FORELSKET PÅ FERIE: Tonje møtte Ziggy da hun var ferie med familien på Zanzibar i 2008.  Nå bor de i Norge og har sønnen Jacob (6) sammen. Foto: Charlotte Wiig
FORELSKET PÅ FERIE: Tonje møtte Ziggy da hun var ferie med familien på Zanzibar i 2008. Nå bor de i Norge og har sønnen Jacob (6) sammen. Foto: Charlotte WiigVis mer

Ferieforelskelse

Å møte kjærligheten på ferie - funker det?

Tonje falt for bartenderen med rastafletter på Zanzibar. Anne tok kontakt med franske Basile 13 år etter at de tok farvel på flyplassen. Hva skjer med dem som satser på ferieforelskelsen?

«Wanna take a walk in the moonlight?» 

«Aldri i verden», tenkte Tonje Voreland (41) da hun avviste de lokale kjekkasene med den utbrukte og håpløse tilnærmingen, kveld etter kveld på strandbarene på Zanzibar. Hun var på familieferie, av alle ting, med mor, far og storebror. Det var sommeren 2008. Hun trengte ferien etter et tøft brudd, men klarte seg absolutt best uten innpåslitne strandsjekkere.

LES OGSÅ: Hannes (53) ferieforelskelse var den store kjærliheten

– Den eneste som ikke viste interesse for meg, var han, sier Tonje og nikker mot Ziggy. Den kule bartenderen med oppmerksomt blikk og lange dreads som jobbet i baren ved siden av hotellet. Hun er den første til å se klisjeen. De romantiske komediene har omfavnet den: Oscarvinneren om Liverpoolhusmoren «Shirley Valentine» som møter bartenderen Costas på en gresk øy. Eller 80-tallsgodbiten «Cocktail», der Elisabeth Shue blir sjekket opp av Tom Cruise over bardisken. For å nevne noen få.

– Han brukte mer tid på å snakke med min far. Det var sikkert en del av planen hans. Tonje ler.

Ziggy, som de siste årene hadde bodd i England, og selv var på ferie i hjemlandet for å besøke familien og ta seg av familiebedriften, visste at det fantes en bedre taktikk. Etter noen dager inviterte han henne ut på middag. Hun var genuint skeptisk, alle var jo ute etter én ting, hvorfor skulle han være annerledes? Men det var noe med ham, noe uanstrengt og ekte. LES OGSÅ: Da Heidi møtte sin store kjærlighet ventet han barn med en annen

Nyforelsket, 2008. Foto: Privat
Nyforelsket, 2008. Foto: Privat Vis mer

Hva var oddsen for at det skulle ble dem? At bartenderen på Zanzibar og tv-produsenten fra Oslo skulle bli et par? For at klisjeen skulle ende som en romantisk komedie?

Faktisk ikke så dårlige som vi kanskje tror. En nyere undersøkelse utført for reisesøkermotoren Momondo viser nemlig ikke bare at mange av oss er åpne for litt romantikk utenfor landets grenser, men at ganske ofte utvikler denne ferieromansen seg til et langvarig forhold. 33 prosent av nordmennene som deltok i undersøkelsen, svarte at de var åpne for en forelskelse i ferien, og 7 prosent endte opp med å gifte seg med ferieflørten. I ferielandet Spania ender hele 18 prosent av ferieforelskelsene i ekteskap.

Det finnes altså en del av dem – ferieforelskelsene som ikke ble avsluttet ved sikkerhetskontrollen på flyplassen, men som lever den dag i dag, i beste velgående, som ble til gifte par, eller småbarnsfamilier i ulike deler av verden. Kjærlighetshistoriene som de mest realistiske av oss ikke har tro på, men som andre våger å satse alt på.

Samlivsterapeut Eva Mohn er ikke overrasket.

– Vi er i feriemodus, rett og slett, vi bærer en annen kultur i oss, slapper av og er mer mottakelig. Mens vi i egen by, særlig vinterstid, holder blikket for oss selv.

LES OGSÅ: Her finner vi kjærligheten

Skyld på speilnevronene

Dette gir en bartender eller en barkunde på en strandbar et viktig fortrinn. For hvis vi møter en aktuell partner i et annet land, der vi ikke har vinterjakke på, piggene ute eller blikket i bakken, kan en ny verden åpne seg. Rettere sagt ditt egentlige jeg.

– Vi har det som kalles speilnevroner, forklarer Mohn.

– Dette mennesket åpner et rom vi vanligvis har lukket, en verden i oss selv som gjør oss glad og sosial.

Men ifølge undersøkelsen er det ikke forpliktende kjærlighet nordmenn har i tankene, selv om romantikken når toppen i feriesesongen. Ferieforelskelsene slutter gjerne før du i det hele tatt når Tax Free-butikken på Gardermoen. I 93 prosent av tilfellene.

Ziggy satset alt på å unngå å havne i den delen av statistikken. Han tok Tonje med til sin barndomsby, Unesco-byen Stone Town, med sine trange smug, levende gater og grønne lunger. Til barer og kafeer hun aldri ville ha funnet fram til ellers. Med stor selvtillit introduserte han henne til vennene sine, som «my future wife» eller «my queen».

– De bruker så store ord. Det er ord som vi skandinaviske jenter ikke helt tror på, sier Tonje.

– Men han var jo veldig gentleman. Selv om tilnærmingen er uvant, føler du deg veldig sett og ivaretatt. Ja, som en dronning.

De neste dagene måtte de snike seg ut og inn av resorten familien hennes bodde på, der lokalbefolkningen ikke hadde adgang. Som om de var tenåringer. Alt var fremmed. Men samtidig virket det så naturlig og ukomplisert.

KJÆRLIGHETEN SEIRET: Det var ikke mange som trodde at Ziggy og Tonje skulle «få det til», men i dag, åtte år senere er, Jacob (6) et bevis på at kritikerne tok feil. – Det var tøft å være forelsket uten at noen heiet på oss, sier Tonje. Foto: Charlotte Wiig
KJÆRLIGHETEN SEIRET: Det var ikke mange som trodde at Ziggy og Tonje skulle «få det til», men i dag, åtte år senere er, Jacob (6) et bevis på at kritikerne tok feil. – Det var tøft å være forelsket uten at noen heiet på oss, sier Tonje. Foto: Charlotte Wiig Vis mer

– Det var ingen avstand der. Som det ofte er når man møter helt nye mennesker, forklarer Ziggy, som aldri var i tvil. LES OGSÅ: -Hvis du lurer på om det er den store kjærligheten, så er det som regel ikke det

Flyplass-avskjed

«Aldri i verden», sa fremdeles fornuften da Tonje sjekket inn på Zanzibar internasjonale lufthavn ti dager senere. De hadde nettopp tatt farvel utenfor hotellet. Og han hadde allerede ringt henne, før hun rakk fram til flyplassen. Hun trodde at hun ikke hadde latt seg rive med, men der på flyplassen, på vei hjem, kjøpte hun seg en swahili-engelsk ordbok.

Hun innså at de hadde fått en helt spesiell kontakt, men prøvde å ikke kjenne etter. Det var jo helt uaktuelt, hun skulle jo ikke være sammen med en som bodde så langt unna.

Zanzibar, 2012. Foto: Privat
Zanzibar, 2012. Foto: Privat Vis mer

– Det var så surrealistisk. Jeg er jo egentlig så ordentlig av meg, også. Sånn sett skulle jeg ha funnet en tysker, ikke en afrikaner. Det er «Ordnung muss sein» i mitt hode. Det stred mot alt, at jeg skulle velge ham.

Hva er risikoen? Er den høyere for at det skal skjære seg når du møter en barmann på Zanzibar enn hvis du møter en barkunde på Grünerløkka?

Ja, risikoen for at du velger feil mann er større i utlandet enn på hjemmebane, skal vi tro professor og seksualvaneforsker Bente Træen. Fordi du på ferie vektlegger andre egenskaper hos den utvalgte. Hjemme er lik sosialstatus en svært avgjørende faktor. Men på ferie blir annen kompetanse viktigere. Kompetanse som bare han kan ha, i kraft av å bo der.

Men når man kommer hjem, er det lurt å stikke fingeren i jorda, mener Træen.

– Spørsmålet er i hvilken grad vil en slik forelskelse viske ut sosiale forskjeller? Træen ramser opp utfordringer i fleng, som blant annet hva venner og familie vil mene.

Tonje tok mange slike realitetsorienteringer før hun ga etter og dro for å besøke Ziggy i England. Det skulle ta mange slike turer til England før tvilen slapp helt. Hva venninnene måtte mene, valgte hun til slutt ikke å ta hensyn til.

– Det som var virkelig rart, var å være forelsket, og så var det ingen som heiet på deg. Venner, foreldre – ingen var glad på mine vegne, forteller Tonje.

FLYTTET TIL FRANKRIKE: Anne og Basile bor nå sammen i Frankrike, og i dag jobber hun som privatlærer i Draguignan.  Foto: Jean Charasse
FLYTTET TIL FRANKRIKE: Anne og Basile bor nå sammen i Frankrike, og i dag jobber hun som privatlærer i Draguignan. Foto: Jean Charasse Vis mer

– Men det fine var at da de møtte ham, så snudde det. Nå heier alle, forteller Tonje mens sønnen Jacob (6) drar i genseren til Ziggy, han vil ha med pappa for å spille på iPaden. I dag er de samboere på Ensjø, og i klesskapet henger verken hijaber eller burkaer. I kjøleskapet finnes det riktignok ikke svinekjøtt. Men det er til å leve med. LES OGSÅ: Alle advarte William mot Maria - nå er de sammen for tredje gang

13 år senere ...

Anne Kristoffersen (41) hadde bestemt seg for å arkivere den store ferieforelskelsen i fotoalbumet fra Nice, sommeren 97. Det skulle gå 13 år før hun torde satse igjen. På samme mann.

Basile het han. De hadde møttes da hun og en venninne var på sommerferie i Nice og bodde på studenthjem. På en fest møtte hun blikket hans for første gang.

KJÆRLIGHET I FRANKRIKE: Anne og Basile i 1997. Tretten år senere skulle det bli de to. Foto: Privat
KJÆRLIGHET I FRANKRIKE: Anne og Basile i 1997. Tretten år senere skulle det bli de to. Foto: Privat Vis mer

– Han satt på senga og spilte gitar og sang klassiske vise­sanger av Gainsbourg. Det var stemmen hans, men aller mest lå det i blikket. Det føltes som vi så hverandre rett inn i sjelen.

Så startet regnskapet. Alt som dukket opp, som hun kunne legge til av positive egenskaper, for å kunne styrke egen overbevisning. Legitimere forelskelsen.

– Kjemien var der umiddelbart. Etterpå prøver du å intellektualisere det, forklarer Anne.

Alt gikk i pluss, han var ikke bare flink til å spille gitar, han var smart også, studerte fysikk og var fransk mester i Damm.

LES OGSÅ: 5 tips som sikrer deg en herlig sommerflørt

I en måned var de sammen så mye de kunne. Omgivelsene og samtalene fløt over i hverandre. En ferieforelskelse slik den skal være. Historien om Anne og Basile kunne ha stoppet her, slik ferieforelskelser ofte gjør. Hvis vi forholder oss til virkeligheten, eller til 93 prosent av tilfellene. Men av og til skjer det som skjer på filmlerretet også i virkeligheten.

Forelsket, 1997. Foto: Privat
Forelsket, 1997. Foto: Privat Vis mer

Basile husker ikke det første møtet. Det han husker best, var avskjeden.

– Jeg kan fremdeles se for meg øyeblikket da hun forsvant opp rulletrappen på flyplassen. Jeg dro hjem til hybelen min og komponerte en melodi til henne, «La petite Vikinge».

Basile kjøpte miksebord og samlet sammen seks venner for at de skulle lære seg låta, slik at han kunne få spilt den inn og sendt den til Norge.

– Jeg hørte aldri noe tilbake.

Før 13 år senere. Da står Anne igjen på flyplassen i Nice. Det var så ufarlig å sende ham en venneforespørsel på Facebook. Det var jo ingen grunn til å tolke det i noen som helst retning. Han hadde svart nesten med en gang, med en lang personlig melding. Og nå står hun her og vet at denne gangen kan møtet med Basile endre livet hennes. Men hva hadde hun å tape? Tiden i forkant hadde vært tung. Hun hadde vært igjennom en skilsmisse, år med barnløshet, invitrio-forsøk og adopsjonskø, der en adopsjon fra Sør-Afrika var nært forestående. Da separasjonen ble tatt ut, mistet de også plassen i køen. Hun hadde følt at hun hadde mistet et barn. Hva mer kunne gå galt?

– Kjemien var like sterk, etter alle disse årene, forteller Anne. De kunne nærmest begynne der de slapp.

