Manny er en sindig mammut som får tiden til å gå omgitt av smeltende is sammen med det smått enervernde dovendyret Sid, den tilbakelente sabeltanntigeren Diego og den uheldige, forhistoriske ekornrotta ved navn Scrat. Sistnevntes besatte jakt på en nøtt er akkurat like underholdende og nervepirrende nå som i forrige runde.
I begynnelsen er alt - som det gjerne er - ren og skjær idyll. Dyreungene plasker og leker seg i det smeltende landskapet, og våre pelskledde venner er i grunnen såre fornøyd med at temperaturen har økt i deres tidligere så iskalde verden. Men idyllen kan selvfølgelig ikke vare: Snart trues dyrene av en gigantbølge som kommer til å skylle over dalen når isbreene gir etter. I samlet flokk legger de ut på reisen som skal føre dem i trygghet der hvor isen fortsatt rår.
Underveis støter de på hindringer og skumle utfordringer - og mon tro om ikke Manny finner kjærligheten når en søt mammut ved navn Ellie dukker opp? Et skjær i sjøen er at Ellie har forholdsvise store identitetsproblemer - etter å ha vokst opp med pungrottene Crash og Eddie tror Ellie fullt og fast at også hun tilhører pungrottefamilien...
Istid 2 er hakket svakere enn sin forgjenger, men absolutt en frydefull film for lekne filmgjengere i alle aldre. Humoren er godlynt og original, og tidvis svartere enn de minste får med seg. Dovendyret Sid er utmerket dubbet av en surklende Dagfinn Lyngbø, mens Otto Jespersen og Sven Nordin gir stemme til henholdsvis Manny og Diego. Linn Skåber gjør mammuten Ellie søt og rar, mens Jan Gunnar Røise og Espen Sandvik er glimrende som pungrottene som går Jackass-gutta en høy gang.
Til undertegnedes store glede har nøttefanatikeren Scrat fått enda mer plass i denne omgang. Hans jakt på nøtta er et sisyfos-arbeid uten like, og krumspringene han kaster seg ut i for å nå målet, er spennende og lattervekkende.
Istid 2 er en finfin familiefilm som underholder på flere nivåer. Morsomme gags, fantastiske bilder og noen akkurat passe skumle scener bør sende istid-gjengen rett til kinotoppen i påsken.
