ELEVENE BLIR SOM FAMILIE: Og det beste Camilla vet er å se dem blomstre. Foto:  Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg
ELEVENE BLIR SOM FAMILIE: Og det beste Camilla vet er å se dem blomstre. Foto: Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg Vis mer

Dans

- Å påvirke livene til mennesker – det er det som virkelig betyr noe

Camilla Tellefsen lever og ånder for hip hop, og har viet livet sitt til å formidle danseglede til elevene sine.

Fredag kveld, klokka er 17.30. Mens flesteparten av oss enten stæsjer seg til fest eller tar seg til sofaen etter en lang arbeidsuke, starter hip hop-danser og -lærer Camilla Tellefsen (35) helgen sin sammen med et trettitalls kids. Nå skal det terpes på «moves» ved streetdanceskolen Subsdans, midt i Oslo sentrum.

Å trene både seg selv og andre er den måten Camilla i mange år har tilbragt fredagskveldene sine. Men hun ser ikke på det som noe offer – for dette er det som gir henne aller størst glede. Det er når hun danser hun føler seg fri.

– For meg har dansing alltid vært et friområde, et sted hvor jeg kan være meg selv, sier Camilla.

Hun forteller at hun har danset helt siden hun begynte å gå – først hjemme i stua, så på ballett, så på discojazz. Da hun var i begynnelsen av tenårene, oppdaget hun hip hop-kulturen og den tilhørende streetdancen, og forelskelsen var et faktum. Derfor brukte hun mye av konfirmasjonspengene sine på Adidas-sko, saggebukser og musikken til The Fugees, Busta Rhymes, A Tribe Called Quest og Gangstarr.

– Jeg har alltid følt meg i ett med kulturen. Til tross for at jeg er hvit, norsk, middelklasse. Det som traff meg var at dette var en arena hvor det er sterkt fokus på individualitet og fellesskap. Jeg var litt rar på barne- og ungdomsskolen, og passet ikke helt inn. Men i hip hop’en var det plass til meg, for her er aksepten og samholdet stort, samtidig som man skal være unik og utvikle sin egen greie.

Camilla er en ildsjel i det norske hip hop-miljøet, men hun har også kjent at det også kan bli for mye av det gode. Foto: Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.
Camilla er en ildsjel i det norske hip hop-miljøet, men hun har også kjent at det også kan bli for mye av det gode. Foto: Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg. Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg er drittlei av at folk sitter og glaner ned i mobilen!

Frieste øyeblikk

Originalitet er også det Camilla legger vekt på i sitt arbeid som lærer.

– Når jeg underviser sier jeg at jeg ikke er interessert i tjue kopier av meg. Kidsa skal være seg selv. Noe av det beste og mest inspirerende jeg opplever, er når jeg ser elevene mine blomstre og utfolde seg. Jeg vet jo at mange av de jeg underviser har ting de sliter med, og jeg ser at når de danser, så er det deres frieste øyeblikk. Det er utrolig vakkert.

Camilla drar fram prosjektet Art Bridge, som hun bidro til for litt siden. Her ble dans, musikk og foto brukt som en del av inkluderingsprosessen for unge mennesker som er nye i Norge.

– Det var så givende å se hvordan kreativitet, dans og bevegelse i trygge rammer kan bygge selvtillit og knytte bånd. I løpet av noen uker utviklet ungdommene seg fra å være anspente, usikre og passive til å våge å stå på en scene og danse foran andre, sier hun.

– Å få være med på å påvirke livene til mennesker på den måten – det er det som virkelig betyr noe. Det er mye større enn meg selv.

LES OGSÅ: Annette (37) startet egen bedrift: - Jeg tror mange kvinner frykter usikkerheten

Dans som livbøye

– Jeg pleier å si at dansen er en livbøye. Noe urokkelig man har inni seg når kjipe ting skjer, sier Camilla.

At dansen kan fungere på denne måten er noe hun stadig vekk ser i sine elever, og ikke minst er det noe hun har kjent på selv. Og det er dette som gjør at hun elsker hip hop’en. Det er dette som har drevet henne til å bruke de siste tjue årene av sitt liv på å danse og inspirere folk rundt seg til å danse.

Utover at hun har startet danseskolen Subsdans sammen med partneren Mathias Jin Budtz – hvor hundrevis av aspirerende dansere har vært innom i løpet av årene, har hun også vært en av initiativtakerne til Soul Sessions Oslo – en organisasjon som jobber for å fremme hip hop-kulturen i Norge, hun har vært med på å etablere og er utøvende danser i kompaniet Deep Down Dopeizm – som hun har turnert Europa rundt med, hun er primus motor bak streetdancefestivalen Urban Moves, og hun bidro til å få en hel verden til å begynne å flashmobbe ved å være en av de som stod bak Madcons Glow-stunt under Melodi Grand Prix-finalen i 2010.

Camilla er det man trygt kan kalle for en ildsjel, som lever og ånder for dansen. Men selv om hun elsker det hun gjør, har hun også opplevd at det koster – at hun har gitt så mye av seg selv at det ikke er mer igjen.

– Jeg elsker jobben min, men det betyr også at jeg jobber meg i senk, sier hun.

Camilla føler seg aldri så fri som når hun danser. 

 Foto: Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.
Camilla føler seg aldri så fri som når hun danser. Foto: Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg. Vis mer

LES OGSÅ: Silje Larsen Borgan: - Grunnen til at jeg er så avslappet er at jeg har troen på at jeg selv er flink

Kroppen sa stopp

Camilla forteller at hun mange ganger har tenkt at hun ikke orker mer. At arbeidsoppgavene har blitt litt for mange og litt for tette. At hun har brukt litt for mye energi på andre og litt for lite energi på seg selv.

– Jeg brenner for det jeg gjør, og engasjementet jeg har for miljøet og kulturen er så givende og viktig for meg at jeg bare har kjørt på, sier hun, og forteller om ganger hvor hun har vært så syk at hun nesten ikke har klart å stå, men likevel har fortsatt med turneer og undervisning.

– Jeg liker ikke å gi opp – og har lenge tenkt at det er en svakhet. Hvis andre sier at de vil gi opp, så er jeg den første som sier NEI! Jeg har sterk tro på det å jobbe hardt for å nå et mål. Men jeg la kanskje litt for mye i det tidligere, sier hun.

– Det jeg etter hvert skjønte var at det hjelper ikke hvor mye du får til så lenge du ikke har det bra inni deg.

I fjor vår opplevde nemlig Camilla at kroppen hennes rett og slett sa stopp.

– Det hadde i en lang periode ballet på seg med en enorm arbeidsmengde, mye sosialt og lite penger. Til slutt var ingenting gøy lenger, forteller hun.

– Det var tomt og mørkt inni meg – jeg følte meg ulykkelig, og det var ikke mer å gi. Jeg klarte heller ikke ta det inn da folk forsøkte å gi tilbake til meg. Til slutt sa en venninne: «Du er utbrent». Og jeg skjønte ikke hvor sliten jeg var før jeg stoppet opp.

Egen skyld

I fire måneder måtte Camilla ta en time out.

– Noe av det første jeg gjorde da jeg ble sykemeldt var å dra til Sri Lanka, på en yogaferie, sier Camilla.

Hun forteller at hun i løpet av ferien fikk begynt med å bygge seg opp igjen. Hun fikk kjent på hva som gir påfyll, og hvor viktig det er å prioritere det. Hun skjønte også verdien av å ta det med ro, delegere og faktisk si ifra når det er for mye. 

– Den største åpenbaringen i denne perioden var at dette er min egen skyld! Jeg har alltid sagt at det går bra at jeg jobber mye. Og da blir det sånn, sier hun.

– Så det jeg har skjønt nå, er at jeg må sette grenser for mitt eget liv.@

LES OGSÅ: Forfatter og journalist Namra Saleem sa opp jobben i NRK for å lære unge å bruke stemmen sin

Danset med Justin Bieber

Camilla forteller at hun fortsatt er inne i en prosess, og at hun stadig må gå gjennom nye runder for å minne seg selv på at hun må prioritere seg selv først. At hun må sette av tid til å ta det med ro. At hun ikke må ha dårlig samvittighet for at hun velger å se på Netflix fremfor å jobbe. At hun ikke kan la ambisjonene gå på kompromiss med henne selv.

For ambisjonene, de er der fortsatt.

– Jeg vil fortsette å bygge et energisk og levende hip hop-miljø, sier Camilla.

– Men jeg må bare kanskje heller bruke energien på fire prosjekter i stedet for å forsøke å strekke den over ti. Og så må jeg prioritere det som gir meg påfyll.

Når det kommer til hva som gir henne påfyll, så er noe av det viktigste, som allerede nevnt, det å se de hun underviser blomstre. Sånn sett fikk hun kanskje den beste gaven da hun kom tilbake etter å ha vært sykemeldt i fjor høst.

Da fikk hun se at seks av hennes elever var blitt plukket ut av over tusen søkere til å være blant de åtte som skulle danse med Justin Bieber i Telenor Arena.

– Det var et helt spesielt øyeblikk. For det første sier det noe om det arbeidet vi gjør med kidsa når de helt tilfeldig ble vurdert til å være seks av de beste danserne. De som valgte dem ut visste jo ikke at de kom fra samme danseskole – de vurderte dem utelukkende på bakgrunn av ferdigheter, sier Camilla.

– Men enda viktigere – det å se at de har blitt så selvstendige og selvsikre dansere, som tør å stå på en scene foran 18 000 mennesker…! Vi grein og grein da de løp ut på scenen.

Det er derfor hun fortsetter å gi av seg selv og fredagskveldene sine – fordi hun får så mye igjen.

– Drømmen min er at jeg en dag kan lene meg tilbake og se at ting fortsetter uten meg. At jeg har lagt ned en grunnmur og gitt de rundt meg verktøy, slik at de kan bygge videre, sier hun, og legger leende til:

– Og det tror jeg kommer til å skje. Bare her om dagen var det en av kidsa som sa: «Når jeg blir stor, skal jeg drive Subsdans!»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: