KONGENS NEI: Det ikoniske bildet av kong Haakon og hans sønn kronprins Olav ved bjørketrærne utenfor Molde som tatt etter at krigen brøt ut i Norge i april 1940. Det er blitt selve symbolet på den kampen de to kjempet for vårt fedreland. Foto: NTB scanpix
KONGENS NEI: Det ikoniske bildet av kong Haakon og hans sønn kronprins Olav ved bjørketrærne utenfor Molde som tatt etter at krigen brøt ut i Norge i april 1940. Det er blitt selve symbolet på den kampen de to kjempet for vårt fedreland. Foto: NTB scanpixVis mer

Kongens Nei

- Det som skjer de tre april-dagene er viktig for hvem vi er i dag

Det er ingen tvil om at det norske Oscar-bidraget «Kongens nei» er en film med sterk historisk symbolikk.

Endelig er den norske storfilmen «Kongens nei» premiereklar, og 23. september får hele Norge et innblikk i kongefamiliens og regjeringens kamp mot nazistene i dagene 9. til 11. april - et utfall som ble svært avgjørende for det norske folk. Den folkevalgte kongen, Haakon den syvende, hadde som andre monarker ingen reell makt, men allikevel ble hans «nei» til kapitulasjon overfor tyskerne av høy politisk karakter. Les KK.nos anmeldelse av «Kongens nei» her!

Vi møtte den danske skuespilleren Jesper Christensen (68) og den norske skuespilleren Anders Baasmo Christiansen (40) - som spiller kong Haakon og kronprins Olav - i midten av september i forbindelse med pressevisning av filmen - og Anders er overbevist om at Norge hadde sett annerledes ut i dag dersom kongens svar hadde vært «ja». 

- Det som skjer de tre dagene der er viktig for hvem vi er i dag. Danmark og kong Christian den tiende kapitulerte med én gang og Sverige har jo som kjent sin egen historie – de var «nøytrale». Vi ble en motstandsnasjon, og sammen med Churchill ble kong Haakon etter krigen et av de største symbolene på motstand – det er klart at det har farget oss når det kommer til hvem vi er, sier Baasmo Christiansen til KK.no.

Den norske skuespilleren, som er kjent fra filmer og TV-serier som «Kon-Tiki», «Dag» og «Buddy», hadde som nordmenn flest delvis kjennskap til historien bak «Kongens nei», men forteller at det menneskelige aspektet var nytt for ham.

LES OGSÅ: Sjekk hvilken «SKAM»-stjerne som dukker opp i «Kongens nei»

- Det er det grunnleggende som de fleste av oss kjenner til. Historien om det tyske krigsskipet Blücher, for eksempel. Men jeg er jo fra Hamar, så jeg er på en måte vokst opp med historien om at Hamar var Norges hovedstaden i én dag - da det ble holdt et regjeringsmøte nettopp på Hamar. Slaget på Midtskogen og bombingen av Elverum og Nybergsund kjente jeg til fra før. Så jeg hadde et par grunnleggende kjegler jeg kunne bruke, men det var mye av det menneskelige som jeg ikke kjente så godt til.

- Jeg hadde hørt at kronprinsessen og barna dro til Sverige, mens kongen og kronprinsen dro videre nordover – men jeg hadde ikke tatt inn over meg hvor vanvittig det egentlig er. På kort varsel ble familien tvunget til å ta farvel med hverandre, og de visste ikke om de kom til å sees igjen. Det var krig på kroppen. Det gikk etter hvert mer opp for meg hvor tøft det må ha vært og hvor hardt press de var under.

FRA FILMEN: Danske Jesper Christensen portretterer kong Haakon i den norske filmen «Kongens nei» . I bakgrunnen ser vi Tuva Novotny og Anders Baasmo Christensen, som spiller kronprinsesse Märtha og kronprins Olav. Foto: Filmweb
FRA FILMEN: Danske Jesper Christensen portretterer kong Haakon i den norske filmen «Kongens nei» . I bakgrunnen ser vi Tuva Novotny og Anders Baasmo Christensen, som spiller kronprinsesse Märtha og kronprins Olav. Foto: Filmweb Vis mer

- Vi har på en eller annen måte vært med på en nasjonal manifestasjon

For Jesper Christensen på sin side var den norske krigshistorien ny kunnskap - og også det faktum at den norske kongen faktisk var en dansk prins. Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 ble danske prins Carl (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel av Danmark) folkevalgt som konge i Norge, og han tok det tradisjonsrike kongenavnet Haakon.

- Jeg husker jeg tenkte: «Hva var det nå han het? Var det Valdemar?». Jeg kjente kun til de store trekkene, og at de endte opp i London. Men at den norske kongen var en dansk prins gikk først opp for meg da jeg begynte å gjøre research. Filmens historie, om hvordan april-dagene gikk til i Norge, den kjente jeg ikke til, forklarer Christensen til KK.no. Han er blant annet kjent fra James Bond-filmene «Casino Royale», «Quantum of Solance» og «Spectre», og TV-serien «Arvingene» som har gått på NRK.

LES OGSÅ: Slik forberedes kronprinsbarna til de rojale pliktene som venter

Hvordan var det å gå inn i en rolle som er basert på en person som så mange av oss har et sterkt forhold til?

Det kom litt bardus på meg. For meg var han bare en historisk karakter på lik linje med en hvilken som helst minister eller annen konge. Jeg måtte prøve å gjøre karakteren om til en person vi interesserer oss for, og ikke bare legge fram en historietime. Men jeg skulle ikke mange minuttene inn i samarbeidet før det gikk opp for meg at det her, dette er jo selve kronjuvelene! Samtidig ble jeg veldig bevisst på hvordan jeg skulle portretterte ham, for det er så mange følelser inne i bildet. Det overrasket meg, forklarer Jesper Christensen og legger til:

- Selve innspillingen var også spesiell fordi vi hele tiden var omgitt av så mange begeistrede statister. Jeg har aldri vært utfor det noen gang før. Statistene pleier som regel å klage fordi de blir kalde, at det varer for lenge, eller at de ikke får bra nok mat på settet. Det pleier å være en drittjobb å være statist, men her var det alltid flere enn det det var bedt om og de var svært begeistret. Flere fortalte historier om sine besteforeldre som hadde opplevd krigen. På den måten har vi ikke bare laget en film, men på en eller annen måte vært med på en nasjonal manifestasjon. Jeg vet ikke hva man skal kalle det, men nettopp på grunn av dette har «Kongens nei» vært helt annerledes enn de andre filmene jeg har spilt i. 

LES OGSÅDerfor er kronprins Haakon og Mette-Marit mine forbilder

PÅ FLUKT: Kong Haakon og kronprins Olav fotografert i Målselvdalen i Nord-Norge i april 1940, kort tid før de gikk i eksil i London. Foto: NTB scanpix
PÅ FLUKT: Kong Haakon og kronprins Olav fotografert i Målselvdalen i Nord-Norge i april 1940, kort tid før de gikk i eksil i London. Foto: NTB scanpix Vis mer

Anders Baasmo Christiansen sier til KK.no at han ser på det som en ære at han ble tilbudt rollen som kronprins Olav - som siden skulle få hederbetegnelsen «folkekongen» på folkemunne etter at han tok over tronen etter sin far i 1957. 

- Man får jo litt ærefrykt og tenker: «Nå skal jeg være flink nå!», og blir kanskje litt sånn teaterhøyskole-flinkis. Men jeg har jo fått jobben fordi jeg har bevist at jeg kan gjøre det, og da må  jeg bare jobbe på vanlig måte. Det er viktig å holde seg til det faglige. Det er jo ikke et portrett av kronprins Olav – eller kong Olav - jeg skal gjøre. Faglig sett er det en birolle som skal påvirke hovedkarakteren Haakon. Det er noen dramaturgiske prinsipper her som jeg må følge. Da blir det mer et bilde av hvordan kronprins Olav hadde det de tre dagene, og hvorfor han og tenkte og gjorde han som han gjorde. Det er det jeg skal finne ut av, og allerede der er det lettere å ikke tenke at det er et portrett av kong Olav som vi vokste opp med. Den første fasen bærer selvfølgelig preg av litt ærefrykt, og så må man komme over det. Da begynner man å jobbe på som vanlig måte, og tilpasse seg mentalt og fysisk for å være klar til oppgaven.

- Han var en militær general i blodet

Både Jesper og Anders forteller at de har brukt mye tid sammen med regissør Erik Poppe (56) og manusforfatterne Jan Trygve Røyneland (34) og Harald Rosenløw Eeg (46) på å gjøre grundig research, og har brukt både litteratur og videomateriale i research-fasen. I tillegg har de vært i kontakt med såkalte tidsvitner som sto kongen, kronprinsen og regjeringen nær.

- Min oppgave ble så å finne ut hvordan Europa og Norge var på 30-tallet. Sette meg inn i oppveksten til Olav, og det som han har gjort og hvordan han har opptrådt. Jeg har hørt før at han hadde et rimelig temperament, og at han er kjent for å være en god og koselig bestefar, men at han også kunne bli ganske stram. Jeg har fått noen historier fra andre som har møtt kongen, som jeg har brukt som knagger. Jeg har gjort research med den tidligere forsvarssjefen Sverre Diesen som har fortalt noen anekdoter om at Olav kunne være streng på detaljer, og at han var en militær general i blodet. Det ble den viktigste knaggen for meg, det militære aspektet. Han dro ut i felten og overrasket soldatene – og det elsket han. Når jeg vet at han har det  i blodet, da er det lettere å kjenne at den delen ble en konflikt med kronprinsrollen. Dette kunne jeg bruke for å få opp temperaturen og tålmodigheten. Da fant jeg en nøkkel for å forstå hvorfor han ble så utrolig frustrert, forklarer Baasmo.

LES OGSÅ: Cecilie Steinmann Neess (29) skrev personlig brev til kronprinsesse Mette-Marit

GJENFORENT: En jublende folkemasse ønsket kongefamilien velkommen tilbake til Norge idet de gikk i land på Honnørbryggen på Rådhusplassen i Oslo 7. juni 1945.   Foto: NTB Scanpix
GJENFORENT: En jublende folkemasse ønsket kongefamilien velkommen tilbake til Norge idet de gikk i land på Honnørbryggen på Rådhusplassen i Oslo 7. juni 1945. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han legger til at han er takknemlig for at Slottet har bidratt under research-fasen. Regissør Erik Poppe har blant annet fått hjelp av prinsesse Astrid (84) til å få spisskompetanse med tanke på kongefamiliens dramatiske flukt fra Norge:

- Slottet har vært utrolig behjelpelig og åpne på at alt kildemateriale og slottsarkiver står til rådighet, og de har ikke satt noen sperrer på noen ting. Men de har bevisst også holdt seg unna og ikke hatt noen offisiell innblanding. Jeg vet at Erik Poppe har vært i samtale med prinsesse Astrid, for hun var jo gammel nok til å huske. Kong Harald var jo bare 4-5, men hun husker en del av flukten og har fortalt oss om det. Hun var inne tidlig i fasen. 

Hvordan er deres eget forhold til monarkiet?

- Altså, jeg er republikaner, forklarer Jesper Christensen.

Det er jo litt ironisk da?

- Jeg har spilt konger før, så det har ingenting med det å gjøre. Det er som å si at fordi jeg er sosialist så kan jeg ikke spille en som har mange penger. Jeg er skuespiller, ikke sant. Jeg skal portrettere folk uavhengig av deres historie.

LES OGSÅ: Sonja Haraldsen - vestkantpiken som ble Norges dronning

Baasmo forteller til KK.no at han synes monarki-debatten er en diskusjon som er verdt å ta.

- Det er jo i utgangspunktet prinsipielt problematisk at et barn blir født i Norge uten å kunne velge sin skjebne selv. Men samtidig synes jeg at vårt kongehus gjør en god figur og jeg er tilhenger av den norske kongefamilien. Kanskje nettopp fordi Haakon startet «Alt for Norge» – den omvendte maktpyramiden: folket øverst, folkevalgte og så kongen. Noe både Olav og Harald har tatt videre. Vi ser jo talen til kong Harald nå, den gjenspeiler mye av det samme føler jeg. Under nasjonale kriser viser de at de har en vesentlig verdi, og er en samlende funksjon for oss som folk.

KONGENS NEI: KK.no-journalist Malini Gaare Bjørnstad møtte skuespillerne Jesper Christensen (t.v.) og Anders Baasmo Christiansen i forbindelse med pressevisningen i midten av september. Foto: KK.no
KONGENS NEI: KK.no-journalist Malini Gaare Bjørnstad møtte skuespillerne Jesper Christensen (t.v.) og Anders Baasmo Christiansen i forbindelse med pressevisningen i midten av september. Foto: KK.no Vis mer

I dokumentarserien «Skandinavia i Hitlers jerngrep», som ligger på NRK nett-tv, kan du lære mer om Norges, Danmarks og Sveriges andre verdenskrig-historie og blant annet se unike videosnutter og bilder fra da kong Haakon ga sitt berømte «nei» til tyskerne.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: