Det er store muligheter for at du sist hørte Anne Marie Almedals vakre stemme på en studentfest en gang på nittitallet. Som vokalist og frontfigur i Velvet Belly vant Almedal et stort publikum, som falt for hennes svale røst og alveaktige utseende.

Trist og fint
Nå gir Almedal ut soloplaten «The Siren and the Sage», og herfra har du kanskje allerede hørt låta «Joy», som også finnes på soundtracket til filmen «5 løgner». Singelen representerer albumet godt: det lyder neddempet, følelsesladet og vakkert. Og ikke så rent lite nittitalls.

Ekko av nittitallet
«The Siren and the Sage» får oss til å tenke på det britiske plateselskapet 4AD, som på åtti- og nittitallet var svært sentralt innenfor alternativ og svevende rock. Fans av band som The Breeders, Cockteau Twins, Throwing Muses og Dead Can Dance – alle utgitt av 4AD – vil antakelig finne mye å glede seg over hos Anne Marie Almedal, selv om vår hjemlige sirene beveger seg i et roligere landskap enn de ovennevnte.

Lite variasjon
Platen er listende, akustisk og hviler tungt på Almedals stemme. Stemmen er like vakker som for 10-12 år siden. Svakheten er låtmaterialet, som blir for likelydende til tider. Selv etter flere dagers lytting kan man ikke nynne på en eneste melodi – sangene flyter av gårde uten å skille seg nevneverdig ut.

Lånte fjær
Betegnende nok er platens to sterkeste spor coverlåter: Almedal har med hell børstet støvet av bandene Strawberry Switchblade og The Lotus Eaters, og gjør fine versjoner av henholdsvis «Since Yesterday» og «The First Picture of You».

Anne Marie Almedal har en av norsk musikklivs flotteste stemmer. Hun kan med fordel utnytte den bedre med et sterkere, mer variert låtmateriale.