Senere, samme år, bestemmer Anne for å satse alt på forholdet, denne gangen skulle hun følge hjertet, ikke fornuften. For mange kan det virke voldsomt å ofre det livet man har, for å satse på noe nytt og ukjent i et annet land. Anne så det ikke slik. Nice var bare en kort flytur unna. Alt lå dessuten til rette, hun var både på hus- og jobbjakt etter skilsmissen. Å flytte til Frankrike virket så lite dramatisk, det var ingen flere broer å brenne. Hun utgjør de 7 % som våget og vant.

Enveisbilletten

«Baby, you gonna miss that plane». Hvor mange ubrukte returbilletter er gått med i den samme statistikken? Selv sjekket jeg aldri inn på flight nr. KLM474 fra Mexico den 29. januar 2005. I stedet lukket jeg øynene. For fornuften. Galskap, var det nok mange som tenkte. Jeg var selv blant dem. Men aller mest tenkte jeg: «Hvorfor ikke – hva er det verste som kan skje?» 11 år etter tenker jeg at det var mitt livs villeste, men også beste og viktigste valg. Det verst tenkelige skjedde: Jeg havnet i en situasjon det var umulig å komme ut av. Vi er blitt en herlig tokulturell familie, bosatt i Norge, med alle de kulturelle utfordringer og gleder det medbringer.

Gjensynsglede, 2010. Foto: Privat
Gjensynsglede, 2010. Foto: Privat Vis mer

Om noen mente det var galskap av Anne å reise til Frankrike for å bo sammen med en mann hun egentlig ikke kjente, så sa de det ikke.

– Både venner og familie så at jeg blomstret igjen, og unte meg dette. Samtidig stolte de på meg, at jeg visste hva jeg gjorde, og ville komme hjem hvis det skar seg.

Det var en voksen og veloverveid avgjørelse. I bakhodet lå vissheten om at hverdagen ville komme, at å flytte ned og bo sammen ikke ville bli det samme som å være på ferie.

LES OGSÅ: Jeanett (28) solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

Kultursjokket

I dag jobber hun som privatlærer i Draguignan, har skapt sitt eget liv, og er godt integrert i det franske samfunnet. Men kulturforskjellene mellom Norge og Frankrike var større enn Anne var forberedt på. I tillegg til alt de aldri hadde diskutert før – fra smått til stort.

– I Frankrike er det mye følelser. Språkvalget er mer dramatisk. Stemmeleiet høyere. For meg kunne en slik scene oppleves dramatisk, men så viste det seg at neste dag kunne han ikke engang huske utbruddet.

Anne tar det ikke lenger så ille opp. Men livet med en ­søreuropeer er definitivt ikke kjedelig. Den største utfordringen for Anne var at i Sør Frankrike gjør ikke menn husarbeid.

– Det var et sjokk. Som å være tilbake i 1950-tallet. Han forventet at jeg skulle ta meg av alt, mens jeg forventet at han skulle delta, og det forsto ikke han.

Bente Træen peker på likestilling som en av de største utfordringene for par som treffes på ferie og på tvers av kulturer.

– En norsk kvinne vil gå inn i et forhold og forvente at man skal være likestilte på de fleste områder. Hun vil ta for gitt at man deler husarbeid, mens for en søreuropeisk mann er det et tema han ikke engang har reflektert over.

Det var først da Anne kom i et tokulturelt forhold, at hun ble konfrontert med disse tingene: Hva var hennes grenser, hennes verdier, hva kunne hun leve med?

Likestilling har derimot ikke vært et hett tema hjemme hos Tonje og Ziggy, selv om han kommer fra et land med svært tradisjonelle kjønnsroller. Ziggy både vasker og lager mat. Mens vennepar og parmiddager er en viktig del av den sosiale livet i Norge, er manns- og kvinnemiljøene mer segregerte på Zanzibar. Det har tidvis vært en kime til diskusjon dem imellom.

– Men det man skulle tro ville skape problemer – som likestilling og religion – har ikke vært vanskelig, forklarer Tonje. Problemene handler om slike ting alle par sliter med.

Så hva skal til for at ferieflørten ender opp som mannen i ditt liv, spør vi til slutt realisten og seksualvaneforskeren?

– Det er selvsagt store individuelle forskjeller, understreker Træen.

– Men de som vil takle et slikt forhold, er gjerne de som har masse vilje og gode evner til å samhandle. Og så må du være nysgjerrig og god på å undersøke den andre. Det er en jobb som du må gjøre veldig bevisst, og du må ha kommunikative ferdigheter for å få det til.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: