstyret, seg for å ta i døra. Den er ulåst. De går inn i gangen hvor de banker på enda en gang.
– Det er fra ambulansen, sier de, kan vi komme inn?
De får ikke noe svar denne gangen heller. Men det står et lys på i enden av gangen. Og mens de kikker seg rundt, går de videre innover i gangen.
Tvangstanker: - Hvis jeg tråkket på svart, kunne noen dø
Tør ikke snu ryggen til
Linn banker flere ganger på veggen. I enden av gangen er det åpent inn til neste rom. Da Linn og makkeren kommer dit, møter de et skremmende syn. Ved et bord sitter en person med et gevær rettet mot dem.
"Kom dere ut" lyder det fra personen som holder våpnet mot dem.
Linn reagerer lynsnart, men tør ikke å snu ryggen til geværløpet. Hun rygger derfor bakover, og kollegaen hennes, som har gått bak henne, skjønner ikke med hva som skjer med en gang.
– Jeg får nesten dytta han ut døra, og vi løper ut, kaster oss inn i bilen og kjører et stykke unna. Så ber vi om bistand fra politiet.
Magefølelsen og følelsen Linn har i kroppen den høstkvelden skal følge henne i ettertid. Hun husker godt de tingene hun så for seg i det de rømte fra stedet:
Hva skjer hvis han kommer etter oss eller stiller seg i vinduet?
– Vi fikk aldri noe klart svar på hva hensikten til vedkommende var. Hadde han tenkt å gjøre oss noe eller bare true oss. Han satt klar med våpnet og han hørte at vi kom, for jeg banket flere ganger.
Derfor sa Vigdis opp sykepleierjobben i protest
Møter ikke blikket
Mange timer senere, og nå er det blitt natt, har politiet håndtert personen og gjort det de kan. Nå skal Linn og makkeren møte mennesket bak geværet. De har ventet ved ambulansen like i nærheten.
Linn sitter med personen bak. Han møter ikke blikket hennes en eneste gang. det er vanskelig å tolke om han er angrende eller sint. Eller om han er orientert om hva som har skjedd. Hun får ikke noe respons når hun snakker til han.
Etter dette er klokken nesten tre på natten. Linn og makkeren har enda noen timer igjen på vakt. De velger å fullføre vakten sin, men har ikke flere turer den natten. De får seg derfor litt velfortjent søvn.
I ettertid føler Linn at hun har fått bearbeidet hendelsen godt og er ikke bekymret for å si fra om det er noe som skulle være vanskelig i etterkant. Hun vet at kan gå til lederen sin og har en familie som støtter henne.
Hun forteller at hun og makkeren fikk snakket godt ut om det som skjedde den natten.
– Vi tenker at vi ikke kunne gjort noe annerledes, vi hadde ikke nok informasjon til å skjønne at det var dette som var utfallet.
Kan føre til psykiske plager
Ambulansepersonell trener og øver sammen med politi på slike episoder, sånn at man skal være best mulig rustet i møte med farlige situasjoner. Linn forteller at temaet vold og trusler mot uttrykningspersonell er veldig i fokus om dagen. Det blir og arrangert egen fagdag for å bli mer bevisst på dette.
En av årsakene til arbeidsrelaterte psykiske plager, er ifølge Arbeidstilsynet, nettopp kritiske hendelser, som ulykker, vold og trusler. På deres nettside heter det:
"Arbeidstakarar kan bli utsette for plutselege kritiske hendingar og ulykker. Slike uønska hendingar kan føre til psykiske skadeverknader, både for dei som er direkte involverte og dei som er vitne til hendinga. Vald og truslar er også eksempel på uønska hendingar som kan føre til psykiske plager".
Det fremgår at frykten for å bli utsatt for vold og trusler kan være en belastning i seg selv. Samt at det kan få konsekvenser for arbeidsmiljøet og føre til mindre jobbengasjement, tap av kompetanse ved at folk slutter, samt og høyere sykefravær.
Helserelaterte yrker, som det Linn jobber med, er også et av de yrkene som er mest utsatt når det kommer til vold og trusler.
«Du er så feit at du tar hele fortauet»
Mer på vakt
Selv om det gikk bra, både med pasienten og med Linn og makkeren den dagen i 2019, har hun også opplevd når det ikke har gått like bra. Linn har flere ganger rykket ut til pasienter som var valgt å ikke leve lenger.
– Man blir veldig tankefull av det. Der og da har man fullt fokus på den jobben man skal gjøre, som er livreddende førstehjelp. Helt personlig sitter jeg å tenker hva kunne blitt gjort for at den personen ikke hadde handlet slik. Hva er det som gjør at enkelte har det så fælt at de ikke vil være lenger?
Erfaringene Linn gjorde seg så tidlig i karrieren, har hun greid å snu til noe konstruktivt. Hun sier at hun tar magefølelsen på alvor nå.
– Jeg er mer på vakt når jeg er inne hos personer. Hvis jeg har en litt uggen følelse, så kimser jeg ikke av den. Det kan alltid skje noe, og det er en lærdom jeg tar med meg.
– Hun skal være stolt
Harald Bækkelund er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).
Han forteller at det spesielt for ambulansepersonell og andre som er trent på å håndtere krevende situasjoner, kan gå helt fint i ettertid.
Det man skal merke seg, er at om man opplever traumatiske hendelser gang på gang, så kan det lettere føre til psykisk traume i ettertid.
– Det kan bli en slags slitasje på systemet, sier han.
Han mener at måten Linn reagerte på da hun trakk seg fort ut av den tilsynelatende livstruende situasjonen hun og kollegaen var i, er i tråd med det man kjenner som «fight-or-flight-responsen».
I farlige situasjoner mobiliser kroppen og det strømmer adrenalin ut til de store muskelgruppene og man bestemmer seg kjapt for om man skal kjempe eller flykte. Den naturlige responsen er å flykte, dersom det er muligheter for det.
– Man erfarer også at folk fryser til i slike situasjoner. Oftere dersom man ser at det er liten mulighet for å rømme unna og at man har liten sjanse til å kjempe, sier Bækkelund.
I ettertid av en traumatisk hendelse, kan noen føle at de ser farer overalt. Bækkelund forteller at dette er en urealistisk vurdering av fare. Men at måten Linn har klart å snu den opplevelsen til et konstruktivt verktøy tyder på at hun håndterte hendelsen på en god måte.
– Det er viktig å ha et realistisk forhold til fare, og slik Linn taklet det og den styrken hun har vist, mener jeg hun skal være stolt av. Det er også lærdom i å tenke på hva det var som gjorde at hun håndterte det bra, avslutter han.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Ella Marie om tenårene:- Angsten i meg eksploderte
