SKRIVEFEIL: Rettskriving er like viktig i privat kommunikasjon som på sosiale medier! FOTO: NTB Scanpix
SKRIVEFEIL: Rettskriving er like viktig i privat kommunikasjon som på sosiale medier! FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Skrivefeil:

22 skrivefeil du bør legge av deg med en gang!

Se og lær...

Som en naturlig konsekvens av sosiale medier, tar skriftlig kommunikasjon større plass i hverdagen vår enn noen gang. Dette fører til at mange tyr til en «muntlig» måte å skrive på, for at kommunikasjonen skal gå raskt og uanstrengt. Men hvem har egentlig bestemt at det tar for lang tid å skrive riktig?

- Det er helt sant at mange nordmenn skriver dårlig. Slik har det alltid vært.

Dette sier Lars Aarønæs, som er språkkonsulent, faglig forfatter og redaktør i =Oslo. Han synes ikke det er rart at det er mange skrivefeil i sosiale medier.

- Terskelen for å ytre seg er blitt mye lavere enn den gangen du måtte til papiravisene for å spre budskapet ditt. I den grad du fikk noe på trykk, hadde en korrekturleser ryddet opp i språket ditt. Dette skjer ikke nå, forklarer han.

Han mener det er veldig viktig å uttrykke seg med et godt og korrekt språk, nettopp fordi mange der ute vil irritere seg over feilene i så stor grad at det kan overskygge det faktiske budskapet.

- Det lugger litt når folk skriver «sjøtt» og «skjede», fordi det er slik de nå uttaler «kjøtt» og «kjede», innrømmer han. Ellers er han ganske overbærende.

Aarønæs oppfordrer deg til å lese og skrive mer for å bli bedre. I tillegg mener han at mange tanker har godt av å modnes, og foreslår at noe kan bli liggende til dagen etter, i stedet for at du skynder deg med å trykke «publiser». Eller hva med å lese ordene dine høyt for deg selv?

LES OGSÅ: Dysleksi på sosiale medier

22 skrivefeil du bør unngå

Under har vi samlet sammen noen vanlige skrivefeil - og noen du kanskje ikke en gang visste var feil.

1. Særskriving: sammensatte ord som deles opp. Si ordet høyt for deg selv om du er i tvil. Er det naturlig å stoppe opp og ta en pause mellom ordene? Hvis ikke skal de skrives i ett ord. Tenk på dette neste gang du skal skrive ord som kjempebra, skolebuss, taxisjåfør og pizzasaus.

2. Bindestrek eller ikke? Korrekturavdelingen har faktisk en komplett liste over hvilke ord som skal skrives med og uten bindestrek, men ellers er en god hovedregel at egennavn + fellesnavn = bindestrek. Hvis det derimot gjelder et godt kjent eller innarbeidet ord, kan du skrive det som et sammensatt ord uten bindestrek og med liten forbokstav. Det vil altså si at du for eksempel må skrive Instagram-kjendis eller Telenor-butikk, men du kan skrive oslofolk og kneippbrød.

3. Apostrof: Vi bruker ikke apostrof ved genitiv på norsk, slik som de gjør på engelsk. Det er Emilies bil, ikke Emilie's bil. Derimot er unntaket fra regelen om ordet allerede slutter på s, z eller x - men da kommer apostrofen helt på slutten av ordet. Da blir det riktig å skrive Anders' ball, for eksempel. Et annet unntak er også internett-adresser. Sikter du til sprakradet.no's artikkel er det riktig å bruke apostrof. Tegnet brukes også naturligvis i utenlandske egennavn som McDonald's og Levi's.

4. Et/ett: Ett viser til antallet av noe, mens et er en ubestemt artikkel. Det vil si at vi kun skriver ett når vi virkelig sikter til tallet ett eller én av noe. Du kan gjerne tenke at du skal kunne sette bare foran ett. For eksempel: «Hun fikk (bare) ett julekort», men «hun fikk et julekort i posten».

5. Da/når: Tenk på regla «den gang da, hver gang når!». Da refererer til en (enkelt)hendelse i fortiden, mens når sikter til framtida, eller en aktiv handling i fortiden som foregikk jevnlig eller ofte. «Da jeg var liten sovnet jeg alltid når jeg så på film».

SPRÅKFEIL: Mange synes språkfeil er veldig irriterende. FOTO: NTB Scanpix
SPRÅKFEIL: Mange synes språkfeil er veldig irriterende. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

6. «I...»: Følgende ord skrives i to ord: i morgen, i dag, i går og i fjor. Derimot skrives idet i ett ord.

7. De/di: Ordene uttales helt likt, men har ulik betydning. Pronomenet de viser til en gruppe mennesker du selv ikke er en del av: «De gikk for å kjøpe is». Di er derimot et eiendomsord for hunkjønnsord, som brukes sammen med et personlig pronomen. Språket vårt rommer derimot mange ord som både er han- og hunkjønnsord. Ved bruk av de aktuelle ordene er det da like riktig å skrive «er det boka di?» som «er det boken din?» - men ikke «er det boka de?».

8. Hvem/hvilken: Hvem er et pronomen og brukes for å omtale noen, mens hvilken er et determinativ og omtaler noe. En klassisk feil er at mange bruker hvem der man heller skulle ha skrevet hvilken. Det er ikke «hvem skole går du på?», men «hvilken skole går du på?».

9. Hun/henne: Hun og henne er to former av det samme pronomenet. Hun er subjektsformen og henne er objektsformen, og disse skal brukes på samme måte som du ville brukt jeg/meg eller vi/oss. Dersom du er en av de mange som stadig blander hun og henne, kan du prøve å bytte ordet med et annet pronomen, for eksempel jeg eller meg. Det er like feil å skrive «han ga du en blomst» som det er å skrive «han ga hun en blomst»! På samme måte kan du ikke skrive «henne sa at jeg fikk lov» eller «deg sa at jeg fikk lov»...

10. «æ» vs. «e»: De fleste av ordene våre med æ-lyd, men skrives med e. Pugg på følgende ord: gjerne, herlig, verre, verst, jern, stjerne, krasje, her og der. Noen av ordene som skrives med æ er hæl, væske, tjære og skjære.

11. Store forbokstaver i navn med flere ledd: Alle offentlige og statlige institusjoner skal ha stor forbokstav i bare det første ordet av navnet. Så ja, det vil si at det heter «Oslo universitetssykehus», «Aker brygge» og «Akershus festning». Det samme gjelder «De forente arabiske emirater» eller «Det hvite hus». Private institusjoner kan derimot velge å ikke følge dette.

12. Årets måneder: På norsk bruker vi ikke stor forbokstav på årets måneder! Heller ikke når vi skriver datoer. 15. februar skrives med punktum etter tallet og liten f. Månedene er fellesnavn.

13. Land og nasjonaliteter: Fellesnavn som nasjonaliteter og språk har alltid liten forbokstav. Visste du derimot at selv om vi skriver Canada, Cuba og Costa Rica, er det riktig å skrive navnet på folket og språket med k i stedet for c? Det heter altså kanadiere/kanadisk (også lov med canadier), kubanere/kubansk og kostarikanere/kostarikansk (også lov med costaricaner/costaricansk).

14. Dedikere vs. dedisere: Disse ordene blir ofte brukt feil på grunn av påvirkning fra engelsk, hvor ordet «dedicate» er å tilegne noe til noen. På norsk heter det ikke å dedikere noe til noen, men å dedisere. Forvirrende nok er substantivformen av ordet likevel dedikasjon... Du er derimot dedikert til en spesifikk oppgave eller til jobben din!

SLURVER: Gjennom smarttelefonene våre kommuniserer de aller fleste av oss skriftlig hver eneste dag, men mange er ikke nøye med rettskrivingen. FOTO: NTB Scanpix
SLURVER: Gjennom smarttelefonene våre kommuniserer de aller fleste av oss skriftlig hver eneste dag, men mange er ikke nøye med rettskrivingen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

15. Kongefamilien: Vi skriver ikke titlene til kongefamilien vår med stor forbokstav - altså omtales de som for eksempel «kong Harald og dronning Sonja». Unntaket er når det er snakk om Kongen som institusjon, eller i faste fraser som «Deres Høyhet» og «Hans Majestet Kongen».

16. Ev./evt: Visste du at evt. står for «etter vår tidsregning»? Så når du skal forkorte ordet eventuelt, er det riktig å bare skrive «ev.»!

17. Uttrykk med flere ord: «Etter hvert», «vær så snill», «vær så god» og «i hvert fall« skrives ikke som sammensatte ord.

18. Ord som ikke finnes: Det heter forholdsregel, ikke «forhåndsregel», og man sier langtekkelig, ikke «langtrekkelig». En annen utbredt misforståelse er at man får «hjerneteppe» når man er veldig nervøs, men det heter jernteppe.

19. Livet vs. live: Man er «i live», men man kan sette en plan ut «i livet». Det er altså feil å for eksempel skrive «de fant ham i livet»!

20. «Ja-ord»: Ja vel og ja visst skrives alle som to ord, uten komma. Jammen skrives i ett ord.

21. Overfor vs. ovenfor: Overfor betyr «rett imot/vis-à-vis», mens ovenfor betyr høyere enn. Førstnevnte viser til et vannrett forhold, mens det andre handler om høyde.

22. Og/å: Å skal stå foran verb i infinitiv, mens og er et bindeord. Det vil si at vi skriver «jeg går på butikken for å handle», men «jeg er i butikken og handler». På samme måte skriver man «kom og spis», og «så å si» eller «vel å merke». Det heter også «jeg og», ikke «Jeg å»!

LES OGSÅ: Erna Solberg: - Det var mange ganger jeg følte meg litt teit

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: