ANDRE VERDENSKRIG: Norske Freddie var i midten av 20-årene da krigen brøt ut. Ettersom hun var halvt tysk ble hun utsatt for grov trakassering både under og etter andre verdenskrig. Foto: Privat og Malini Gaare Bjørnstad
ANDRE VERDENSKRIG: Norske Freddie var i midten av 20-årene da krigen brøt ut. Ettersom hun var halvt tysk ble hun utsatt for grov trakassering både under og etter andre verdenskrig. Foto: Privat og Malini Gaare Bjørnstad
Andre verdenskrig:

25 år gamle Freddie hadde aldri hatt sex - likevel ble hun hånet, mistrodd og forsøkt stemplet som tyskertøs

- Jeg gråt tårer den dagen tyskerne kom til Norge.

Alle mennesker har hver sin historie. 97 år gamle Freddie besitter dog en livshistorie som neppe kan måle seg med de vi andre har i bagasjen - og hennes historie startet lenge før hun kom til verden en kald februardag i 1920.

Vi kan si at den starter i Lofjorden i Nord-Trøndelag høsten 1917. Da har den tyske marinesoldaten Richard Wiebach, født i Bernburg i Tyskland i 1892, allerede oppholdt seg i Norge i ett år etter at han ble tvangsinternert på Madla i Stavanger. Første verdenskrig er på sitt tredje år.

STANDHAFTIG: Tyske Richard Wiebach drømte om å utdanne seg som maskiningeniør. Da første verdenskrig brøt ut måtte han avbryte studiene for å kjempe for Tyskland i marinen. Dette skulle siden føre ham til Norge, hvor han stiftet familie. Foto: Privat
STANDHAFTIG: Tyske Richard Wiebach drømte om å utdanne seg som maskiningeniør. Da første verdenskrig brøt ut måtte han avbryte studiene for å kjempe for Tyskland i marinen. Dette skulle siden føre ham til Norge, hvor han stiftet familie. Foto: Privat Vis mer

25 år gamle Richard ankom Norge luftveien som maskinist på det gigantiske luftskipet Zeppelin L-20. Luftskipet var egentlig på vei til Skottland for å bombe et kaianlegg, men en storm førte luftskipet til norskekysten og soldatene måtte hive seg i land ved Jærstrendene i Rogaland. Her fikk de tyske soldatene to valg: enten rømme og dermed desertere (noe som ble sett på som en dødssynd for en tysk soldat) eller la seg internere i Norge. Richard valgte det siste alternativet.

Tilbake til Lofjorden høsten 1917. Her møter Richard den mørke skjønnheten Borghild fra Sannan Gård. Hun var 21 år. Det ene førte til det andre, og høsten 1919 gifter tyske Richard seg med norske Borghild. Barna kommer som perler på en snor de neste årene. Den 19. februar 1920 blir parets første datter født. Den lille jenta får det staselige navnet Friederike Von Zuffelle Wiebach, oppkalt etter sin farmor i Tyskland. De kaller henne Rikchen. 21. august 1921 blir Ruth født, og 10. september 1925 kommer lille Bjørn Hermann til verden. Familieidyllen er foreløpig komplett.

Dårlige tider sørger for at trebarnsfaren Richard bestemmer seg for å emigrere til Amerika for en liten periode slik at han kan jobbe opp penger for å brødfø familien. For syv år gamle Rikchen var det tungt at faren dro fra familien.

- Tanken var at han skulle være borte i fem år, og slik jeg oppfattet ham så kom han til å være hjemme hos oss snart igjen. Men så kjøpte han hus der borte, og meningen var da at vi skulle komme etter. Min far var ikke Hitler-tro, og da Hitler kom til makten i 1933 skaffet pappa seg amerikansk statsborgerskap. Det gjorde at det ble strid mellom han og hans tyske legebror Willy, som var erklært nazist. De ble aldri forsonet på det politiske. Vi ungene her i Norge led veldig av at familien ble splittet. Og vi led veldig av at pappa ikke kom tilbake, forklarer Freddie når vi møter henne hjemme i Son.

DET SISTE BILDET: Dette familiefotografiet ble tatt i august 1927 kort tid før Richard Wiebach dro til Amerika. Freddie (midten) er 7,5 år, søsteren Ruth er 6 år og lillebror Bjørn Hermann er 2 år. Foto: Privat
DET SISTE BILDET: Dette familiefotografiet ble tatt i august 1927 kort tid før Richard Wiebach dro til Amerika. Freddie (midten) er 7,5 år, søsteren Ruth er 6 år og lillebror Bjørn Hermann er 2 år. Foto: Privat Vis mer

Skjebnen ville ha det til at familien aldri så Richard igjen. Han døde 20. juli 1938 på Lenox Hill Hospital på Manhattan, mest sannsynlig av en sykdom som familien i Norge ikke har fått svar på hva var. Trebarnsfaren ble bare 46 år. Til KK forteller Freddie (et kallenavn hun fikk under andre verdenskrig) at hun var svært knyttet til sin tyske far.

- Pappa skrev to lange brev samme dag som han døde. Jeg var da 18 år, og jeg skjønte ingenting. Det har jeg ikke gjort siden. Men jeg tror at jeg en dag skal få se ham igjen.

LES OGSÅ: Se de historiske bildene tatt i Norge rett etter den tyske invasjonen

- Jeg klarte ikke å forstå at pappas folk ville gjøre noe slikt mot andre

Freddie var 20 år da krigen kom til Norge 9. april 1940. Det var først nå at den unge kvinnen skulle merke på kroppen hva det vil si å ha tysk blod i årene. Under et besøk på politistasjonen i Trondheim fikk hun - som hadde meldt seg til å jobbe frivillig for norske motstandsfolk ved Hegra festning (men som trolig ble avvist på grunn av sitt tyske etternavn) - streng beskjed om å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS).

- Nei!, sa jeg. Det kan jeg ikke. Jeg gråt tårer den dagen tyskerne kom til Norge. Jeg klarte ikke å forstå at pappas folk ville gjøre noe slikt mot andre. Jeg var helt bastant på at jeg ikke skulle melde meg inn.

Det var harde tider for enken Borghild og hennes tre barn. Til å begynne med var det bare Borghild som fikk utdelt rasjoneringskort, fordi barna på bakgrunn av statsborgerloven ble sett på som tyske.

VOND TID: Kort tid etter at dette bildet ble tatt ble yngstebarnet Bjørn Hermann tvangssendt til Tyskland for å kjempe på nazistenes side. Han nektet å utføre dette oppdraget. Året er 1943. Fra venstre: Borghild, Freddie og Ruth. Foto: Privat
VOND TID: Kort tid etter at dette bildet ble tatt ble yngstebarnet Bjørn Hermann tvangssendt til Tyskland for å kjempe på nazistenes side. Han nektet å utføre dette oppdraget. Året er 1943. Fra venstre: Borghild, Freddie og Ruth. Foto: Privat Vis mer

Freddie, som alltid hadde ønsket å bli lege, måtte legge denne drømmen på is da familiens økonomi ikke lenger strakk til slik at hun fikk fullført skolegangen på handelsskolen. I stedet ble hun nødt til å ta småjobber for å bidra til å spe på familiens økonomi. Blant annet jobbet hun med regnskapet for en eksportforretning for fisk. Senere, i 1942, ble hun tvunget til å utføre arbeid for tyskerne på sjøflybasekommandoen på Ila. Her jobbet hun med bokføring av inn- og utbetaling for varer til de tyske soldatene og lønninger til både tyskere og nordmenn.

Av tyske myndigheter ble Bjørn Hermann, Freddies 16 år gamle bror, beordret til å kjempe for tyskerne ved å utføre arbeidstjeneste i Tyskland. Dette nektet tenåringen å gå med på, men etter å ha klart å utsette å møte opp hos Reichkommissariatet i ett år på grunn av sykdom innhentet skjebnen ham mot slutten av 1942.

- Han forsto jo ingenting da han fikk innkallelse. Han var bare 16 år, og som gutter flest på den alderen var han fryktelig barnslig. Jeg følte at jeg var mer som en mor enn en søster for ham, minnes Freddie.

Så en sommerdag i 1943 ble Bjørn Hermann beordret av tyske gestapo-soldater om å sette seg på toget til Oslo, og legge ut på reisen til Tyskland for å kjempe for nazistene. Denne gangen var det ingenting som fikk satt en stopper for tyskernes plan om å få den norske 17-åringen til å bidra i krigføringen på deres side. For Bjørn Hermann skulle det gå ett år og tre måneder før han fikk se familien igjen.

I løpet av denne perioden opplevde han ekstrem tortur, tvangskrigføring og å ved flere tilfeller sveve mellom liv og død. Men skjebnen hadde heldigvis også skjenket ham en god dose flaks. Av totalt 600 gutter som utgjorde straffekompaniet Bjørn Hermann var en del av, overlevde kun han og én til det tyske fangenskapet. Bjørn Hermanns unike og sterke historie er nedskrevet av Freddie, og dette ble gjort allerede i 1946.

- Jeg tenkte at dette ikke skulle forsvinne. Jeg ble hatsk. Dette skulle de ikke få lov til å slippe unna med, forklarer hun.

Dette var den eneste gangen Bjørn Hermann åpnet seg og fortalte om hva han hadde opplevd under fangenskapet. Han snakket aldri om det siden, hverken til kona, barna eller den øvrige familien.

LES OGSÅ: Til sammen reddet de flere tusen jødiske barn fra å ende sine liv i de tyske konsentrasjonsleirene

Overfalt av mann i tysk uniform

Et halvt år etter at Bjørn Hermann gikk en usikker skjebne i møte, da han gikk om bord på toget til Oslo sommeren 1943, opplevde Freddie en annen form for tortur. En kald januardag i 1944 overfaller en mann i tysk uniform henne. Heldigvis for den da 24 år gamle kvinnen hadde hun på seg et kjeledress-lignende antrekk, som gjorde at mannen ikke klarte å få av henne klærne. Freddie kjempet en lang og desperat kamp. Han måtte til slutt gi opp.

Denne hendelsen satte en støkk i Freddie, som ikke turte å gå tilbake til tvangsarbeidet i Ila. Hun ble sengeliggende i flere måneder, og ble særlig redd for menn i uniform. Utpå vårparten begynte ting heldigvis å gå bedre for Freddie, som nå ble omplassert til å jobbe med å sortere post på Bispehaugen skole.

Bjørn Hermann var i Norge på en såkalt «Urlaub», som kan oversettes til permisjon, på grunn av skadene han hadde pådratt seg på Østfronten. Planen var at han skulle tilbake til Tyskland for å kjempe i tysk soldatuniform. Men i stedet bestemmer han seg for å desertere og å flykte til Sverige. Samtidig som han tar sykkelen fatt i retning Sverige, drar Freddie og moren til togstasjonen i Trondheim, hvor de later som de tar et hjerteskjærende farvel med sin bror og sin sønn. På mirakuløst vis klarer de å overbevise en tysk offiser på stedet at de har send av gårde Bjørn Hermann til Tyskland.

I november 1944 får Freddie nyss i at tyskerne er ute etter henne. Via en venninne som var sammen med en norsk motstandsmann fikk hun vite at hun sto på en liste over innbyggere som skulle tas neste morgen. Etter å ha gått noen runder med seg selv bestemmer Freddie seg for å flykte til Sverige slik som sin bror. For at ikke moren Borghild og søsteren Ruth skal lide av dette valget senere, bestemmer hun seg for å ikke si ifra om at hun har planer om å reise av gårde.

Den 15. november 1944 tidlig om morgenen drar Freddie hjemmefra. Det skulle nesten gå ett år før hun satte sine føtter i Trondheim igjen. Etter en strabasiøs ferd over fjellet, store deler av turen var hun mutters alene, ankom hun Sverige tre dager etter at hun dro fra sin mor og søster. Første stopp i nøytrale Sverige var Kjesäter flyktningmottak. Det skulle vise seg å bli starten på et mareritt for Freddie. Nå ble hun nemlig regnet som tyskertøs - et stempel hun skulle bære med seg i mange år etterpå.

LES OGSÅ: Derfor ønsket Hitler at norske kvinner skulle få barn med tyske soldater

Hadde aldri hatt sex - ble tatt for å være tyskertøs

Som rutinen tilsier ble Freddie tatt inn til registrering, legeundersøkelse og avhør på Kjesäter. Her fikk hun flyktningnummeret 37668. Hovedformålet med undersøkelsene var å finne ut hvorvidt de ankomne flyktningene var gode nordmenn eller tilhørte feil side.

Under avhøret forteller Freddie om overfallet hun opplevde i 1944, og i rapporten blir det skrevet at hun ble forsøkt voldtatt av en tysker i Ila, men at ettersom hun hadde på seg kjeledress «kom det ikke så langt». Det blir også nevnt at Freddie hadde en 7.sans hvor hun «nokså nøye har skildret sine eventyr med forskjellige tyskere». Hennes fars fetter, den tyske oberstleutnanten Hans Weber blir også nevnt i personalrapporten. En mye eldre mann hun, ifølge rapporten, var forelsket i - og som «hun har hatt flere samleier med».

Det var bare ett problem - eller, i Freddies tilfelle kan man kanskje i ettertid si at dette var svært heldig for henne - for den 25 år gamle kvinnen hadde aldri hatt sex med noen. Ikke med farens fetter Hans Weber. Ikke med Sigurd, underoffiser i hæren som var plassert på Fredriksten festning, som hun hadde en liten flørt med helt i begynnelsen av krigen. Ikke med den staute og behjelpelige tyske soldaten Heinz Menkens som hun møtte på toget da hun snek seg om bord på første klasse, og som hun med én gang skulle bli svært betatt av.

- Den eneste intimkontakten jeg hadde med ham var at han ikke en gang kysset meg på munnen, men på pannen! Han var snill mot meg, han lyttet til min historie og han brydde seg kanskje om meg, sier hun undrende. Og nå i ettertid kan man kanskje se på dette som det nærmeste hun var å tre over en grense.

For 25 år gamle Freddie var jomfru. Det hadde også legen som utførte en gynekologisk undersøkelse på henne konkludert med, da hun noen dager senere ankom spesialavdelingen Lindesberg for kvinner (les: tyskertøser) som de mistenkte hadde hatt intim kontakt med fienden.

Så hvordan kan det da stå i personalrapporten fra Kjesäter at hun hadde hatt samleie med sin fars fetter? Det har hun ikke noe svar på. Og 7.sansen med skildringene av eventyrene med de forskjellige tyskerne - den har aldri eksistert.

I den nylig utgitte boken «Freddies skygger», ført i pennen av Marianne Tinnå og utgitt på Spinnergården forlag, kommer det frem at avhøret fra Kjesäter er en del av det såkalte landssvikarkivet som er tilgjengelig på Riksarkivet på Sognsvann i Oslo. Landssvikarkivet ble tilgjengelig for allmennhetens innsyn i januar 2015, men ifølge forfatter Tinnå vurderte Riksarkivet at Freddies sak inneholder personsensitive opplysninger som gjorde at forfatteren måtte få særskilt fullmakt av Freddie for å få innsyn i papirene. Freddie selv fikk ikke vite om beskyldningene som ble rettet mot henne og hvem som hadde fremsatt dem. Alminnelige strafferettslige prinsipper ble ikke fulgt.

Dette var ikke tilfelle med tanke på Bjørn Hermanns historie. Da han fortalte om sine erfaringer under avhøret på Kjesäter ble det konkludert med at «han er en troskyldig gutt» og at avhøreren har inntrykk av at han «om sitt eget forhold snakker sant». Papirene hans er ikke vurdert som personsensitive.

Så hva sier dette? Jo, som kvinne hadde du null å stille opp med dersom du ble vurdert som en som hadde hatt intim kontakt eller en forbindelse med en tysk soldat - altså fienden. Du ble stemplet som tyskertøs og landssviker, og sett på som et mistenkelig kjønnsobjekt. Hvorfor eksisterer det ikke en nedsettende betegnelse på en norsk mann som hadde vært i seng med en tysk kvinne? For jo, det fantes mange av dem også. Nei, mennene (og også flere norske kvinner) tok på seg rollen som moralens vokter, og de norske kvinnene som hadde hatt kontakt med tyske soldater fikk altså gjennomgå.

TILGIVELSE: Freddie har en sterk kristen tro, og har ved hjelp av troen også lært å tilgi. Hjemme i Son har hun pyntet til jul, og favoritten er julekrybben i stua. Foto: Malini Gaare Bjørnstad
TILGIVELSE: Freddie har en sterk kristen tro, og har ved hjelp av troen også lært å tilgi. Hjemme i Son har hun pyntet til jul, og favoritten er julekrybben i stua. Foto: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Det som jo er spesielt med Freddies historie er at hun - til tross for at hun faktisk ble sett på som fullblods tysk ettersom hennes far kom fra Tyskland, ble anklaget for å være tyskertøs. Mange forbinder tyskertøser med norske kvinner som innledet forhold med tyske soldater som ankom Norge under andre verdenskrig. I dette tilfellet har vi med en norsk kvinne, som ble tatt for å være tysk under krigen, og som var datter av en tysk soldat som kom til Norge under første verdenskrig. Men hatet og trakasseringen var like sterk mot Freddie som mot de andre som ble titulert tyskertøs.

Det må for øvrig nevnes at de som gikk under betegnelsen tyskertøs ikke hadde gjort noe som helst galt. Det eneste de var skyldig i var å bli betatt, sjarmert og forelsket i en mann i tysk uniform.

- Jeg kan ikke noe for at min mor og min far forelsket seg i hverandre, lå sammen og fikk meg. Ingen barn har noe som helst ansvar når det kommer til hvem deres foreldre er eller hvor de kommer fra, sier Freddie til KK.

LES OGSÅ: - Auschwitz-kommandant Rudolf Höss slo meg som en normal person. Det er det som er så grusomt

- Jeg har jobbet en god del med meg selv med tanke på det å tilgi

Den 23. juni 1949 gifter Freddie seg med Folkvard Vevstad (født 1923), som hun møtte på fjellet underveis i flukten fra Norge til Sverige i 1944. Sammen fikk de to barn, og levde et svært spennende liv sammen frem til hans død i 1990.

MØTTES PÅ FJELLET: Freddie og Folkvard møttes da de begge to flyktet til Sverige under andre verdenskrig. Fem år senere giftet de seg i Nidarosdomen i Trondheim. Foto: Privat
MØTTES PÅ FJELLET: Freddie og Folkvard møttes da de begge to flyktet til Sverige under andre verdenskrig. Fem år senere giftet de seg i Nidarosdomen i Trondheim. Foto: Privat Vis mer

Det har vært veldig viktig for Freddie og Folkvard å være åpen om sine erfaringer fra krigen med barn og barnebarn, slik at de kan lære sin familiehistorie å kjenne, men også fordi at de syntes det var viktig at de som kommer etter også vet hvordan det er å være flyktning og hvordan det er for uskyldige mennesker å bli utsatt for krig.

Når vi spør Freddie om hun bærer noe nag til norske og svenske myndigheter for behandlingen hun fikk under og etter krigen, svarer hun at hun har kjent på at hun ikke ble møtt med forståelse av de ansvarlige nordmennene i Sverige. Svenskene derimot hjalp henne og hun ble i Sverige enda et halvt år etter freden kom. Overfor Sverige er hun bare takknemlig.

- Jeg har nok kjent på det at jeg ikke ble hjulpet av de ansvarlige nordmennene i Sverige, men jeg har jobbet en god del med meg selv gjennom min kristne tro med tanke på det å tilgi. Det vil si å prøve å få noe godt ut av enhver handling - for livet er ikke bare sorg. Livet er jo en glede, og jeg føler at jeg har mye å takke for. Jeg har mange mennesker rundt meg som bryr seg om meg nå. Jeg hadde kanskje behøvd det mye mer på et tidligere tidspunkt enn nå, men bedre sent enn aldri, sier 97 år gamle Freddie med et smil.

Les hele Freddies unike historie i boken «Freddies skygger» som er tilgjengelig i alle landets bokhandler. På bakgrunn av det Freddie selv opplevde ønsker hun å bidra til at barn skal få utdanning. Hun har derfor bestemt seg for at overskuddet av boksalget skal gå til å støtte opp om organisasjoner som arbeider for barn og utdanning.

LES OGSÅ: Hvem er egentlig filmen «Den 12. mann» laget for?, spør Dagbladet. KK gir det svaret!

Til forsiden