– Å, hun er sånn typisk dame i 40-årskrisa med siste mote treningstøy og foliebleket hår, fortalte venninnen min.

Hun hadde møtt en dame med fancy treningstøy på treningssenteret. Damen hadde vært rå på knebøy og hadde også meldt seg på seilkurs. Venninnen min som ennå ikke hadde rundet 40, hadde noen adjektiver på lager for denne sorten kvinner – og de var ikke smigrende: Desperat. Forfengelig. Ynkelig i sin stramme tights. Definitivt 40-årskrise.

Og jeg følte meg litt truffet. Har for lengst bikket 40. Og jeg vanker på gymmen i tights. Er jeg virkelig desperat og forfengelig? Og har jeg virkelig 40-årskrise fordi jeg trener? Jeg bestemte meg for å sjekke om det å fylle 40 medfører kriser og desperasjon.

Mister gnisten ved 40?

Googler du «midlife crisis» får du 3,4 millioner treff. Begrepet midtlivskrise ble introdusert av den canadiske psykoanalytikeren Elliot Jacques i 1965. Han studerte arbeidene til forfatteren Dante og maleren Paul Gauguin og fant at arbeidene deres forandret seg dramatisk da de nærmet seg 40. I artikkelen «Death And The Midlife Crisis» publisert i International Journal of Psychoanalysis skrev han at menn av dette kaliberet kunne, når de stod overfor døden, enten henfalle til kunstnerisk misere eller få en større dybde i arbeidene.